Edvard Liljedahl
Edvard Apolloniussen Liljedahl (født 6. august 1845 i Vik i Sogn, død 10. oktober 1924 samme sted) var en norsk kirkesanger, lærer, postmester og politiker for partiene Venstre, Moderate Venstre og Frisinnede Venstre.
| Edvard Liljedahl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. aug. 1845[1][2] Vik kommune | ||
| Død | 10. okt. 1924[3][2] (79 år) Vik kommune | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, postmester | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Einar Liljedahl | ||
| Parti | Venstre Moderate Venstre Frisinnede Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden St. Olavs Orden Ridder av Nordstjerneordenen | ||
Han tok eksamen fra Balestrand lærerskole og Stord seminar 1866 og virket som lærer og kirkesanger i Kyrkjebø fra 1867 til 1889. Fra 1891 til 1901 var han postmester i Ålesund, fra 1901 til 1904 i Bergen. 1887–1891 var han ordfører i Kyrkjebø, der han satt i herredsstyret i 14 år. Han var senere medlem av Ålesund bystyre.
Liljedahl ble innvalgt til Stortinget for ni perioder, første gang i 1880. For perioden 1889–1891 representerte han Moderate Venstre, i de andre periodene Venstre. Han var odelstingspresident 1899–1900 og stortingspresident 1903–1904 og 1908–1909.
Han var medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm fra 6. mars til 12. juli 1889 i Johan Sverdrups regjering. Han var sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i Jens Bratlies regjering som satt fra 20. februar 1912 til 30. januar 1913.
Denne regjeringen hadde overtatt etter at Wollert Konows regjering måtte gå av som følge av statsminister Konows tale i Bondeungdomslaget i Kristiania i januar 1912, der han stilte seg svært positiv til landsmål. I februar 1912 kom den nye regjeringen sammen som en koalisjon av Høyre og Frisinnede Venstre, og lovet å være nøytral i målsaken. Selv fikk Liljedahl mye ros i Fedraheimen for at han i 1885 hadde reist seg i Stortinget og snakket på sognemål uten knot.[4] Liljedahl representerte ikke den kulturliberale delen av Frisinnede Venstre, så han ble antagelig utnevnt for å imøtekomme «Kirkepartiet».[5]
Tre ganger skiftet han parti, men endret ikke sitt grunnsyn. I 1885 og 1886 ble det diskutert å gi Kielland dikterlønn, og som Lars Oftedal stilte den lavkirkelige Liljedahl seg avvisende til Kielland og annet Fritænkeri i litteraturen. «Jeg kan forstaa, at de, der i Venstrebevægelsen ser en Omsnuing fra Roden til Toppen, ser en Styrke i Kiellands Arbeide; men saa er ikke Tilfælde med det store Venstreflertal, som i sin Sag ser en jevn Fremadskriden paa gammel Grund.»[6]
Liljedahl ble i 1896 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1901 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han var også innehaver av den franske Æreslegionen og den svenske Nordstjerneordenen.
Han var sønn av lærer og kirkesanger, tidligere gullsmedsvenn Apollonius Liljedahl og hustru Britha Olsdatter Hopperstad. Han ble i 1869 gift med Barbra Ramsli (1850–1928) og var far til generalmajor Einar Liljedahl.
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 546[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Edvard Apolloniussen Liljedahl, Norsk biografisk leksikon ID Edvard_Liljedahl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 34[Hentet fra Wikidata]
- ^ Egil Børre Johnsen: Vårt eget språk (s. 115), forlaget Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6
- ^ Ellingsen, Terje (1973). Fri folkekirke: Den norske kirkes forfatning under debatt 1906–1916. Oslo, Bergen og Tromsø: Universitetsforlaget. s. 156–159. ISBN 82-00-07027-1.
- ^ Mjeldheim, Leiv: «Edvard Liljedahl» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 10. januar 2023 fra [1]
Litteratur rediger
- Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
Eksterne lenker rediger
- (no) Edvard Liljedahl hos Virksomme ord