Elefantfører, elefantdriver eller mahoot som de fleste kaller slike personer, er en yrkestittel som har eksistert i Asia gjennom århundrer. I tidligere tider ga det stor satus å være mahoot, men i de siste tiårene har behovet for slike tjenester vært sterkt synkende. Mange mahooter har derfor måttet finne seg annet arbeid for å brødfø familien.

Mahooter på jobb
Mahooter klare for safari
Mahoot som vanner elefanter

Ordet mahoot stammer fra ordene mahaut og mahavathindi, som begge stammer fra ordet mahamatra (sanskrit), og betyr den med store mål (som i fysisk stor). I Myanmar/Burma) kaller man denne profesjonen for oozie, mens man sier kao-chang i Thailand.

Mahootene er drivere, røktere og dressører av elefanter. Yrket har tradisjonelt gått i arv fra far til sønn, og opplæringen til mahoot har begynt alt på guttestadiet. Det viktigste arbeidsredskapet mahooter har er en stav med brodd som kalles anlius eller ankusha . Mahootene bruker staven til å signalisere kommandoer til elefantene, gjennom å prikke brodden på baksiden av elefantens hode (fra øre til øre).

Mahootene kan sies å være fortidens tungtransportsjåfører. Deres viktigste oppgaver har vært å fange inn unge elefantkalver, trene og dressere dem til å utføre bestemte handlinger på kommando, føre og kontrollere dem på jobb, og stelle og pleie dem etter utført tjeneste. Å være mahoot er derfor en heldagsbeesskjeftigelse. Profesjonen har hatt enorm betydning i deler av Asia, spesielt i Sør-Asia og Sørøst-Asia.

Mahootene har tradisjonelt utnyttet elefantenes enorme styrke og framkommelighet til å utføre handlinger det ellers ikke ville vært mulig å gjennomføre, selv ikke med kraftige motoriserte kjøretøy. Deres tjenester har vært spesielt viktige for tømmerindustrien i Asia, men også for en rekke andre næringer. De har utført oppdrag for såvel kongelige som vanlige folk, herunder også jakt på eksotiske, ville dyr (eksempelvis tiger) og mye annet. I dag omfatter mahootenes tjenester også safarioppdrag for turistnæringen.

Elefanten kan komme fram der motorisert ferdsel er umulig eller svært vanskelig. Elefantens enorme styrke setter dem i stand til å løfte tungt eller dra tunge lass, eksempelvis lunne tømmer i vanskelig terreng. Dyret bruker snabelen og støttennene når det løfter. Styrt av mahooter kan de også samarbeide om å løfte spesielt tunge gjenstander, for eksempel store stokker av edeltre som teak og lignende.

Se også rediger