Dyrepleier
En dyrepleier jobber hovedsakelig i dyreklinikker og forsøksdyrlaboratorier, men de er også etterspurt på andre felt som er relatert til veterinærmedisin. Mange jobber for eksempel i fôr- og utstyrsbransjen, innen forsikring av dyr, eller i legemiddelsektoren.[1]
Dyrepleiere er «dyresykepleiere». I en veterinærklinikk vil hovedansvaret være å assistere veterinæren i alt fra enkle undersøkelser til større operasjoner. De kan fungere som resepsjonister, gjøre laboratorieundersøkelser, ha ansvar for renhold og butikkdrift og svare på svært mange av spørsmålene dyreeiere har innen fôring, håndtering og behandling av dyrene sine. De har dermed mye ansvar, men i motsetning til en veterinær kan en dyrepleier ikke behandle pasienter, diagnostisere sykdom eller gjennomføre medisinske prosedyrer på pasienter. Men under tilsyn av veterinær som har sikret seg at dyrepleieren har god nok opplæring kan dyrepleieren utføre praktiske oppgaver som å behandle pasienter og overvåke anestesi.[2][3]
Norge rediger
Dyrepleier er i Norge en beskyttet arbeidstittel som benyttes av personer som har autorisasjon som dyrepleier utstedt av Mattilsynet.[4]
Utdanning rediger
I Norge er det Veterinærhøgskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Nord universitet som utdanner dyrepleiere. Studiet er et bachelorstudium og går over seks semestre, og inkluderer perioder med praksis og en fordypningsoppgave.[5] For å søke på studieplass kreves generell studiekompetanse (Nord) [6] og generell studiekompetanse med realfagskrav ved Veterinærhøgskolen-NMBU .[7] Veterinærhøgskolen-NMBU og Nord tar i dag inn bare omtrent 30 dyrepleierstudenter hver per studieår[8], noe som kan gjøre det vanskelig å komme inn på studiet.
Mange norske studenter som ikke fikk plass i Norge har tidligere reist til Kolding i Danmark. Der gikk de på en teknisk skole som heter Hansenberg[9]. Dyrepleierstudiet tok 3 år + 10 uker og inkluderte lange praksisperioder avløst av 5 perioder med 10 uker utdannelse (-teoretisk og praktisk) ved skolen i Kolding. Fra og med juli 2016 kvalifiserer ikke utdanningen i Danmark til autorisasjon i Norge.[10]
I tillegg til Norge er det mulig å utdanne seg i mange andre land, som for eksempel Storbritannia[11] og USA.[12] I noen land tilbys bachelorgrader, mens i andre foregår utdanningen på nivå med videregående skole. Hvis man ønsker å utdanne seg i utlandet bør man undersøke om den utdanningen man vurderer kvalifiserer til autorisasjon i Norge, da Mattilsynet stiller strenge krav til utdanning.
Organisasjoner rediger
Mange norske dyrepleiere er medlemmer av Norsk Dyrepleier og Assistent Forening (NDAF), og Fagforbundet gjorde det i 2006 mulig for dyrepleiere å organisere seg hos dem, under seksjon Samferdsel og Teknisk. NDAF arbeider også med å samordne definisjonen av en dyrepleier internasjonalt. I tillegg arrangerer de kurs og konferanser for dyrepleiere hvert år.[13] I 2021 dannet også Akademikerforbundet medlemsorganisering med fag- og interessegruppen DiA (Dyrepleierne i Akademikerforbundet) [14].
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Bli kjent med yrket: Dyrepleier». utdanning.no. Besøkt 21. mars 2018.
- ^ NVH - Jobbmuligheter
- ^ «Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell [dyrehelsepersonelloven] - Lovdata». lovdata.no (norsk). Besøkt 17. juni 2018.
- ^ NVH - Autorisasjon
- ^ NVH - Studiet
- ^ «Dyrepleie». Universitetet i Norldand. Besøkt 21. mars 2018.
- ^ «Bachelor / Dyrepleie». 13. oktober 2014. Besøkt 21. mars 2018.
- ^ Ny.no - Dyrepleier[død lenke]
- ^ [1]
- ^ Mattilsynet.no. «Dyrehelsepersonell: Autorisasjon og lisens | Mattilsynet». www.mattilsynet.no (norsk). Besøkt 21. mars 2018.
- ^ «RCVS Online / Veterinary Nurses». Arkivert fra originalen 14. oktober 2007. Besøkt 6. august 2007.
- ^ NAVTA National Association of Veterinary Technicians in North America Arkivert 13. juli 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Norsk Dyrepleier og Assistent Forening
- ^ «Dyrepleierne i Akademikerforbundet (DiA) | Om oss | Akademikerforbundet». www.akademikerforbundet.no. Besøkt 5. juni 2023.