Eiksundtunnelen er en undersjøisk veitunnel som forbinder Hareidlandet med fastlandet i Møre og Romsdal. Tunnelen går fra øya Eika i Ulstein, under Yksnøya, Vartdalsfjorden og Lidaveten til Sørheim på Berkneshalvøya i Ørsta kommune. Tunnelen er 7 765 meter lang. Den er den nest dypeste vegtunnelen i verden og Norges fjerde lengste undersjøiske veitunnel. Ryfylketunnelen, ferdigstilt i 2019, tok over som den lengste og dypeste undersjøiske veitunnelen i verden. Eiksundtunnelen var verdens dypeste undersjøisk veitunnel før det.

Eiksundtunnelen
Åpningen av Eiksundtunnelen.

StedØrsta, Ulstein kommune, Volda kommune
StrekningFylkesvei 653
Åpnet23. februar 2008
Lengde7 765 meter
Høydemeter287 muh.
Største stigning9,6 / 7,6 %
Bredde10 meter
Trafikk3 382 (2023)[1]
Kart
Eiksundtunnelen
62°13′07″N 5°54′40″Ø

Fastlandsforbindelse til fire kommuner rediger

Eiksundtunnelen er en del av Eiksundsambandet, som gir kommunene Hareid, Ulstein, Sande og Herøy fastlandsforbindelse. Med en dybde på 287 meter var Eiksundtunnelen verdens dypeste veitunnel. Arbeidet med tunnelen begynte sommeren 2004. Eiksundsambandet åpnet 23. februar 2008 og er en del av fylkesvei 653.

Største stigning i tunnelen er 9,6 % opp mot Eika. Stigningen opp mot Berkneshalvøya er 7,6 %.

Tunnelen var bompengebelagt til sommeren 2014. Ordinær takst for personbiler var NOK 76, men den 14. juni 2014 ble bompengeordningen fjernet, og all ferdsel er nå avgiftsfri. Dette ble markert ved et arrangement der samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var til stede.

I samband med ferjefri E39 så planlegges en flytende bru over Sulafjorden.[2] Dessuten planlegges enten en ny bru over Vartdalsfjorden eller å bruke Eiksundtunnelen.[2]

Debatt om samfunnsøkonomisk lønnsomhet rediger

De totale investeringskostnadene for Eiksundsambandet kom på knapt én milliard NOK, ifølge Statens vegvesens offisielle beregninger.

I debatten om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av bro- og tunnelsamband har Eiksundtunnelen blitt trukket fram som et eksempel på et prosjekt som ikke er lønnsomt ut fra et rent samfunnsøkonomisk regnestykke. Til Dagens Næringsliv uttalte forskningsleder Gisle Solvoll ved Handelshøgskolen i Bodø følgende:

«Hvis du for eksempel ser på Eiksundtunnelen i Møre og Romsdal så viser regnestykket at en for investerings- og driftskostnadene knyttet til tunnelen, kunne gitt brukerne gratis fergetransport i all fremtid og i tillegg servert dem en tre retters middag på hver tur, og allikevel hatt penger til overs.»[3]

Resultatet ble derimot ett annet, med høy vekst i ÅDT etter åpning og stor vekst i årene etter konkluderer evalueringsrapporten fra 2014 med positiv netto nytte.[4]

Dødsulykke juni 2009 rediger

Den 28. juni 2009 skjedde den første dødsulykken i tunnelen. To kjøretøy var involvert i ulykken, og fem mennesker mistet livet. Ifølge politiet er høy fart på den ene bilen den sannsynlige årsaken til ulykken.[5]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Trafikkdata - Fv653 Eiksundtunnelen». Statens vegvesen. 
  2. ^ a b E39 Sulafjorden, fjordkryssing
  3. ^ «Kunne fått gratis ferge, treretters middag og vin», fra Dagens Næringsliv, 9. juni 2009
  4. ^ Ulstein, Heidi; Gulbrandsen, Magnus U.; Wifstad, Kristina; Holmen, Rasmus B.; Grünfeld, Leo (1. februar 2014). «Etterevaluering av Rv 653 Eiksundsambandet» (PDF). MENON-PUBLIKASJON. Menon Business Economics. 4. Arkivert fra originalen (PDF) 25. februar 2019. Besøkt 25. februar 2019. 
  5. ^ «Mener ulykkesbilen kan ha hatt 150–200 km/t», fra Aftenposten, 30. juni 2009

Eksterne lenker rediger