Dvergblåsau

art av klovdyr i kvegfamilien

Dvergblåsau (Pseudois schaeferi) er én av to arter i slekten Pseudois, som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Dette er drøvtyggende (Ruminantia) klovdyr (Artiodactyla) som okkuperer montane regioner i et begrenset område i øvre Yangtze i Sichuan og i Den autonome region Tibet i Kina, typisk i høyder rundt 2 700–3 200 moh.

Dvergblåsau
Velvoksen bukk, dvregblåsau
Nomenklatur
Pseudois schaeferi
Haltenorth, 1963
Populærnavn
dvergblåsau,
dvergbharal
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
SlektBlåsauer
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet[1]

Økologi
Habitat: montane regioner, 2 700–3 200 moh.
Utbredelse: Himalaya

Taksonomi rediger

Det hersker ikke full konsensus om dvergblåsauens status som selvstendig art.[1][2][3]

Biologi rediger

Dvergblåsau utviser betydelig kjønnsdimorfisme, i det bukkene blir betydelig større enn søyene. Bukkene har dessuten en betydelig hornprakt, selv om begge kjønn bærer horn. Kroppslengden måler normal 104–140 cm og skulderhøyden ligger rundt 50–80 cm, avhengig av kjønn.[2] Den korte halen er bred og flat og cirka 7–17 cm lang.[2] Bukkene veier typisk 28–35 kg og søyene rundt 25 kg.[2] Bukkenes hornprakt måler typisk 28–55 cm og søyenes cirka 10–20 cm.[2]

Vinterpelsen er sølvgrå og har ei tynn sort stripe nederst på flankene som skiller den sølgvgrå kroppen fra den hvite buken. Det er også innslag av sort nederst i brystet og nedover framsiden av ekstremitetene, som ellers er hvite. Akterspeilet og undersiden av den korte halen er hvit, mens oversiden av halen er sort. Sommerpelsen er brunlig grå. Hos bukkene vokser hornene først opp og så bakover, mye likt kinablåsau, men de er mye mindre. Søyene har små V-formede horn som vokser oppover.[2]

Inndeling rediger

Inndelingen under følger Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives av Castelló (2016).[2]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b Huffman, B. & Harris, R. 2014. Pseudois nayaur ssp. schaeferi. The IUCN Red List of Threatened Species 2014: e.T18535A64313668. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2014-3.RLTS.T18535A64313668.en. Downloaded on 30 September 2020.
  2. ^ a b c d e f g Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 312–317. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  3. ^ Tan, S., Wang, Z., Jiang, L., Peng, R., Zhang, T., Peng, Q., & Zou, F. (2017). Molecular phylogeny and phylogeography of genus Pseudois (Bovidae, Cetartiodactyla): new insights into the contrasting phylogeographic structure. Ecology and evolution, 7(17), 7047-7057. DOI: https://doi.org/10.1002/ece3.3269

Eksterne lenker rediger