Dusj
Dusj er et arealbegrenset område hvor det er lagt til rette for å la vann falle ned over kroppen, først og fremst ved at det er et sluk som tar unna vann, og med vegger eller forheng som begrenser vannsprut i resten av rommet. Dusjer brukes mest til å ivareta kroppslig hygiene. Dusj ble tidligere kalt styrtbad.[1]
.jpg)
.jpg)
En dusj kan være alt fra et enkelt håndholdt dusjhode med festeanordning på vegg til mer avanserte dusjkabinetter med dampdusj, sete, fossefall og sidedyser. De fleste norske hjem har enten et enkelt dusjkabinett, dusj med forheng i badekar eller dusj med en eller flere vegger.
Typer rediger
- Dusjnisje
- En dusjnisje er en dusj hvor vannet går rett på badegulvet, og avgrenses ofte mot resten av baderommet med forheng eller dører. Gulvet i dusjsonen er ofte (men ikke alltid) nedsenket i forhold til resten av gulvet (såkalt «dusjgrube»), men skal alltid ha fall mot sluket.
- Dusjkabinett
- Et dusjkabinett er en dusj som består av et kabinett med vegger, dører og gulv for å hindre at dusjstrålen treffer baderommets gulv og vegger direkte. Dusjkabinett kan også ha tak. Selv om dusjkabinett uten tak også er ganske effektive på å ta unna vanndamp fra resten av rommet i form av kondensering på veggene, så kan dusjkabinett med tak kan på sin side ta unna nesten alt av vanndampen gjennom kondensering på innsiden av dusjveggene og -tak. Dette kan gi mindre behov for ventilasjon og være med på å forebygge mugg- og hussopp. Dusjkabinetter pleier å spenne et gulvareal på minst 90×90 cm, men også fås i mindre utgaver som 80×80 cm eller 70×90 cm til bruk på små bad.[2] Større kabinett gir ofte bedre komfort fordi man ikke så lett dulter borti veggene mens man dusjer.
- Dampdusj
- En dampdusj er en dusj med dampgenerator, og ligner derfor på en badstu. En dampdusj er ofte et dusjkabinett med tak og dører slik at kabinettet holder på mest mulig av dampen.
- Nøddusj
- Nøddusjer er montert utenfor laboratorier og andre steder hvor man kan bli eksponert for farlige kjemikalier. Ulike myndigheter kan stille krav om at nøddusjer skal ha en minimum volumstrøm (for eksempel 100-200 liter per minutt) samt krav om hvor nær nøddusjen skal være potensielle brukere (f.eks. maks 10 sekund).
- Romersk dusj
- En romersk dusj er en dusj uten dør eller fortrekk.
- Luftdusj
- En luftdusj er en type dusj hvor luft med høyt trykk brukes for å blåse bort støvpartikler fra personell før man går inn i et renrom.
- Liggedusj
- En liggedusj er en dusj laget for at personer kan dusje liggende.
Dusjlist rediger
En dusj kan ha flere typer lister (engelsk: seals). Disse kan festes på for eksempel glassdører og -vegger for å hindre at vann kommer ut av dusjen under bruk. Listen er vanligvis laget for en spesiell glasstykkelse, for eksempel 5, 6, 8, 10 eller 12 mm glass. Lister kan også utformes slik at de vil slippe vann utenfra inn mot dusjen (og dusjens sluk) ved for eksempel vannlekkasje.
- Skvettlist eller sprutlist er en list som skal hindre sprut eller lekkasje av vann ut av dusjens underside.
- En kantlist kan brukes på kanten av en glassdør eller -vegg for beskyttelse og tetting.
- Magnetlist er en list med magnetisk lukking, for eksempel brukt på høykanten av en dusjdør for å holde den lukket og spruttett under bruk.
- Slepelist eller subbelist (engelsk: shower door sweep) er en list som henger på undersiden av en slagdør. I tillegg til å utfylle funksjonen til en skvettlist vil den også kunne dra med seg vann som kommer på gulvet utenfor dusjen inn igjen i dusjen. Slepelister fås i forskjellige høyder, og må ofte være i en høyde tilpasset den aktuelle dusjen.[3] Vannsøl utenfor dusjdører kan være et tegn på for lav slepelist.[3] Ved dårlig fall kan det være aktuelt å bytte ut slepelist med en vannstopplist (fast profil montert på gulvet).[3]
- Vannstoppelist, stopplist eller vannavviser er en list som kan monteres på gulv med dårlig fall, for tetting av glipper eller leding av vann som kommer utenfor badekar, glassdører og -vegger, med mer. T-list er et eksempel, men de kan også komme i mange andre former. De kan være selvklebende plastlister som limes på gulvet.
- Dusjterskel er en forhøyning i gulvet eller kant ytterst i dusjsonen, for eksempel i form av en stoppelist.
Dersom det ikke er mulig med dusjlist eller det fremdeles er overflatevæske på uønskede steder etter dusjing kan man koste bort restvann med svaber (floor squeegee scrubber) eller nal (squeegee).
Fri veg til sluk rediger
Det er viktig at eventuelt lekkasjevann fra andre steder i et våtrom har fri bane til et sluk, og dette medfører at en dusjsone ikke kan stenges helt. Dusjlister fås i et stort utvalg med forskjellige former og med én eller flere drypp- og slepekanter. Dersom det ikke er andre sluk på badet enn det som er i dusjen må man tilse at løsningen som velges for dusjlister ikke stenger vegen til sluket fra andre kilder med vanntilkobling. Dermed sikres det at vann fra eventuelle lekkasjer fra toalett, vaskemaskin, servant, med mer, finner vegen til sluket istedet for resten av huset slik at man hindrer vannskade.
Ved vannlekkasje kan det ifølge en kilde fort renne opptil 100 liter per minutt (1.7 liter per sekund),[4] hvilket kan kreve meget god avrenning i sluk. OBOS anbefaler at stedet hvor stoppekranen er merkes tydelig i tilfelle andre må stenge kranen (for eksempel dersom man er bortreist).[4]
Dusjforheng rediger
Et dusjforheng er et stykke stoff som brukes for å hindre sprut og vanndamp fra å komme ut fra dusjen under bruk.
Dusjgardineffekten er fenomenet hvor et dusjforheng blåses innover når man dusjer. Problemet med å identifisere årsaken til denne effekten har blitt omtalt i magasinet Scientific American, og det ble lagt frem flere hypoteser for å forklare fenomenet uten at det ble konkludert.[5][6]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 23. juli 2021.
- ^ Dusjkabinett eller dusjhjørne? – Obs BYGG[død lenke]
- ^ a b c «Dette irriterer oss mest på baderommet». Comfort (norsk). Besøkt 11. desember 2022.
- ^ a b «Slik unngår du vannlekkasje». e24.no. Besøkt 11. desember 2022.
- ^ «Arkiverade kopian». Arkivert fra originalen 14. juli 2007. Besøkt 28. juli 2007. (en)
- ^ «Arkiverade kopian». Arkivert fra originalen 7. februar 2006. Besøkt 12. februar 2006. (en)
