Eglantyne Jebb
Eglantyne Jebb (1876–1928) var en britisk filantrop og organisasjonsperson som grunnla Redd Barna.
Eglantyne Jebb | |||
---|---|---|---|
Født | 25. aug. 1876[1][2] Ellesmere | ||
Død | 17. des. 1928[1] (52 år) Genève | ||
Beskjeftigelse | Filantrop | ||
Utdannet ved | Lady Margaret Hall | ||
Far | Arthur Trevor Jebb[3] | ||
Mor | Eglantyne Louisa Jebb[3][4] | ||
Søsken | Dorothy Buxton[3] Louisa Wilkins[3] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Gravlagt | Cimetière de Saint-Georges (–2024) Cimetière des Rois (2024–)[5][6] | ||
Etter første verdenskrig 1914–1918 drev Jebb flere kampanjer rettet mot Storbritannias handelsblokade av Tyskland som blant annet førte til sult og død blant tyske barn. Et møte i Royal Albert Hall 19. mai 1919 førte til at Save the Children Fund ble dannet. Fondet utviklet seg til den internasjonale hjelpeorganisasjonen Save the Children som også Redd Barna i Norge er tilknyttet.
Bakgrunn rediger
Jebb vokste opp i en overklassefamilie. Hun studerte historie ved Lady Margaret Hall i Oxford, gikk lærerskolen og arbeidet 18 måneder som lærer. Jebb mislikte lærerjobben, selv om hun mente yrket var viktig.[7]
Redd Barna og barns rettigheter rediger
Jebb mente man ikke skal gi penger til barn fordi man synes synd på dem, men fordi de har rett til det.[trenger referanse]
Etter første verdenskrig i Europa startet Jebb en kampanje med søsteren Dorothy Frances Jebb. De tok del i et fond, Save the Children Fund, som samlet inn penger til barn fra Tyskland og Østerrike-Ungarn som led etter krigen. Fondet ble lansert i Royal Albert Hall 19. mai 1919 og samlet inn overraskende mye penger.[trenger referanse] Inspirert av dette, grunnla søstrene Jebb International Save the Children Union i Genève i 1920. De jobbet tett med det britiske Save the Children Fund og svenske Rädda Barnen fra begynnelsen.
Fra 1922 arbeidet Jebb sammen med Ishbel Hamilton-Gordon, Maria Gordon og International Council of Women om å utarbeide en erklæring om barns rettigheter.[8] International Save the Children Union vedtok erklæringen og Jebb sendte den til Folkeforbundet som i september 1924 vedtok Genève-erklæringen om barns rettigheter.[9]
Europas utvikling førte til at Save the Children-bevegelsens fokus ble mer rettet mot promotering av disse og mindre mot direkte nødhjelp blant Europas barn. I 1959 ble Jebbs erklæring om barnerettigheter tatt opp i De forente nasjoner.[trenger referanse] Dette skulle bli FNs konvensjon om barns rettigheter fra 1989.
Redd Barnas barnerettighetspris, som deles ut av Redd Barna i Norge, ble etablert under navnet Eglantyne Jebb-prisen.
Referanser rediger
- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Eglantyne_Jebb[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.com, besøkt 7. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rts.ch, besøkt 9. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Linda Mahood: «Eglantyne Jebb: remembering, representing and writing a rebel daughter», Women's History Review, bd. 17, nr. 1, 2008, s. 7.
- ^ Mahood 2008, s. 15.
- ^ «Geneva Declaration of the Rights of the Child, 1924». Humanium (engelsk). Besøkt 30. mai 2019.
Kilder rediger
- Linda Mahood: «Eglantyne Jebb: remembering, representing and writing a rebel daughter», Women's History Review, bd. 17, nr. 1, 2008, s. 1-20