Duisburg
Duisburg er en by med ca. 500 000 innbyggere (2007) i Ruhr-området i det vestlige Tyskland, i delstaten Nordrhein-Westfalen. Den ligger i utkanten av Bergisches Land, der hvor elvene Rhinen og Ruhr flyter sammen. Byens havn er den største innlandshavn i verden. Den har et universitet grunnlagt i 1655 av kurfyrst Friedrich Wilhelm, som i 2003 ble slått sammen med universitetet i Essen.
| Duisburg | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Duisburg - Schwanentorbrücke | |||||
| |||||
| Land |  Tyskland | ||||
| Delstat |  Nordrhein-Westfalen | ||||
| Postnummer | 47279 | ||||
| Retningsnummer | 02066 | ||||
| Areal | 232,8 km²[1] | ||||
| Befolkning | 502 211[2] (2022) | ||||
| Bef.tetthet | 2 157,26 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 33 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Duisburg Duisburg (Tyskland) | |||||
 Duisburg 51°25′56″N 6°45′40″Ø | |||||
Duisburg er særlig kjent for kullgruver og stålindustri. Stålproduksjonsområdet er med 230 km² det største i verden.
Historie rediger
Duisburg ble grunnlagt rundt år 420. Den ble nevnt i kjente kilder for første gang i 883.
Romertiden rediger
Arkeologiske undersøkelser viser at dagens markedsplass var i bruk allerede under det første århundre. Den har vært byens hovedmarkedsplass siden 400-tallet. Byen lå ved Hellweg, en viktig handelsvei og et vadested over Rhinen som ble kontrollert av romerne.
Middelalderen rediger
Takket være sin gunstige geografiske beliggenhet ble byen snart en riksby. Duisburg ble medlem i Hansaen. Omkring år 1000 ble Rhinen flyttet vestover fra byen. Dette stanset utviklingen som handelsby og byen ble i stedet ganske landlig. Gerhard Mercators produksjoner og grunnleggingen av et universitet i 1655 gjorde at staden fikk tilnavnet «dannede Duisburg».
I 1666 ble byen del av Preussen, etter å ha tilhørt det tysk-romerske rike.
Den industrielle revolusjon rediger
Oppgangen for tobakks- og tekstilindustriene på 1700-tallet gjorde Duisburg til et industrielt senter. Store industribedrifter innen jern- og stålproduksjon (som Thyssen og Krupp) påvirket byens utvikling. Store bostadsområder ble bygd nær fabrikkene, og arbeiderne og deres familier flyttet dit.
Andre verdenskrig rediger
Byens status som industriby gjorde den til et mål for allierte bombeangrep under annen verdenskrig. Duisburg ble en av de byer som ble mest bombet under krigen. Mellom den 12. og 13. juni 1941 angrep britiske fly og slapp 445 tonn bomber over Duisburg. 577 engelske bombefly ødela byens eldre deler 12.-13. mai 1943 med 1 599 tonn bomber. 96 000 mennesker ble hjemløse der. Den 22. mai ble byen rammet av 2 000 tonn bomber. Den 14. oktober samme år slapp engelske Lancaster, Mosquito og Halifax 2 018 tonn bomber over byen. Duisburg ble også utsatt for amerikansk artilleri i april 1945.
Totalt 299 bomberaid totalødela nesten hele det historiske bysentrum. 80% av alle bostadshusble helt eller delvis ødelagt.
Etterkrigstiden rediger
Nesten hele byen måtte bygges opp fra grunnen og de fleste historiske landemerker er borte. Duisburg feiret sin 1100-årsdag i 1983. Den 19.juli 2004 skadet en tornado byteateret og deler av city.
Referanser rediger
- ^ https://www.destatis.de/DE/ZahlenFakten/LaenderRegionen/Regionales/Gemeindeverzeichnis/Administrativ/Aktuell/05Staedte.html.
- ^ (på de) Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2022, Statistisches Bundesamt, 21. september 2023, Wikidata Q122987347, https://www.destatis.de/DE/Themen/Laender-Regionen/Regionales/Gemeindeverzeichnis/Administrativ/Archiv/GVAuszugJ/31122022_Auszug_GV.html
Eksterne lenker rediger
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Duisburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Universitetet i Duisburg-Essen
- Duisburg Tourist Information
- Duisburg Zoo hos Zoo-Infos.de
- World Games 2005 Duisburg
