Eiliv Jonsson
Eiliv Jonsson (død 1512 eller 1513) var biskop av Stavanger og medlem av riksrådet fra ca 1481 til sin død.
| Eiliv Jonsson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. århundre | ||
| Død | 1512[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kannik, katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie rediger
Det er ulike oppfatninger av Eilf Jonsons familie, og det er ikke ført bevis for oppfatningene.[2]
- Andreas Faye[3] skrev at biskop Eilif Jonson var sønn til Jon Amundson på Evje og Margrete Torgautsdatter.
- Oluf Kolsrud[4] skrev at Eilif Jonson var søstersønn til Alf Torgardson, som var biskop i Stavanger.
- Tore Vigerust[5] skrev at biskop Eilif Jonson var sønn til Jon Eilifson på Evje (nevnt 1436-1471) og Margrete Torgautsdatter av ”Fåle”-slekten (nevnt i 1478). Farfaren var Eiliv Torgautson på Evje (nevnt 1388-1422) og Gunhild Sigurdsdatter (Bolt). Oldefaren var Torgaut Jonson (nevnt 1350-1373) og tippoldefaren Jon Smør (nevnt 1320-1350).
Omkring 1508 ble det i Oslo[6] satt opp et testament. Det er sterkt ødelagt. Utgiverne av Diplomatarium Norvegicum mente likevel at det kunne være testamentet til Eilif Jonson. Ludvig Daae[7] og Anton Brøgger[8] avviste imidlertid at det kunne være rett. Ingen av de personene en skulle forvente å finne i testamentet stemmer med det vi ellers vet om slekten til Eilif Jonson.
Geografisk plassering rediger
Vi vet ikke hvor Eilif ble født, men trolig er han fra Evje i Rygge, eller ikke langt derfra. 15.juli 1512 i Stavanger[9] ga biskop Eilif (Jonson) Jon Eilifson og hans hustru Sigrid Endridsdatter og deres ekte barn sitt arvegods. Det var hele Evje og Evje gods i Rygge, med unntak av Rodestad i Råde. Trolig er det noe han har arvet. Det trenger likevel ikke bety at han noengang har bodd der.
Fram til Eilif ble biskop rediger
25.mai 1458[10] ble ”Elavus Johannis” innrullert ved Universitetet i Rostock.[11] Det var trolig Eilif Jonson. Det har vært gjettet på han da var omkring 18-25 år gammel, som kan gi et fødselsår mellom 1433 og 1440.
I 1475[12] er Eilif Jonson omtalt som mester Eilif. Han hadde da tatt magistergraden, ikke usannsynlig i Rostock.
I perioden 1471[13] til 1480 eller 1481[14] var Eilif Jonson kannik på Hamar. Han var også sokneprest i Hov på Toten i 1470-årene.[15]
Biskop og riksråd rediger
Vi vet ikke når Eilif Jonson ble utnevnt til biskop. Samtidig som han ble biskop ble han automatisk medlem av riksrådet. 27.oktober 1478 i Stavanger[16] skrev biskop Alf Torgardson sitt testamente. Det er siste gang han omtales. Vi møter Eilif Jonson som riksråd første gang i 1481,[17] som også er et tegn på at han da var biskop. Han omtales som biskop første gang i 1483.[18] Han har blitt biskop tidligst i 1478 og senest i 1481.
9.mai 1513 i Vatikanet[19] utnevnte pave Leo X, Hoskuld Hoskuldsson til ny biskop av Stavanger. Eilif Jonson må en da tro er død mellom 15.juli 1512[20] og 9.mai 1513.
Sønnen Jon Eilifson rediger
Han hadde en uekte sønn, Jon Eilivsson[21], som senere ble henrettet av høvedsmannen på Bergenhus.
Referanser rediger
- ^ katolsk hierarki ID jonssone[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599 – jamfør http://www.kvitrud.no/Huseiere.htm.
- ^ Faye Andreas: Christiansands stifts bispe- og stiftshistorie, Christiania, 1867, side 104.
- ^ Kolsrud Oluf: Stavanger bispestol, i Stavanger 1125-1425-1925, Stavanger, 1925, side 59.
- ^ Vigerust Tore Hermundsson: De Benkestokkers historie ca 1350-1550. I boka Benkestokk-seminaret 14.-15.8.1999 Meløy, Oslo, 1999a, side 26.
- ^ DN VI nr 649
- ^ Daae Ludvig: Om Stavanger stift i Middelalderen, Historisk tidsskrift, bind 3V, 1899, side 260
- ^ Brøgger A W: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915, side 229.
- ^ DN I nr 1035
- ^ Lange Chr: Matrikel over norske Studerende ved Rostocks Universitet, 1419-1690, Norske Samlinger, bind I, Christiania, 1852, side 77.
- ^ Se immatrikulering av Eiliv Jonsson i Rostocker Matrikelportal
- ^ Danske Rigsarkiv, HSS1, Langebæk, boks XIV, B12.
- ^ DN I nr 895
- ^ Munthe Gerhard: Tvende Aktstykker til Norges Statsret under den Calmarske Union, mlinger til det norske folks språk og historie, bind IV, Kristiania, 1836 , side 608.
- ^ Kolsrud, 1925, side 60.
- ^ DN IV nr 987.
- ^ Vi møter Eilif Jonson som riksråd: 25.august 1481 i Bergen (DN V nr 9l5), i juli og august 1482 (Faye, 1867, side 104) og 25.juli 1489 i København (DN II nr 955) og i 1498 i København (Faye, 1867, side 106).
- ^ 8.4.1483 i Lødebek (DN IV nr 994) falt det dom mellom biskop Eilif og domkapitlet om Lødebek med kvernhus i Vår Frues sokn. Det ble tildømt biskopen. 31.juli 1486 i Bergen (DN I nr 951) forlikte erkebiskop Gaute seg med folkene på Agder, som ved to ombudsmenn hadde klaget over geistligheten. Biskop Eilif signerer brevet.
- ^ DN XVII nr 808
- ^ 15.7.1512 Stavanger (DN I nr 1035) ga biskop Eilif (Jonson) Jon Eilifson og hans hustru Sigrid Endridsdatter og deres ekte barn sitt arvegods.
- ^ I Diplomatarium Norvegicum bind 1 brev 1035 står det: «Biskop Eilif (Jonssön) af Stavanger skjenker Jon Eilifssön, dennes Hustru Sigrid Endridsdatter og deres ægte Börn sit Arvegods hele Evje i Ryggiof Sogn i Borgesyssel, undtagen de 2 Gaarde Rodestad, som Stavanger domkirke skal have, indtil de for Jon udlagte 300 danske Mark ere betalte af Landskylden. Tillige erkjender han Jon Eilifssöns ægte Börn for sine nærmeste Arvinger» (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1036&s=n&str=). Mer om samme sak kan man lese i Diplomatarium Norvegicum bind 1 brev 1043 (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1044&s=n&str=) hvor kong Christian II idømmer «Jon Eilifssön, uægte Sön af Biskop Eilif Jonssön i Stavanger» halve gården Evje i Rygge og bind 1 brev 1075 (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1076&s=n&str=).
| Forgjenger: Alv Torgardsson |
Biskop i Stavanger: Eilif Jonsson |
Etterfølger: Hoskuld Hoskuldsson |