Edward Everett
Edward Everett (født 11. april 1794 i Boston i Massachusetts, død 15. januar 1865 på samme sted) var en amerikansk politiker og lærer som representerte Whig Party.
| Edward Everett | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. apr. 1794[1][2][3][4] Dorchester | ||
| Død | 15. jan. 1865[1][2][3][4] (70 år) Boston | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, universitetslærer, skribent | ||
| Utdannet ved | Harvard University Georg-August-Universität Göttingen Phillips Exeter Academy | ||
| Ektefelle | Charlotte Gray Brooks | ||
| Far | Oliver Everett[5] | ||
| Søsken | Sarah Preston Everett Hale Alexander Hill Everett | ||
| Barn | William Everett | ||
| Parti | Whig Party Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Mount Auburn Cemetery[6] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences American Antiquarian Society | ||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
| 15. guvernør i Massachusetts | |||
| 1836–1840 | |||
| Forgjenger | Samuel Turell Armstrong | ||
| Etterfølger | Marcus Morton | ||
| USAs minister til Storbritannia | |||
| 1841–1845 | |||
| Forgjenger | Andrew Stevenson | ||
| Etterfølger | Louis McLane | ||
| 20. utenriksminister i USA | |||
| 1852–1853 | |||
| President | Millard Fillmore | ||
| Forgjenger | Daniel Webster | ||
| Etterfølger | William L. Marcy | ||
| Senator fra Massachusetts | |||
| 1853–1854 | |||
| Forgjenger | John Davis | ||
| Etterfølger | Julius Rockwell | ||
| Signatur | |||
 | |||
Biografi rediger
Everett studerte ved Harvard University og ble uteksaminert i en alder av 17 år i 1811, før han deretter studerte teologi. Etter å ha gitt opp med teologistudiene dro han på en to års studiereise til Europa, hvor han tilbragte mye tid på Georg-August-Universität Göttingen og ble den første amerikaner som mottok en tysk Ph.D. På dette oppholdet fikk Everett også opplæring i blant annet fransk, tysk og italiensk språk, i tillegg til at han studerte arkeologi og gresk kunst. Han returnerte til Harvard i 1819 og arbeidet som professor frem til han gikk aktivt inn i politikken og Whig Party.
Kongressrepresentant og minister rediger
I begynnelsen av mars 1825 ble Everett utnevnt til Representantenes hus som kongressrepresentant fra Massachusetts fjerde distrikt. I 1826 avsluttet han for øvrig sitt engasjement som professor ved Harvard, og i 1835 sluttet han i kongressen. Etter dette forsøkte han å bli guvernør i Massachusetts, noe han lyktes med i januar 1836. Everett ble gjenvalgt som guvernør både i 1836, 1837 og 1838, men måtte se seg slått av Marcus Morton året etter. Som guvernør forsøkte han å forbedre den offentlige utdanningen i delstaten, etter mønster av den prøyssiske utdanningsmodellen.
I januar 1840 reiste Everett tilbake til Europa sammen med familien, og ved at Whig Party vant presidentvalget i 1840 ble han i 1841 tilbudt embetet som USAs minister til Storbritannia av president William Henry Harrison på anbefalinger fra Everetts personlige venn Daniel Webster. Han beholdt denne stillingen frem til administrasjonsskiftet i 1845. Etter dette arbeidet Everett som president ved Harvard University frem til 1849.
Utenriksminister og senator rediger
Da Whig Party kom tilbake til makten ved presidentvalget i 1848 gikk Everett tilbake til rikspolitikken og fungerte som viseutenriksminister under Daniel Webster i kabinettet til president Millard Fillmore. Da Webster døde av en fallulykke i november 1852 ble Everett utnevnt til ny utenriksminister ut den gjenværende perioden frem til mars 1853. Umiddelbart etter at perioden gikk ut ble han valgt inn i Senatet som representant for Massachusetts. Her satt han frem til juni 1854 da han gikk av som følge av press fra slaverimotstandere i delstaten som mente at Everett ikke gjorde nok for deres sak.
Etter sin korte periode i Senatet dro Everett rundt i USA med sin familie og holdt flere foredrag til støtte for unionen og andre givende formål. Han var kjent som en dyktig taler, og lyktes blant annet med å samle inn 70 000 dollar for å bevare barndomshjemmet til George Washington. Da resultatet av det kommende presidentvalget i 1860 truet med å skape krig mellom nordstatene og sørstatene ble det det dannet et nytt parti kalt Constitutional Union Party, bestående av tidligere medlemmer av Whig Party.
Constitutional Union Party hadde kun som formål å bevare unionen, og nominerte derfor John Bell som presidentkandidat med Edward Everett som visepresident. Denne konstellasjonen vant tre delstater og fikk i underkant av 13% av stemmene, men ble til slutt beseiret av republikaneren Abraham Lincoln. Etter dette fortsatte han med foredrag hvor han talte til støtte for unionen. Ved presidentvalget i 1864 støttet han Abraham Lincoln og gav uttrykk for dette ved at han aktivt ble med i hans presidentkampanje. Edward Everett døde den 15. januar 1865 i Boston i en alder av 70 år.
Byen Everett i Massachusetts er oppkalt etter ham.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-Everett, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID everette[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Edward Everett – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Edward Everett – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Edward Everett hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
- (en) Edward Everett hos American National Biography
- (en) State.gov – Edward Everett (1794–1865) – Biografien til Everett i USAs Utenriksdepartemt.
- (en) Millercenter.org – Edward Everett (1852–1853) – Biografien til Everett som utenriksminister hos Miller Center of Public Affairs.
- (en) Edward Everett Papers i Harvard Universitys arkiver.