Edsel
Edsel var et bilmerke som ble produsert av Ford i 1958, 1959 og 1960. Bilmerket er mest kjent for å være en av de største fiaskoene i amerikansk bilindustri noensinne.
Historie rediger
Bakgrunn rediger
Tidlig på 1950-tallet ble Ford Motor Co. et aksjeselskap som ikke lenger var eid i sin helhet av Ford-familien, og kunne på den måten selge biler uten å bli hindret av Henry Fords oppfatning av hva markedet ville ha, slik det hadde vært etter 2. verdenskrig. Den nye ledelsen sammenliknet Fords modellprogram med General Motors, og fant at Lincoln ikke konkurrerte med Cadillac, men med Oldsmobile. En plan ble lagt for å omstrukturere Lincoln til å treffe en mer eksklusiv kundegruppe, og plassere et nytt merke der Lincoln var. Utviklingen startet i 1955, under navnet E-car, som stod for Experimental Car. Dette ble en ny avdeling i selskapet, ved siden av Ford selv og Lincoln-Mercury-divisjonen, som på den tiden delte karosserier.
Lansering rediger
Edsel ble introdusert med en betraktelig oppmerksomhet på E Day – 4. september 1957. Den ble promotert av et eget TV-program, The Edsel Show, den 13. oktober, men det var ikke nok for å omvende publikums oppfatning og reaksjon på bilens utseende og konvensjonelle mekanikk. Ryktene Ford hadde satt ut i forkant hadde fått folk til å tro at det ville bli lansert en helt ny bil, mens Edsel delte komponentene sine med andre Ford-modeller.
Edsel skulle selges gjennom en helt ny avdeling i Ford. Denne eksisterte fra november 1956 til januar 1958, og deretter ble Edsel-modellene produsert av Mercury-Edsel-Lincoln-divisjonen. Edsel ble solgt gjennom et forhandlernettverk på 1 500 forhandlere, noe som brakte det totale antallet Ford-forhandlere opp til omkring 10 000. Ford så dette som en måte å komme nærmere de to store konkurrentene: Chrysler hadde 10 000 forhandlere, mens General Motors hadde 16 000. Så fort det ble tydelig at Edsel-bilene ikke solgte tok mange av disse forhandlerne også inn Lincoln-Mercury, engelsk Ford og/eller Taunus-modeller, mens andre forhandlere stengte dørene.
I modellåret 1958 produserte Edsel fire modeller: De store, Mercury-baserte Citiation og Corsair, og de mindre og billigere Ford-baserte Pacer og Ranger. Citation ble levert som to- og firedørs samt todørs cabriolet. Corsair ble levert som to- og firedørs. Pacer ble levert som to- og firedørs coupé, firedørs sedan og todørs cabriolet. Ranger ble levert i to- og firedørs coupé eller to- og firedørs sedan. Stasjonsvognene Bermuda og Villager, med fire dører, og Roundup, med to dører, ble basert på Fords stasjonsvognplattform og delte karosserideler og utstyr med Ranger og Pacer-modellene.
Det første året ble 63 110 Edsel-modeller solgt. Dette var langt under forventet, men det var fortsatt den nest største lanseringen av et nytt merke noensinne, kun slått av Plymouth-introduksjonen i 1928.
I modellåret 1959 var det kun to modeller: Ranger og Corsair, som egentlig var en Pacer med nye merker. De to større bilene ble ikke produsert. Den nye Corsair ble levert som to- eller firedørs coupé, firedørs sedan eller todørs cabriolet. Ranger ble levert som to- eller firedørs coupé, to- eller firedørs sedan eller stasjonsvognen Villager. 44 891 biler ble solgt i modellåret 1959.
I modellåret 1960, Edsels siste, ble kun Ranger og Villager produsert. Edsel var i 1960 i bunn og grunn bare en Ford med andre logoer, ellers var det kun grill, panser og baklykter som skilte en Edsel fra en Ford.
Slutten rediger
Ford annonserte Edsels nedleggelse torsdag den 19. november 1959. Biler ble produsert frem til sent i november, og i 1960 endte produksjonen på 2 848 eksemplarer.
Fredag den 20. november ble det kjent at prisene på brukte Edsel hadde gått ned så mye som $400 (avhengig av alder og tilstand), umiddelbart etter Fords pressemelding. Ford uttalte at de ville gi kuponger til kunder som kjøpte 1960-modellene, verdt $300 til $400, som skulle gi rabatt på kjøp av nye Ford-produkter, for å veie opp for Edsels lave bruktpriser. Selskapet refunderte også forhandlernes bestillinger, basert på usolgte biler, samtidig.
Fiaskoen Edsel rediger
Det er ikke én grunn til at Edsel ble en stor fiasko. Mange mener det er på grunn av utseendet, mens kundeundersøkelser viste at det var på grunn av dårlig kvalitet. Da bilen skulle lanseres, planla markedsføringsavdelingen å la 75 bilanmeldere kjøre hver sin Edsel fra Detroit til forhandlerne i sine respektive hjembyer. Men da bilene kom av samlebåndet, var de så fulle av tekniske feil at Ford måtte bruke om lag 10 000 dollar på utbedringer pr. kjøretøy – dvs. over det dobbelte av det bilen skulle koste. Ikke en gang etter disse bestrebelsene klarte man å ferdigstille 75 biler; kun 68 Edsel-doninger var kjøreklare til PR-stuntet skulle iverksettes. Markedsføringseksperter trekker frem Edsel som et kroneksempel på amerikanske bedrifters mangel på forståelse for amerikanske kunder. Forretningsanalytikere mener merket hadde for svak støtte internt hos Ford.
«Vi siktet riktig, men målet flyttet på seg» rediger
Edsel er mest kjent for å være en av USAs største fiaskoer, og navnet Edsel blir ofte brukt som et synonym på nettopp dette. Hovedgrunnen til at Edsels fiasko er så kjent er at det ble nettopp det – til tross for Fords investering på 400 000 000 dollar i utvikling.
| FORD | EDSEL | MERCURY | LINCOLN |
|---|---|---|---|
| Custom 300 $1,977-2,119 | |||
| Fairlane $2,196-3,407 | |||
| Fairlane 500 $2,410-3,138 | Ranger $2,484-$2,643 | Medalist $2,547-$2,617 | |
| Pacer $2,700-$3,766 | Monterey $2,652-$3,081 | ||
| Corsair $3,311-$3,390 | Montclair $3,236-$3,597 | ||
| Citation $3,500-$3,766 | Montclair $3,236-$3,597 | ||
| Park Lane $4,280-$4,405 | |||
| Capri $4,803-$4,951 | |||
| Premiere $4,334-$4,798 | |||
| Continental $4,802-$4,927 |
Ikke bare konkurrerte Edsel mot sine egne søsterdivisjoner, men kundene forsto heller ikke hva merket forsøkte å være – et hakk bedre, eller ett hakk dårligere enn Mercury.
rediger
Navnet, Edsel, blir ofte trukket frem som nok en grunn til fiaskoen. Tidlig i utviklingen ble det foreslått å oppkalle merket etter Edsel Ford, men Ford-familien gikk imot bruken av navnet. Henry Ford II uttalte at han ikke ville ha sin fars gode navn snurrende rundt på tusenvis av hjulkapsler. Ford arrangerte også interne undersøkelser for å finne et navn, og fikk til og med ansatte til å stå utenfor kinoene og spørre forbipasserende om hva de syntes om forskjellige idéer. De kom ikke til noen konklusjon.
Ford leide inn reklamebyrået Foote, Cone & Belding for å finne et navn. Da reklamebyrået leverte sin rapport, med over 6 000 muligheter, klaget Ford-sjefen på at byrået skulle utvikle ett navn, ikke seks tusen. Tidlige favoritter blant forslagene var Citation, Corsair, Pacaer og Ranger, som senere ble brukt på merkets forskjellige modeller.
David Wallace, som var markedssjef, og kollega Bob Young inviterte poeten Marianne Moore uoffisielt til å komme med forslag. Wallaces begrunnelse var hvem forstår vel ord bedre enn en dikter?.
Moore var en lojal Ford-eier, og leverte flere lister med ord, inkludert Silver Sword, Thundercrest (og Thundercrester), Resilient Bullit, Intelligent Whale, Pastelogram, Adante con Moto, Varsity Stroke og Mongoose Civique.
Alle disse idéene ble forkastet. I et styremøte, som ble ledet av Ernest Breech fordi Henry Ford II var borte, fikk bilen endelig navnet Edsel, til ære for Edsel Ford, tidligere direktør i selskapet og sønn av Henry Ford.
Eksterne lenker rediger
- (en) Edsel automobiles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Edsel.com – Historie, spesifikasjoner og ressurser.
- Smith Motor Company – Virtuell Edsel-forhandler.
- The International Edsel Club
