Elio Carniel (født 7. juni 1923 i Wiener Neustadt, død 3. juni 1991 i Katzelsdorf) var en østerriksk-italiensk filmfotograf.

Elio Carniel
Født7. juni 1923Rediger på Wikidata
Wiener Neustadt[1]
Død3. juni 1991[2][3]Rediger på Wikidata (67 år)
Katzelsdorf
BeskjeftigelseFilmfotograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetØsterrike

Liv og virke rediger

Carniel begynte i 1942 som frivillig ved Wien-Film og ble mot slutten av krigen kameraassistent for Richard Angst (for eksempel i Ulli und Marei fra 1944). Som italiensk statsborger var han på denne tiden fritatt fra militærtjeneste. Fra 1945 arbeidet han med amerikanske filmaviser før han fra 1948 begynte å arbeide med kulturdokumentariske kortfilmer.

I 1951 fikk han sin debut som sjeffotograf innen spillefilm. Med unntak av Helmut Käutners internasjonalt anerkjente partisandrama Die letzte Brücke, begrenset Carniels arbeide seg til å gjelde lette underholdningsfilmer som Familie Schimek, Eva küßt nur Direktoren, Immer die Radfahrer, Mariandl og Waldrausch.

Fra 1963 arbeidet Carniel hovedsakelig med fjernsyn. Han fotograferte blant annet flere fremragende produksjoner av regissør Michael Kehlmann, deriblant Joseph Roth-filmatiseringen Radetzkymarsch, Hiob og Flucht ohne Ende samt Heldenfrühling som ble hans siste arbeide.

Fra tidlig på 1970-tallet foreleste han ved Wiener Hochschule für Film og Darstellende Kunst. I denne stillingen underviste han i fotografi, men fortsatte sitt praktiske arbeid. I 1976 var han med på grunnleggingen av Verband österreichischer Kameraleute og ble første formann der.

Elio Carniel var i tillegg fotograf ved de to kontroversielle adapsjonene Und ewig singen die Wälder og Das Erbe von Björndal av Trygve Gulbranssens Bjørndaltrilogi.

Filmografi rediger

  • 1948: Wien baut auf (dokumentarisk kortfilm)
  • 1950: Stadt am Morgen (dokumentarisk kortfilm)
  • 1951: St. Stephan (dokumentarisk kortfilm)
  • 1951: Hier ist der Weg (dokumentarisk kortfilm)
  • 1951: Wienerinnen im Schatten der Großstadt (Wienerinnen)
  • 1952: Symphonie Wien (dokumentarisk kortfilm)
  • 1952: Alles über Peter (dokumentarisk kortfilm)
  • 1952: Tingeltangel (Praterherzen)
  • 1952: Lavendel – eine ganz unmoralische Geschichte (Lavendel)
  • 1953: Fiakermilli - Liebling von Wien (Die Fiakermilli)
  • 1953: Die Todesarena
  • 1953: Die letzte Brücke
  • 1954: Die junge Stadt (dokumentarisk kortfilm)
  • 1954: Omaru – eine afrikanische Liebesgeschichte (dokumentarisk kortfilm)
  • 1955: Sonnenschein und Wolkenbruch
  • 1956: Wilhelm Tell
  • 1956: Das Hirtenlied vom Kaisertal
  • 1957: Familie Schimek
  • 1957: Einen Jux will er sich machen
  • 1957: Messestadt Wien (dokumentarisk kortfilm)
  • 1957: Österreich (dokumentarisk kortfilm)
  • 1957: Eva küßt nur Direktoren
  • 1957: Auch Männer sind keine Engel (Wiener Luft)
  • 1958: Man ist nur zweimal jung
  • 1958: Immer die Radfahrer

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID c78423d204c74e1dad7392adb9776421, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger