Dukat
Dukat var opprinnelig en venetiansk gullmynt, innført i 1284. Dukaten ble snart en populær myntenhet i flere land i Europa med varierende verdi (i Norge 1660–1697, verdt 2 riksdaler).[1] Vekten var 3,494 gram, og finheten (gullinnholdet) var 986/1000. Etter gullprisen i 2017, tilsvarer gullinnholdet en verdi på rundt 600 kroner (varierende i henhold til samtidens gullverdi). Skriften på den første venetianske dukat var Sit tibi Christe datus quem tu regis iste ducatus («O Kristus, la dette hertugdømmet, som du regjerer, være viet til deg).[2] Myntene hadde en visuell framstilling av evangelisten Markus, Jesus Kristus, og dogen av republikken Venezia. Dukater er gullmynter utenom det vanlige. De bar Europas økonomi på sine skuldre i 500 år, og fikk flere avleggere.[3]
Etymologi rediger
Navnet dukat er kommet til norsk via tyske Dukaten, fra middelalderlatin ducatus,[1] «mynt», opprinnelig dux (genitiv ducis), «hertug», fra urindoeuropeisk rot *deuk-, «å lede».[4]
Navnet kommer av at innskriften på de eldste myntene av denne typen, preget i Venezia, sluttet med ordet ducatus.[1] Det synes som om navnet kan peke tilbake til navnet eller mynten til Roger II av Sicilia, hertug av Puglia, som først, rundt 1140, utstedte mynter. Den bysantinske keiser Konstantin X Dukas hadde den greske formen doux preget på sine mynter i løpet av hans styre (1059-1067).[4] Doge, betegnelsen på Venezias statsoverhode eller leder, er avledet fra latin dux, «hertug».[5] Dukat hadde opprinnelig betydningen «hertugens mynt».[4]
Forløpere rediger
De første utgavene myntene var etter modell av bysantinsk konkave (innbuet) ble laget av kong Roger II av Sicilia som en del av en rekke lover i sitt rike (assizes av Ariano. Ved hans forsamling i Ariano i 1140 innførte han en ny myntenhet for å tilrettelegge handelen med resten av Middelhavet da den nye myten gjorde langdistansehandelen enklere, skjønt ugunstig for lokal handel, noe spredte «hat over hele Italia».[6] Myntenheten var i bruk i en tiårsperiode før den forsvant. Den første pregningen hadde avbildning av Kristi skikkelse[7] og på baksiden Roger II avbildet i stil med en bysantinsk keiser, og hans eldste sønn, hertug Roger III av Apulia, framstilt i krigerdrakt.[8]
Doge Enrico Dandolo av Venezia innførte en sølvdukat i 1193 som var beslektet med dukatene til Roger II, innbefattet den latinske inskripsjonen. Senere gulldukater fra Venezia ble så viktige at navnet dukat ble assosiert utelukkende med dem. Sølvdukater kom til å bli kjent som grossi.[9] En hentydning til myntens betydninger er at navnet ble engelsk slang for «penger» fra dens omtale i dramaet Kjøpmannen i Venedig (1596 og 1597) av [][William Shakespeare]].[4]
Gulldukat av Venezia rediger
På 1200-tallet importerte venetianerne varer fra Østen og solgte dem med fortjeneste nord for Alpene.[10] De betalte for disse varene med bysantinske gullmynter, men da den bysantinske keiseren Mikael VIII Palaiologos støttet et opprør kalt de sicilianske vesperne i 1282, degraderte (reduserte graden av edel metall) han myntenheten hyperpyronen.[11] Det var bare én i en serie av degraderinger av hyperpyronen, og det pilitiske organet i Venezia, Mazor Consegio, svarte med sin egen mynt av rent gull i 1284.[12][10]
I 1252 innførte Firenze og Genova henholdsvis gullflorin og genovino, begge på 3,5 gram 98,6 % fint gull; florinen gikk foran dukaten som Vest-Europas første standard gullmynt. Venezia modellerte størrelsen og vekten på deres dukaten etter florinen, med en liten økning i vekt på grunn av forskjeller i de to byenes vektsystemer. Den venetianske dukaten inneholdt 3,545 gram 99,47 % fint gull, den høyeste renheten middelaldersk metallurgi kunne produsere.[13]
Venetianske utforming av dukater fulgte de til sølvgrossi, som var av bysantinsk opprinnelse. Forsiden viser dogen av Venezia som kneler foran evangelisten Markus, skytshelgen for Venezia. Markus holder evangeliet, som er hans vanlige attributt, og presenterer en gonfalon til dogen. Skriftforklaringen til venstre identifiserer helgenen som S M VENET, det vil si sankt Markus av Venezia, og forklaringen til høyre identifiserer dogen, med tittelen DVX i feltet. På baksiden står Kristus blant et felt med stjerner i en oval ramme. Den omvendte forklaringen er den samme som på Roger IIs dukater: Sit tibi Christe datus quem tu regis iste ducatus.[14]
Etterfølgende doger fra Venezia fortsatte å slå dukater, og endret bare navnet deres på forsiden. Dukaten hadde en variabel pris mot den venetianske sølvliren, og nådde 6,2 lire eller 124 soldi innen 1470. På dette tidspunktet dukket det opp en dukat verdt 124 soldi som en ny sølvbasert regneenhet for å oppgi lønn og kostnader. Fortsatt verdiforringelse av sølvvalutaen i løpet av 1500-tallet gjorde imidlertid at gulldukaten var verdt mer enn 124 soldi.[15] På dette tidspunktet måtte dukatens valuta på 124 soldi skilles fra den høyere verdsatte dukaten i gull, og sistnevnte ble til slutt kalt ducato de zecca, dvs. myntens dukat, som ble forkortet til zecchino og forderve til sekin, italiensk zecchino, gullmynt på 3,5 gram som ble preget i La Zecca, myntverket i Venezia i 1284. Den ble i daglig tale kalt dukaten.[13]
Leonardo Loredan, den 75. doge, utvidet mynten med en halv dukat og påfølgende doger la til en fjerdedel, og forskjellige multipler opp til 105 dukater. Alle disse myntene fortsatte å bruke utformingen og vektstandardene til den opprinnelige dukaten fra 1284. Selv etter var det et vanlig trekk ved vestlige mynter, utstedte Venezia dukater fram til Napoléon Bonaparte erobret og avsluttet den venetianske republikken i 1797.[16]
Dukat i Norge og Danmark rediger
Første norske dukat ble preget i Christiania i 1660-årene under Fredrik III. Dukater ble også preget under Christian V. Det var imidlertid få dukater som ble preget i Norge, så man brukte for det meste danske dukater.[17] I Norge var en dukat verd to riksdaler. Utviklingen av kurantdaler og speciedaler resulterte også i to forskjellige dukater: kurantdukat og speciedukat.[18]
Valører: 4 dukat, 3 dukat, 2 dukat, dukat, 1/2 dukat.
Som en kuriositet, lot kronprins Fredrik (senere Fredrik VI), i forbindelse med sin reise til Norge i 1788, slå en 20-dukat i gull som reisemynt. Dukater var forholdsvis lette, og derfor enkle å ta med deg. Av samme grunn ble de også sendt i brev.[17]
Det nederlandske skipet «Akerendam», tilhørende Det nederlandske ostindiske kompani, oppkalt etter et gods i havnebyen Beverwijk, hadde 40 kanoner. Skipet var på 44 m og med 280 tonns drektighet, havnet i en storm i Nordsjøen. «Akerendam» drev inn mot Sunnmøre da sjøstormen gikk over til snøstorm. Skipet endte sin ferd ved øya Runde, den siste store hindringen før Ålesund. Ved Rikejøtta ble skipet knust den 8. mars 1725 , og ingen av mannskapet på 200 overlevde.[19] Den såkalte Rundeskatten ble oppdaget 6. juli 1972 av de tre sportsdykkere som fant nærmere 57 000 mynter, hvorav 6624 gullmynter, resten sølv. Året etter ble stedet undersøkt av Bergens Sjøfartsmuseum. Over 400 ulike mynttyper ble funnet, hvorav omtrent femten var ukjente til da. Verdien ble da anslått til en plass mellom 30 og 40 millioner norske kroner.[20]
Referanser rediger
- ^ a b c «dukat», NAOB
- ^ «Republic of Venice, Andrea Dandolo, Ducat», Money Museum
- ^ «Dukater – gullmyntene som skapte verdensimperier», Mynt & historie, Samlerhuset blogg
- ^ a b c d «ducat (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ doge, NAOB
- ^ Houben, Hubert (2002): Roger II of Sicily: Ruler between East and West, Cambridge University Press, s. 159.
- ^ Grierson (1991), s. 12.
- ^ Hendy, M.F. (1970): «Michael IV and Harold Hardrada», The Numismatic Chronicle, Seventh Series, Vol. 10, s. 197.
- ^ Porteous (1969), s. 84, 86.
- ^ a b Porteous (1969), s. 86.
- ^ Grierson (1991), s. 110.
- ^ Whiting, Philip .D. (1973): Byzantine Coins, The World of numismatics, Barrie and Jenkins, s. 232
- ^ a b Mokyr, Joel, red. (2003): The Oxford Encyclopedia of Economic History, Oxford University Press, s. 112
- ^ Hobson, Burton (1971): Historic Gold Coins of the World, Bantam Doubleday Dell, s. 39
- ^ Porteous (1969), s. 174.
- ^ Friedberg, Robert (1971): Gold coins of the world, complete from 600 A.D. to the present, The Coin and Currency Institute; 3. utg., se listinger for Italy-Venice
- ^ a b Johannessen, Finn Erhard: «Penger og finanssystem i Norge på 1700-tallet», Norgeshistorie.no,
- ^ 1 Ducat Species - Christian VII, Numista
- ^ Rundeskatten – mynthistorie på Mørekysten, Mynt & historie, Samlerhuset blogg 22. november 2018
- ^ Rundeskatten, samleside hos NRK med flere artikler
Litteratur rediger
- Cuhaj, George S., red. (2009): Standard Catalog of World Gold Coins 1601–Present[død lenke], 6. utg., Krause. ISBN 978-1-4402-0424-1.
- Grierson, Philip (1991): The Coins of Medieval Europe, Seaby. ISBN 978-1-85264-058-3.
- Porteous, John (1969): Coins in History, G.P. Putnam's Sons