Edward Canby
Edward Richard Sprigg Canby (født 9. november 1817, død 11. april 1873) var en yrkesoffiser i den amerikanske hær. Han deltok på Nordstatenes side i den amerikanske borgerkrigen, tjenestegjorde i rekonstruksjonstiden (fra borgerkrigens slutt i 1865 og fram til 1877) og deretter i indianerkrigene. Han ble myrdet ved en fredssamtale med modocindianerne i det nordlige California i 1873, og ble den eneste amerikanske general som ble drept i senere kriger.
| Edward Richard Sprigg Canby | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. nov. 1817[1][2] Boone County | ||
| Død | 11. apr. 1873[1][2] (55 år) Siskiyou County | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Utdannet ved | United States Military Academy Wabash College | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Crown Hill Cemetery | ||
| Troskap |  Amerikas forente staterUnionen | ||
| Våpenart | Union Army, United States Army | ||
| Tjenestetid | 1839-1873 | ||
| Militær grad | General | ||
| Enhet |  United States ArmyUnion Army | ||
| Kommandoer | Department of New Mexico | ||
| Deltok i | Indianerkrigene | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Modockrigen rediger
I august 1872 var Canby utpostert for å holde kommandoen over stillehavskystens nordvestlige region. Han fikk snart problemer med modocstammen som tradisjonelt hadde levd og bodd i det nordlige California. De ble tvunget til å flytte til et reservat i Oregon som de måtte dele med sine tradisjonelle fiender, klamathfolket. De sendte bønn og henvendelse til den amerikanske regjering om få vende tilbake til California. Regjeringen nektet, og da forlot modocene reservatet og dro til sitt hjemland uten lov. I 1872 sendte den amerikanske hæren mot dem for å tvinge dem tilbake med nødvendig makt. Det ble begynnelsen til Modockrigen. Modocene forskanset seg i en befestning sør for Tule Lake, ledet av sin høvding Kintpuash (kalt for «Kaptein Jack» av de hvite), og motsto tappert alle angrep fra hæren.
General Canby hadde fått motstridende ordre fra Washington, D.C. i spørsmålet om han skulle inngå fred eller drive krig mot modocene. Da krig ikke virket sendte regjeringen en fredskommisjon og ga Canby en nøkkelposisjon i denne. Det var mange kommunikasjonslinjer mellom indianerne og de hvite. Ved et tidspunkt ble Kintpuash fortalt at guvernøren av Oregon hadde til hensikt å henge ni modocere, tilsynelatende uten domstol, så snart de overga seg. Indianerne brøt de planlagte samtalene. Canby var rasende over ryktene da han mente at hans føderale autoritet oversteg guvernørens, og således var denne trusselen ikke relevant. Canby hadde ikke til hensikt å la modocene bli straffet uten domstol.
Den 11. april 1873, etter måneder med avbrutte møter, dro Canby til enda en forhandling, ubevæpnet og med en del håp om å finne en løsning. Dommer Elijah Steele fra Yreka i California skrev senere at han hadde advart Canby om at modocene var flyktige og at han tok en risiko. Canby svarte, «Jeg tror du har rett, mr. Steele, og jeg tar ditt råd i betraktning, men det ville ikke være særlig bra for generalen som har kommandoen å være redd for å gå hvor fredskommisjonærer vil risikere.»[3] Fredssamtalen ble holdt midtveis mellom hærens leir og modoceres befestning. Det ble senere oppdaget at to stykker i Canbys selskap hadde skjult våpen med seg, men også modockrigerne var bevæpnet.
I henhold til Jeff C. Riddle, selv modocindianer, og forfatter Indian History of the Modoc War (1914), hadde modocene planlagt før møtet å drepe Canby og de andre kommisjonærene da de ikke hadde noen håp om at fred med de hvite var mulig. De var bestemt på å «kjempe til vi dør».[4] Kintpuash hadde vært motvillig til å gå med på drapene da han mente det var en «feigings verk», men ble presset av de andre til handlingen. Han insisterte på at han måtte få en ny sjanse til å be Canby om å «gi oss et hjem i vært eget land».[5] Da Canby sa at han ikke hadde autoritet til å komme med et slikt løfte, gikk Kintpuash løs på generalen. Sammen med en av sine folk skjøt han Canby to ganger i hodet og skar over strupen på ham. Modocene drepte også pastor Eleazar Thomas, en fredskommisjonær, og såret andre i selskapet. Canby ble siden gravlagt i kirkegården Crown Hill i Indianapolis i Indiana.[6] Kintpuash ble senere hengt for mordet.[7]
Referanser rediger
- ^ a b Find a Grave, oppført som Edward Richard Sprigg Canby, Find a Grave-ID 5888328, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6th8kn1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Heritage Auctions, Inc.: Heritage Western Photography & Early Artifacts Auction #689, Heritage Capital Corporation
- ^ Riddle, Jeff C. (1914): The Indian History of the Modoc War, Stackpole Books, Riddle, s. 71-72.
- ^ Riddle, Jeff C. (1914): y The Indian History of the Modoc War, s. 72, 76.
- ^ Edward Richard Sprigg Canby (1817-1873)
- ^ Captain Jack, Modoc tribe
Litteratur rediger
- Eicher, John H., & Eicher, David J. (2001): Civil War High Commands, Stanford University Press, ISBN 0-8047-3641-3.
- Heyman, Max L., Jr. (1959): Prudent Soldier: A Biography of Major General ERS Canby, 1817-1873, Frontier Military Series III, Glendale, CA: The Arthur H. Clark Co.
- [
- «Canby, Edward Richard Sprigg, 1819[sic]-1873. Papers, 1837-1873», A\C214 (1 boks, 146 gjenstander; Filson Historical Society Library: MS #118, omfatter samntidige avisartikler om general Canbys død og dets etterspill).
- Riddle, Jeff C. (1914): Indian History of the Modoc War, San Francisco: Marnell and Company, 1914, Internet Archive, tekst online
Eksterne lenker rediger
- (en) Edward Canby hos Find a Grave
- «General Edward Richard Sprigg Canby» Arkivert 30. desember 2013 hos Wayback Machine. Chronicles of Boone County, Boone County Public Library (KY)