Egypteren Sinuhe

Egypteren Sinuhe (originaltittel: Sinuhe egyptiläinen) er en historisk roman skrevet av Mika Waltari. Den ble først utgitt på finsk i 1945, og ble oversatt til norsk i 1948. I 1954 kom Hollywood-filmen Egypteren Sinuhe, med Edmund Purdom, Jean Simmons, Victor Mature, Gene Tierney og Michael Wilding i hovedrollene.

Egypteren Sinuhe
orig. Sinuhe egyptiläinen
Forfatter(e)		Mika Waltari
Språk		Finsk
Sjanger		Historisk roman
Utgitt		1945
Originalutgave		1945
Norsk utgave		1948
Forlag		H. Aschehoug & Co. (Norge)
Illustratør(er)		Björn Landström
Oversetter(e)		Peter Bendow
Sider		649 (norsk)
OCLC		49531238
ISBN 978-1-55652-441-7

Egypteren Sinuhe er den første og mest suksessfulle av Waltaris historiske romaner. Handlingen foregår i oldtidens Egypt, særlig i regjeringstiden til farao Akhnaton i det 18. dynasti. Det er blitt hevdet at Akhnaton var verdens første monoteistiske hersker.

Hovedpersonen i romanen er den fiktive personen Sinuhe, legen til de kongelige, som forteller historien i eksil etter Akhenaton fall og død. I tillegg til hendelsene i Egypt, blir Sinuhes reiser i det da egyptisk dominerte Syria (Levanten), i Mitanni, Babylon, minoiske Kreta, og blant hettittene beskrevet i romanen.

Romanens hovedperson er oppkalt etter en person i Sinuhes fortelling, en litterær tekst fra oldtidens Egypt. Den opprinnelige historien er eldre enn Akhnaton, og kan spores tilbake til det 12. dynasti.

Utdypende handling

Sinuhe forteller, etter å ha levd i tvungen eksil ved kysten av Rødehavet, om hendelsene i livet hans. Tonen hans uttrykker kynisme, bitterhet og skuffelse. Han påstår at mennesker ofte er sjofle og aldri kommer til å forandre seg, og at han skriver ned historien sin alene av terapeutiske årsaker - og for å ha noe å gjøre i det røffe og øde ørken-landskapet. Sinuhe begynte livet som et hittebarn oppdaget i en sivbåt på Nilen, og vokser opp i den fattige delen av Theben. Hans adoptiv-far Senmut arbeider som doktor, og Sinuhe bestemmer seg for å følge i farens fotspor. Som assistent for sin adoptiv-far, får Sinuhe besøke det kongelige hoffet til den døende Amenhotep III. Her møtes Sinuhe, den unge kronprinsen Akhenaten og Horemheb for aller første gang.

Sinuhe er godt utdannet og etablerer en klinikk, og skaffer seg wn slu og veltalende slave Kaptah - som kommer til å være hans følgesvenn og nære venn gjennom resten av livet. En dag blir han kjent med den nydelige kvinnen Nefernefernefer, og blir forhekset av henne. Nefernefernefer får Sinuhe til å gi henne alt han eier, til og med adoptiv-foreldrenes hus og grav. Men når kvinnen har innsett at Sinuhe har gått helt tom for eiendeler, blir hun kvitt ham. Skamfull og vanæret sørger Sinuhe for at adoptiv-foreldrene hans blir balsamert, og begraver dem i Kongenes dal. Deretter bestemmer han seg for å reise i eksil sammen med Kaptah til Levanten, som var under egyptisk styre på denne tiden. I Syria gir hans medisinske ferdigheter ham både rikdom og berømmelse. Under en egyptisk militær-operasjon i Syria møter han Horemheb igjen. Sinuhe, i selskap med Kaptah, reiser deretter til Babylon hvor han engasjerer seg i vitenskap og sosialiserer seg med byens lærde. En dag blir han tilkalt til den syke kongen Burraburiash, som han klarer å kurere.

En ung kvinne ved navn Minea fra Kreta, har nylig blitt ervervet til kongens harem mot hennes vilje. Sinuhe blir forelsket i henne, og smugler både Minea og Kaptah fra palasset. De flykter sammen til nabo-landet Mitanni. Derfra fortsetter de til Anatolia, og det raskt voksende hettittiske imperiet. Sinuhe og hans følgesvenner liker ikke militarismen og den tøffe rettsstaten som kjennetegner hetittenes rike. De bestemmer seg for å forlate Anatolia og seile videre til Kreta, Mineas hjemland. Minea har vokst opp med oppdraget om å ofre seg selv som jomfru til den lokale okse-guden, som bor i en fjellhule ved havet. Sinuhe er forferdet over dette, og frykter at han aldri kommer til å se henne igjen.

Om kvelden før Minea skal gå inn i hulen, gifter de seg uoffisielt med hverandre. En stund etter at Minea har blitt eskortert inn i fjellet, går Sinuhe inn i hulen på jakt etter henne. Han finner Mineas døde kropp og restene av den kretiske guden (beskrevet som en tyrehodet sjøslange) og innser at hun er blitt drept av gudens yppersteprest Minotaurus for å hindre henne i å komme tilbake - og fortelle resten av verden at guden deres er død. Sinuhe mister vettet av sorg, men Kaptah lykkes til slutt med å roe ham ned og overbevise ham om at det er best å reise videre. De returnerer deretter til Syria, hvor Sinuhe vender tilbake til sitt medisinske yrke.

En dag bestemmer Sinuhe seg for å returnere til Egypt. Han seiler til Theben, og åpner en klinikk for de fattige i samme nabolag som han vokste opp i. Han blir ikke rik på dette, blir drevet av ideologiske motiver i stedet. Slaven hans Kaptah begynner som forretningsmann og kjøper en pub kalt Crocodile's Tail. Der møter Sinuhe en kvinne som heter Merit, og hun blir Sinuhes nye livspartner. I Egypt har en ny konge, Akhenaten, begynt å formidle en monoteistisk lære, sentrert rundt solguden Aten. Ifølge Akhenatens lære er alle mennesker like, og i den nye verdensordenen vil det ikke lenger være slaver eller herrer.

Men enkelte aspekter ved Akhenaten viser seg å være upopulære: hans pasifisme, blant Horemheb og andre som er opptatt av trusselen om syrisk og hettittisk invasjon. Hans forsøk på å omfordele eiendom til de fattige, og hans tilbedelse av Aten blant annet gjennom ekskludering av de tidligere gudene og dens presteskap. Sinuhe blir tiltrukket av læren som den nye kongen forkynner, og slutter seg til Akhenatens domstol. Etter en spesielt voldelig offentlig hendelse, forlater Akhenaten, lei av motstand, Theben. Han reiser sammen med Sinuhe til midt-Egypt hvor en ny hovedstad, Akhetaten, dedikert til Aten, blir bygget. Konfliktene mellom Amon og Aten fortsetter imidlertid, og det hele utvikler seg til en borgerkrig. Atens rike på jorden begynner å falle. Hoff-mennene, den ene etter den andre, forlater Akhenaten til fordel for Amon og Theben. Det siste slaget finner også sted i Theben. Under alt kaoset blir Merit og sønnen Tot drept, sistnevnte skulle vise seg å være Sinuhes avkom.

Når nederlaget har blitt en realitet, dør Akhenaten etter å ha drukket en kopp gift blandet av den forbitrede Sinuhe. Dronning Nefertitis far, Ay, inntar tronen. Men Sinuhe har innsett at han selv er av kongelig blod og er nødt til å være sønn av Amenhotep III - og dermed stå nærmere tronen. Med Akhenaten ute av veien, samler Horemheb en hær og begynner en fullskala krig mot det hettittiske riket – Egypts største rival på dette tidspunktet. Både Sinuhe og Kaptah deltar under dette slaget. En fredsavtale blir til slutt anerkjent, og kong Aziru og hans kongefamilie blir tatt til fange og henrettet i all offentlighet.

Sinuhe lykkes senere med Horemhebs og Ays oppdrag, om å myrde den hettittiske prinsen Shubattu. Men Sinuhe reiser tilbake til Theben, stadig mer bitter og desillusjonert etter alt han har oppelvd. En gang iblant får Sinuhe besøk av sin tidligere tjener Kaptah, som har blitt rikere og rikere. Sinuhe begynner å kritisere det nye regimet, ledet av hans tidligere venn Horemheb, og som en straff for dette blir Sinuhe forvist til Rødehavskysten.