Ed er tradisjonelt enten en ytring av kjennsgjerninger, eller et løfte hvis ordlyd har relasjon til noe hellig som et tegn på utsagnets sannhet.[trenger referanse]

Isabella av Brasil tas i ed som regent over keiserdømmet Brasil, ca. 1870.

Den juridiske erstatning for dem hvis personlige holdninger gjør at de er imot å fremføre en hellig ed, er en (høytidelig) bekreftelse. Selv om det ikke skulle være hellige begreper involvert, blir visse utsagn i forbindelse med juridiske eller seremonielle handlinger opfattet som en ed når de blir fremført høyt.[trenger referanse] Utsagnsordet «å sverge» brukes til å beskrive det at avlegge en ed.[trenger referanse]

En regent eller president som overtar sine poster, blir tatt i ed.