Duklja eller Diokletija (latin; Doclaea) er en landsby 3 km fra dagens Podgorica, og var en oldtids- og middelalderby i dagens Montenegro. Den utgjorde et betydelig fyrstedømme i høymiddelalderen (ca. 700-1100).

Den hellige (Sveti) Jovan Vladimir var prins av Duklja, 990-1016.

Doclaea ble grunnlagt av Romerriket etter deres okkupasjon av kystlandet Dalmatia omkring 140 f.Kr, og forble en viktig garnisonsby for romerske styrker. I romertiden hadde Doclaea trolig mellom 3 000 og 10 000 innbyggere.

Historie rediger

Fra 600-tallet startet en sørslavisk, etterhvert distinkt serbisk invasjon av slettelandet hvor Duklja oppstod som hovedstad i et serbisk fyrstedømme.

En splittelse i flere lydriker fra 900 hindret ikke fortsatt ekspansjon. På denne tiden var Duklja et lydrike under den serbiske staten Raška, som igjen tidvis var vasall for Bysants. En midlertidig bysantinsk gjenerobring 960-1042 hindret ikke stormannen Jovan Vladimir fra å gripe makten i 990, og etablere en serbisk stat med basis ved kysten ut fra Duklja.

Den bysantinske perioden endte med total militær seier for Stefan I Vojislav, prins av Duklja. Han grunnla det «montenegrinske» Huset Vojislavljević, og innen 1050 inkluderte det hele kyststrekningen fra Skadar til Split.

Under kirkesplittelsen i 1054 tilfalt riket vestkirken og pave Gregor VII anerkjente i 1077 denne staten under kong Mihailo I av Duklja. Tiden fra 1050 til 1100 var Duklja-statens høydepunkt, siste delen under Mihailos sønn Konstantin I Bodin. Hans sønner Vukan og Stefan og halvbroren Dobroslav fikk derimot uklar arverett og familiens len ble i praksis delt opp.

1100-tallet falt Dukjla derimot igjen under den voksende serbiske statsdannelsen (Raška), som hadde utgangspunkt i fjellområder mellom Serbia og Montenegro. Serberne allierte seg med den nye stormakten Ungarn, og utnyttet den skavheten som oppstod da Huset Vojislavljević ble dynastisk splittet og lå i strid med Bysants. Fra 1146 tapte Duklja status og var nå kun et fyrstedømme. Stefan Nemanja utslettet den siste resten av Duklja-staten og la den under seg i 1186.

I den serbiske perioden går Duklja reelt under navnet Zeta, som allerede hadde en viss historie som serbiskkontrollert lydrike under Raska på det som i dag er montenegrinsk og serbisk- territorium.

Ulike serbiske dynastier beholdt lenge kontrollen over innlandet av Montenegro fram til den ottomanske invasjonen av innlandet i 1496.