Egtvedpiken

Egtvedpiken (ca. 1360 f. Kr.) var en ung pike som ble gravlagt i dagens Egtved, sørvest for Vejle i Danmark. Funnet er et av de best bevarte bronsealderfunn i Norden. Graven ble oppdaget i 1921 etter å ha ligget urørt i rundt 3 300 år.

Den rekonstruerete gravhaugen.

Egtvedpikens grav

Egtvedpiken var mellom 16 og 18 år da hun ble lagt i en gravhaug som var ca. 30 meter i diameter og fire meter høy. Grunnvannet trakk ganske raskt etter begravelsen opp i gravhaugen, noe som var fordelaktig for bevaringen. Jernforbindelser i jorden ble vasket ut og kapslet inn graven, noe som bidro til de gunstige bevaringsforholdene. Etterlatenskapene, blant annet pikens klesdrakt, var meget godt bevart. Hun har vært slank, ca. 160 cm høy, hadde kort, blondt hår og velpleide negler. Hun var blitt svøpt inn i et kuskinn, dekket av et ullteppe og lagt i en trekiste. Kisten var en to meter lang eikestamme som var delt og uthult. I en skål av bjørkenever hadde hun fått med seg en gjæret fruktdrikk som besto av hvete, tyttebær eller tranebær, frømel av lind og kjertelhår av pors. Drikken ble forsøkt kopiert i 1938, og ble hevdet å smake «ganske storartet».

Hun var gravlagt i en kortermet bluse av vevet ulltråd. Midjen var bar, og hun bar et kort skjørt bestående av løse snorer og vevet belte. Foran på beltet var såkalt tutulus, en stor, rundbronseplate med spiralmønster og pigg i sentrum. En kam av horn var også festet i beltet. På begge armene hadde hun ringer, og en enkelt liten ring i det ene øret. Føttene var viklet inn i tøyremser.

Ved hennes føtter lå de kremerte beinrestene av et barn på 5 eller 6 år, inntullet i en tøybylt. Ved pikens hode lå det i tillegg en liten eske av bjørkebark med mindre knokkeldeler fra det samme barnet. Aldersforskjellen mellom de to tyder ikke på at det var hennes barn.

I ytterligere en liten eske laget av lindebark, hadde hun en syl med treskaft og et hårnett.

Fortolkninger

Tegning av drakten på antatt modell.

Eikekisten utstilt på Nationalmuseet.

Pikens drakt ble en sensasjon da graven ble åpnet i 1921 fordi den virket så forbausende moderne. Drakten og skjørtelengden ga grunnlag for store diskusjoner og mange teorier, ettersom den skilte seg fra andre funn fra samme tidsepoke. Den normale kvinnedrakten fra bronsealderen var praktisk, tekkelig og innrettet for praktisk arbeid. Enkelte mente at kjolens korte lengde betydde at hun måtte være en gledespike eller slave. Dette synet som var farget av 1920-tallets moral, ble senere avvist ved at en prostituert neppe ville ha fått en storslått grav. Graven sannsynliggjør isteden at hun var av høy byrd eller på annen måte betydningsfull. Barnet, som undersøkelser har vist ikke var hennes eget, har blitt tolket som et brennoffer, mens andre har ment at barnet kan ha vært en slektning, eller rett og slett på praktisk vis delte grav med henne.

Forfatteren Anni Brøgger har kommet med en interessant om enn spekulativ tolkning, basert etter sigende på en drøm som hun hadde, at Egtvedpiken var en rituell sol- og fruktbarhetsdanser. Forfatteren opptrer selv med en danseforstilling i rollen som «Egtvedpiken».

Antagelig indikerte den korte kjolen og det utslåtte håret pikens unge alder. En voksen kvinne ville ha hatt håret bundet opp og i hårnett og ofte kledd i en lang kjole. Sannsynligvis var pikens kjole representativ for unge piker for bronsealderen ikke bare i Danmark, men også rundt Oslofjorden, på Jæren og andre steder i Norge, noe arkeolog Arnvid Lillehammer sannsynliggjør i Aschehougs Norges historie. En annen tolkning er at ugifte kvinner gikk med lang kjole og oppsatt hår, mens de som gifte fikk kort skjørt og utslått hår, slik Egtvedtpiken har.

Utgravning og datering

Egtvedpigens museum.

Graven ble gjenoppdaget i 1921 da husmannen Peter Platz ville fjerne de siste restene av gravhaugen «Storhøj» ved Egtved som lå på hans jorde. Han støtte da på en to meter lang kiste laget av eik. I denne lå Egtvedpiken. Storhøj hadde tidligere vært en betydelig haug, men i løpet av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde den blitt gravet nesten bort, og den siste delen var blitt brukt som vinterlagring av poteter.

Peter Platz reiste selv senere en minnestein som i dag fortsatt kan ses ved den rekonstruerte gravhaugen. Egtvedpiken hviler i dag i Det danske Nationalmuseet, og omtales som Danmarkshistoriens best bevarte bronsealderfunn.

Helt siden graven ble oppdaget, har Egtvedpiken vært gjenstand for en rekke vitenskapelige undersøkelser. I 1990 ble det foretatt en årringsdatering av kisten som viste at eiketreet ble felt sommeren 1370 f.Kr., og en dendrokronologisk aldersbestemmelse av kisten har vist at hun ble gravlagt i år 1357 f.Kr. En ryllikblomst som lå fastklemt mellom kistens lokk, har avslørt at gravleggelsen fant sted om sommeren. Analyser av hår, negler, tenner og tøy viste (mai 2015) at hun ikke hadde opprinnelse i Egtved, men fra Schwarzwald i sørlige Tyskland. Kontakten mellom Jylland og sørlige Tyskland er dog ikke overraskende ettersom her lå to maktsentre i datidens viktige handel med nordisk rav og søreuropeisk bronse.

Levningene av bronsealderkvinnen i en monumental gravhaug i Egtved.

Utstilling

Klesdrakten har blitt rekonstruert av Lejre Forsøgscenter og er utstilt på Nationalmuséet. En kopi av klærne foruten detaljer fra utgravningen er utstilt lokalt i Egtvedpigens museum ved funnstedet.

Se også

• Bronsealderen
• Bronsealderen i Norge
• Hågahaugen
• Dronning Gunhild (myrlik)
• Kongegraven i Kivik

Eksterne lenker

• Egtved Pigens Grav (dansk)
• The Egtved Girl Arkivert 22. april 2007 hos Wayback Machine. (engelsk)
• Det danske Nationalmuseum (dansk, engelsk)
• Knoklene forteller, artikkel om Egtevedpiken og andre sjelettfunn fra bronsealderen, hos Norgeshistorie.no