Dvergsnyltevepser (Mymaridae) er en familiegruppe av vepsene. De hører til blant stilkvepsene og er en familiegruppene i ordenen vepser. Alaptus minimus regnes som verdens minste insekt og er bare 0,2 mm lang.

Dvergsnyltevepser
Camptopteroides verrucosa
Nomenklatur
Mymaridae
Haliday, 1833
Populærnavn
dvergsnyltevepser
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieChalcidider
Økologi
Antall arter: ca. 1 400 i verden
480 i Europa
32 i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i
  • nær 100 slekter, se tekst.

Larvene lever som parasitter i eggene til andre leddyr.

Utseende rediger

Kroppen er mellom 0,2 og 1,5 millimeter lange, brunlig, orange-brune eller mørkt og svart farget, uten metallskjær i fargen, som er vanlig hos mange av de andre chalcididene. De fleste har en påfallende spinkel kroppsbygning.

Vingene er klare eller svakt røykfarget og karakteristiske for gruppen chalcidider. Bare enkelte årer i helt i framkant av framvingen er synlig. Resten av vingen er uten et markert årenett. Bakvingene er smale og har hårfrynser langs hele bakkanten. Vingespennet er mellom 0,4 og 3 millimeter. Hos mange arter er forvingen redusert til en stav med lange hårfrynser som danner vingens bæreflate.

Fasettøynene er ofte store og kan dekke nesten hele hodet. Antennene er trådformet og har vanligvis omtrent 13 ledd, det ytterste leddet hos hunnene er gjerne større og spindelformet, og danner en klubbe.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den er vanligvis uten bein og er dråpeformet, uten et tydelig hode. Mange har korte hår på kroppen.

Levevis rediger

Dvergsnyltevepser finnes på en rekke ulike lokaliteter. Flygetiden er hele sommeren.

De ulike artene i gruppen har ulike vertsdyr som de parasitterer. Hunnen legger ett og ett egg i eggene til andre leddyr, hvor larven utvikles. Artene synes ikke være spesielt verts-spesifikke, men angriper egg av verter fra flere ulike familier. Flest dvergsnyklteveps ser ut til å angripe sikader (Auchenorrhyncha), men det er også en del arter som utvikler seg på eggene til andre nebbmunner, støvlus og biller. De ser ut til å foretrekke egg som legges skjult.

Utbredelse rediger

Dvergsnyltevepser finnes i hele verden. I Europa finnes 480 arter[1], men bare 32 er funnet i Norge. Mymaridae er litt dårlig undersøkt i Norge og det er antatt at det kan være noen flere arter.[2]

Fossile arter rediger

På grunn av sin beskjedne kroppsstørrelse er dvergsnyltevepser velegnet til å bli bevart i rav, og det er funnet ganske mange fossile arter. Litt paradoksalt er denne familien som så lett blir oversett i den moderne faunaen blant de årevingefamiliene som har det beste fossilbelegget. Dvergsnylteveps i rav er kjent tilbake til 100 millioner år før nåtid, den er dermed også en av de eldste kjente vepsefamiliene.

Systematisk inndeling rediger

 
Gonatocerus triguttatus
 
Mymar sp., hunn
 
Paracmotemnus sp., en art med reduserte vinger
 
Richteria ara, hunn

Systematikken for gruppen dvergsnyltevepser (Mymaridae) er ennå ikke avklart og endringer kan derfor skje. Per i dag finnes det ikke noen allment godtatt inndeling i underfamilier eller stammer.

Nålevende slekter rediger

Treliste

Utdødde slekter rediger

Disse slektene er bare kjent fra fossiler:

Ulike inndelinger rediger

Mymaridae inndeles systematisk, på ulike måter.

  • Annecke & Doutt (1961)[3]
    • underfamilie Alaptinae
      • delgruppe (stamme) Alaptini
      • delgruppe (stamme) Anagrini
    • underfamilie Mymarinae
      • delgruppe (stamme) Anaphini
      • delgruppe (stamme) Mymarini
      • delgruppe (stamme) Ooctonini
  • Yoshimoto (1975)[4]
    • underfamilie Alaptinae
    • underfamilie Lubroncinae
    • underfamilie Mymaromminae
    • underfamilie Mymarinae

Referanser rediger

  1. ^ Mymaridae -www.faunaeur.org Arkivert 5. mars 2007 hos Wayback Machine. Fauna Europaea Web Service Søkedato: 2. mars 2009
  2. ^ Ottesen. 1993.
  3. ^ Annecke, D.P.; Doutt, R.L. 1961.
  4. ^ Yoshimoto, C. M. 1975.

Litteratur rediger

  • Annecke, D.P.; Doutt, R.L. 1961. The genera of Mymaridae (Hymenoptera :. Chalcidoidea.). Ent. Mem. Dep. Agrie. Tech. Serv. Repub. S. Afr. 5. side 1-71.
  • Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4 side 200.
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
  • Yoshimoto, C. M. 1975. Cretaceous chalcidoid fossils from Canadian amber. Can. Entomol. 107. side 499-528.
  • Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]

Eksterne lenker rediger