Duanhua

Duanhua (tradisjonell kinesisk: 端華, forenklet kinesisk: 端华, pinyin: Duānhuá, mandsjuisk: ᡩᡠᠸᠠᠨᡥᡡᠸᠠ, Duwanhūwa; født 1807, død 1861), eller prins Zheng av første rang (鄭親王), var en mandsjuisk prins og en kort stund medregent av Qing-dynastiet.

Duanhua
Født		1807
Død		1861
Beskjeftigelse		Politiker
Far		Ulgungga
Søsken		Sushun
Nasjonalitet		Qing-dynastiet

Bakgrunn og virke

Duanhua tilhørte den mandsjuiske Aisin Gioro-klanen som, tredje sønn av Ulgungga (烏爾恭阿), en etterfølger av Jirgalang (som var nevø av Qing-dynastiets grunnlegger Nurhaci). Han tilhørte de såkalte jernhattene, og i 1846 arvet han tittelen prins Zheng av første rang (鄭親王) fra sine forfedre. Han var bannermann av det innrammede blå banner.

Duanhua kom til høye posisjoner under Xianfeng-keiserens tid. I kjølvannet av en skandale som rammet Storrådgiver Mujangga, vant Duanhua keiserens tillit som lojal betrodd, og ble en av hans nærmeste rådgivere. Duanhua anbefalte også sin bror Sushun til tjeneste i Qing-hoffet. Under Annen opiumskrig ledsaget Duanhua den syke keiseren til Rehe for å unnslippe fremmedmaktenes invasjonsstyrker.

I 1861, utnevnte Xianfeng-keiseren på sitt sykeleie åtte regenter som skulle assistere hans etterfølger, den mindreårige Tongzhi-keiseren. Duanhua og Sushun var blant de åtte. Senere samme år ble Duanhua og de øvrige syn styrtet fra sin maktposisjon under Xinyoukuppet (辛酉政變) satt i scene av prins Gong og fremfor alt enkekeiserinne Cixi. Duanhua ble arrestert og fengslet, og så tvunget til å begå selvmord.

Litteratur

• Zhao, Erxun (1928). Draft History of Qing (Qing Shi Gao). 215. China.