Egeninkasso betyr at kreditor gjennomfører inkassorutinene uten hjelp fra advokat eller inkassobyrå.

Fordringshavere som velger å kjøre inkassosakene i eget navn kan også legge på inkassogebyr, men satsene er lavere enn for inkassobyråer. Dette fører til lavere totalkrav for den som skylder penger (debitor).

I 2006 ble inkassoreglene betydelig forenklet og saksgangen kortet ned gjennom inkassoforskriften.[1] Påbudet om å ta alle saker innom Forliksrådet ble opphevet, grunnet at de fleste krav som ble sendt dit allikevel endte med at skyldner ikke stilte opp, og kreditor dermed fikk en uteblivelsesdom som i etterkant ofte måtte tas til namsmannen for inndrivelse. Uomtvistede pengekrav kan etter lovendringen i 2006 sendes direkte til namsmannen (namsfogd) etter et forutgående varsel.

Hvis debitor er en privatperson, kan namsmannen tidligst tas i bruk 14 dager etter at Betalingsoppfordring / Varsel om rettslig inkasso etter tvangsfullbyrdelseslovens §4-18 er sendt til skyldner. Dette trinnet i inkassoprosessen kalles utleggsforretning, og resulterer som oftest i trekk i lønn/trygd, alternativt pant/beslag i fast eiendom, kjøretøy/løsøre, eller beslag i bankkonto.

Hvis skyldneren er et foretak og kravet er uomtvistet (ingen uenighet foreligger), kan kreditor sende konkursvarsel gjennom stevnevitne, og deretter konkursbegjæring til tingretten. Konkursvarsel kan sendes tidligst dag 30 etter første påkrav (f.eks. påminnelse, purring, inkassovarsel).

Omtvistede krav mot private og foretak må behandles og avgjøres i Forliksrådet eller Tingretten. Beløpsgrensen i forliksrådet for når forliksrådet kan avsi en dom er kr 125.000,-. Det vil si at dersom kravet er høyere enn dette, kan ikke forliksrådet avsi en dom med mindre begge parter går med på dette. Saken må i så fall eskaleres til tingretten.

Det er bare rettsvesenet som i siste instans har fullmakt til å kreve inn penger eller naturalfordringer med lovmessig tvang. Fellesbenevnelsen er tvangsfullbyrdelse. Når fakturaeier/kreditor benytter seg av sin rettighet til å kreve inn penger gjennom rettsvesenet heter dette egeninkasso (også kalt direkte inkasso), og når fakturaeier/kreditor sender kravet sitt til et inkassobyrå eller en advokat, kalles dette fremmedinkasso.

I Norge er det flere aktører som tilbyr dataprogrammer rettet mot bedrifter som ønsker å drive egeninkasso. Disse systemene er i stadig utvikling og vekst, og på lik linje med andre IT-løsninger er det muligheter for integrasjoner mot regnskapssystemer og automatisering av saksgangen. Det finnes maler og oppskrifter for at privatpersoner kan sende egeninkasso selv.

Referanser rediger