Edmund Gosse
Edmund William Gosse (født 21. september 1849, død 16. mai 1928) var en engelsk bibliotekar, lyriker, forfatter, litteraturkritiker og oversetter av skandinavisk litteratur til engelsk.
| Edmund Gosse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. sep. 1849[1][2][3][4] London | ||
| Død | 16. mai 1928[1][2][5][3] (78 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, bibliotekar, litteraturkritiker, kunsthistoriker, oversetter, litteraturhistoriker, skribent | ||
| Ektefelle | Ellen, Lady Gosse[6] | ||
| Far | Philip Henry Gosse[6] | ||
| Mor | Emily Bowes[6] | ||
| Barn | Emily Teresa Gosse[6] Philip Gosse[6] Sylvia Gosse[6] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | Bibliographical Society (1913–1920) | ||
| Utmerkelser | Følgesvenn av Order of the Bath Æresdoktor ved Göteborgs Universitet Knight Bachelor Taylorian Lecture | ||
| Signatur | |||
 | |||
.jpg)
Oversetter, lyriker og bibliotekar rediger
Gosse var sønn av Henry Gosse og Emily Bowes. Som voksen arbeidet han som assisterende bibliotekar ved British Museum fra 1867, og i 1875 ble han oversetter for Det engelske handelsdepartementet, en stilling han hadde fram til 1904. I mellomtiden fikk han utgitt sin første bok med poesi, On Viol and Flute (1873) og en bok om kunstkritikk, Studies in the Literature of Northern Europe (1879).
Bekjentskapskrets rediger
Han var en venn av Robert Louis Stevenson som han ble kjent med i tenårene, og etter 1879 da Stevenson kom til London på ferie ble han boende hos Gosse og hans familie. Gosse ble også kjent med pre-rafaelittene og dikteren Algernon Swinburne som også var assosiert, løslig, til pre-rafaelittene.
I løpet av 1880-tallet ble Gosse en av de mest betydningsfull kunstkritikerne som behandlet skulptur, hovedsakelig for Saturday Review, og med en interesse som ble inspirert av hans nære vennskap med billedhoggeren Hamo Thornycroft. Gosse kom til å skrive den første historien om revitaliseringen av den sen-viktorianske skulpturen i 1894 med serie på fire del for Art Journal, og han døpte denne bevegelsen for «New Sculpture».
Fra 1904 ble Gosse bibliotekar for overhuset i Det britiske parlamentet og hvor han utøvet betydelig innflytelse. Han skrev for Sunday Times, og var en ekspert på Thomas Gray, William Congreve, John Donne, Jeremy Taylor, og Coventry Patmore. Han kan også æres for å ha introdusert den store norske dramatikeren Henrik Ibsens verker for det britiske publikum.
«Far og sønn» rediger
Gosses mest berømte bok er den selvbiografiske Father and Son som handler om hans vanskelige forhold til sin far, Philip Gosse, en naturforsker, spesielt innenfor sjøbiologi. Boken ble dramatisert for fjernsyn av Dennis Potter. Senere i livet fikk han en betydelig innflytelse på Siegfried Sassoon. Dennes mor var en venn av Gosses hustru Ellen.
Edmund Gosse som litteraturkritiker og oversetter rediger
I november 1871 begynte Edmund Gosse å skrive artikler om klassisk litteratur i tidsskriftet Spectator, men opplevde ofte å bli refusert. Hans kollega ved British Library, slavisten og folkloristen William R. Shedden Ralston (1828–1889), rådet ham da til å lære seg dansk-norsk og vie seg til studier av den nye, skandinaviske litteraturen. Dette var like etter nyttår i 1872. Gosse kom straks til å tenke på den lille, grønne diktboka som han hadde kjøpt i Trondheim året før, etter at han hadde spurt seg fore hvem som var regnet som Norges fremste dikter. Dette var første gang han hørte Henrik Ibsens navn nevnt. Ibsen hadde nettopp utgitt sine Digte, og Gosse kjøpte den med seg uten at han forsto det minste av innholdet. I tre måneder studerte han diktverket og skrev den første engelskspråklige artikkelen om Ibsens diktning.
Av større betydning for Ibsens renommé i England var anmeldelsen av Peer Gynt i The Spectator i 1872.[7] Gosse sendte artikkelen til Ibsen og mottok straks et hjertelig takkebrev.
Dette representerte starten på et enestående engasjement for å gjøre norsk, og skandinavisk litteratur forstått i England. Gosse kom til å få nære bånd til Henrik Ibsen, Peter Chr. Asbjørnsen, til dels Jørgen Moe som dog hadde vanskelig for å finne tid til korrespondanser, Jacob Løkke, Jonas Lie og Ludvig Daae. Sammen med Andrew Johnston (1835–1922) tok Gosse initiativ til å stifte The British Scandinavian Society.
Også i tidsskriftet Academy ble Gosse en flittig bidragsyter. Første artikkel han skrev der[8] var en anmeldelse av Ibsens Kongs-Emnerne. I 1873 oversatte han sitt første drama til engelsk, Ibsens versedrama Kjærlighedens Komedie, men manuskriptet forble upublisert.
I 1923 ble Gosse kreert til æresdoktor ved Göteborgs universitet. Gosse fikk dessverre aldri anledning til å overvære noen seremoniell innsettelse. Han mottok også invitasjon til å komme til Norge for å overvære festlighetene i anledning hundreårsmarkeringen av Henrik Ibsens fødsel i mars 1928. Han var ikke frisk nok til å reise, men ble likevel kreert til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.
Fra 1917 til sin død i mai 1928 var Edmund Gosse styreformann ved Scandinavian Studies ved University College London.
Verker rediger
Utgitt lyrikk rediger
- Madrigals, Songs, and Sonnets (1870), medforfatter John Arthur Blaikie
- On Viol and Flute (1873)
- King Erik (1876)
- New Poems (1879)
- Firdausi in Exile (1885)
- In Russet and Silver (1894)
- Collected Poems (1896)
- Hypolympia, or the Gods on the Island (1901), en «ironisk fantasi» som er lagt til 1900-tallet, men persongalleriet er greske guder, skrevet i prosa, men noe som urytmiske vers.
- Father and Son (1907) (Ikke en bok med poesi, men en selvbiografi).
Verker om kunst rediger
- Seventeenth Century Studies (1883)
- Life of William Congreve (1888)
- The Jacobean Poets (1894)
- Life and Letters of Dr John Donne, Dean of St Paul's (1899)
- Jeremy Taylor (1904, "English Men of Letters")
- Life of Sir Thomas Browne (1905)
- Life of Thomas Gray, hvis verker han redigerte (4 bind, 1884)
- A History of Eighteenth Century Literature (1889)
- History of Modern English Literature (1897)
- vols. iii. and iv. Av en Illustrated Record of English Literature (1903–1904) gjort i samarbeid med Dr Richard Garnett.
- French Profiles (1905)
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Edmund Gosse, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edmund-Gosse, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 24027[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Edmund William Gosse, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gosse-edmund-william, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 148193, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gosse, Sir Edmund, oppført som Sir Edmund Gosse[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Spectator, 7. juli 1872, ss. 922-923
- ^ Academy, 1. august 1, 1872, s. 281
Litteratur rediger
- Elias Bredsdorff (red.): Sir Edmund Gosse’s Correspondence with Scandinavian Writers. London 1960.
Eksterne lenker rediger