Wikipedia

Drogheda

Drogheda (irsk: Droichead Átha) er en industri- og havneby i grevskapet Louth i Leinster på østkysten av Irland, 56 km nord for Dublin. Byen har 35 090 innbyggere (2006) og er den sjette største i landet, så vidt større enn Dundalk, som er administrasjonssete i Louth. Byen er det siste bropunktet på elven Boyne som renner gjennom byen og fram til 1898 var byen delt mellom grevskapene Meath og Louth ettersom grensa mellom dem gikk langs elva. UNESCOs verdensarvliste Newgrange ligger 8 km vest for byen. I henhold til folketellingen av 2016 har byen en befolkning på 40 956 innbyggere.[1]

Drogheda
Droichead Átha (ga)
Med klokken fra toppen: Drogheda sett fra sør; Millmount Fort; West Street, Drogheda

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
GrevskapCounty Louth
StatusBy (town)
Grunnlagt1194 (Julian)
Areal14,8 km²
Befolkning40 956 (2016)
Bef.tetthet2 767,3 innb./km²
Høyde o.h.1 meter
Nettsidewww.louthcoco.ie/
Posisjonskart
Drogheda ligger i Irland
Drogheda
Drogheda
Drogheda (Irland)
Kart
Drogheda
53°42′54″N 6°21′09″V
Drogheda på Commons

Historie rediger

De eldste tider rediger

Byen ligger i et område som inneholder en rekke arkeologiske monumenter fra den neolittiske perioden og framover, hvorav de store ganggravene til Newgrange, Knowth og Dowth sannsynligvis er de mest kjente.[2] Tettheten av arkeologiske steder fra de forhistoriske og tidlige kristne periodene som ble avdekket i løpet av pågående utvikling, (blant annet under bygging av den nordlige motorveien eller «Drogheda-omkjøringsveien»), har vist at innlandet til Drogheda har vært et bosatt landskap i årtusener.[3][4]

Byens begynnelse rediger

 
Festningen Millmount

Til tross for lokal tradisjon som knyttet festningen Millmount, et stort befestet kompleks som står på en høyde med oversikt over byen, til barden og druiden Amergin Glúingel, har forskeren John Bradley i en studie fra 1978 om historien og arkeologien til byen at «verken dokumentaren eller arkeologiske bevis indikerer at det var noen bosetting i byen før normannernes ankomst.»[5] Resultatene av en rekke utgravninger, mange av dem storstilte, som ble utført innenfor området til middelalderbyen synes å bekrefte denne påstanden.[3]

 
Minneplakett for byens offisielle charter

En av de eldste bygningsstrukturene i byen er en normannisk festning av typen motte-and-bailey, nå kjent som Millmount, som har utsikt over byen fra en bakkeskråning på sørbredden av Boyne og som sannsynligvis ble reist av den normanniske lord av Meath, Hugh de Lacy, en gang før 1186. Muren på østsiden av Rosemary Lane, en bakgate som går fra veien St. Laurence Street mot augustinerkirken, er den eldste steinstrukturen i Drogheda.[6] Det ble fullført i 1234 som vestveggen til det første festningen som voktet tilgangen til det nordlige kryssingspunktet til Boyne. En senere festning, rundt 1600, kalt Laundy's Castle sto i krysset mellom West Street og Peter's Street. På Meathside var Castle of Drogheda eller The Castle of Comfort et tårnhus på sørsiden av Bull Ring. Det fungerte som et fengsel, et møtested for det irske parlamentet i 1494, og senere som en tholsel, tollbod. Det tidligste kjente charteret for byen er det som ble gitt til Drogheda-in-Meath av Walter de Lacy i 1194.[5] På 1600-tallet ble navnet på byen også stavet «Tredagh» i tråd med den vanlige uttalen, som dokumentert av Gerard Boate i hans verk Irelands' Natural History. En gang rundt 1655 ble det stavet «Droghedagh» på et kart av William Farriland.[7]

 
Tårnet på klosteret St Mary Magdalene.
 
Byporten St. Laurence's Gate
 
Det utstilte hodet til Oliver Plunkett

Drogheda var en viktig by med murer i det engelske kjerneområdet The Pale i middelalderen. Byen var ofte vertskap for møter i det irske parlamentet på den tiden. Ifølge Rosamond J. Mitchells verk John Tiptoft, Earl of Worcester (1938), var det en ekstern virkning fra Rosekrigene at jarlen av Desmond og hans to yngste sønner (fortsatt barn) ble henrettet der på Valentinsdagen (14. februar) 1468 på ordre fra John Tiptoft, 1. jarl av Worcester, visekonge (Lord Deputy), også husket som «den engelske slakter».[8] Det kom senere fram (som hos Robert Fabyan (død 1512), at Elizabeth Woodville, dronningekonsorten, var involvert i ordrene som ble gitt.[9] Parlamentet ble flyttet til Drogheda i 1494 og vedtok Poynings lov eller Vedtekten i Drogheda, den viktigste lovgivningen i irsk historie, et år senere. Loven slo fast at det irske parlamentet ikke kunne møtes før dets foreslåtte lovgivning var blitt godkjent både av Irlands engelske visekonge og av den engelske monarken.[10]

Senere hendelser rediger

Under det irske opprøret i 1641, et forsøk på statskupp fra den irske adelen, ble det utført et angrep under den andre beleiringen av Drogheda på byen fra sør, de høye murene ble brutt, og byen ble tatt av Oliver Cromwell 11. september 1649,[11] som en del av Cromwells erobringen av Irland, og det ble åstedet for en massakre på de rojalistiske forsvarerne. Med hans egne ord etter beleiringen av Drogheda: «Da de underkastet seg, ble offiserene deres slått i hodet, og hver tiende mann av soldatene drepte og resten ble sendt til Barbados».[12] Det store antallet krigsfanger, andre irlendere, ble med tvang sendt til Barbados og solgt som slaver.[13]

Jarledømmet Drogheda ble opprettet i den irske adelskalenderen i 1661.

Slaget ved Boyne i 1690 skjedde omtrent kun 6 km vest for byen, ved bredden av elven Boyne, ved Oldbridge.

I 1790 ble Droghedas havnekommissærer opprettet. De forble på plass til 1997 da Drogheda Port Company, et kommersielt foretak, erstattet dem.

I 1825 ble dampskipselskapet Drogheda Steam Packet Company dannet i byen, og leverte frakttjenester til Liverpool fra 1825 til 1902, hvor det ble overtatt av jernbaneselskapet Lancashire and Yorkshire Railway.[14]

I 1837 utgjorde befolkningen i Drogheda og området rundt på 17 365 mennesker, hvorav 15 138 bodde i selve byen.[15]

Byens våpenskjold rediger

Droghedas våpenskjold viser St. Laurence Gate, porten i byens forsvarsmur som ble bygget på 1200-tallet,[16] sammen med med tre løver, og et skip som dukker opp fra hver side av porttårnet. Byens motto Deus praesidium, mercatura decus oversettes som «Gud vår styrke, handelsvarer vår ære».[17]

Stjernen og halvmåneemblemet i våpenskjoldet er nevnt som en del av borgermesterens segl av historikeren John D'Alton (1844).[18] I 2010 uttalte den irske presidenten Mary McAleese under en tale holdt under et offisielt besøk i Tyrkia at stjernen og halvmånen var blitt lagt til i kjølvannet av den store hungersnøden som takknemlighet for matforsyninger donert av den osmanske sultanen, som hadde ankommet til Drogheda med skip.[19] Irsk presse påpekte raskt at denne historien var en myte, med en lokalhistoriker som kalte den «intet mindre enn rent tull».[20][21] Senere bevis, blant annet et brev som ble vist på kontoret til Europakommisjonen, bekrefter imidlertid at Tyrkia kom irene til unnsetning under hungersnøden.[22][23]

1900-tallet rediger

I 1921 ble det bevarte avkuttede hodet til Oliver Plunkett, erkebiskop av Armagh som ble henrettet i London i 1681, utstilt i den katolske kirken St. Peters, hvor det fortsatt står i dag. Kirken ligger på West Street, som er hovedgaten i byen. Han ble erklært som helgen i 1975 og således ble den frøste nye irske helgen på bortimot 700 år.[24]

I 1979 besøkte pave Johannes Paul II Drogheda som en del av hans turne i Irland. Han ankom mindre enn en måned etter IRA-attentatet mot Lord Mountbatten, fetter av dronning Elizabeth, i Mullaghmore i grevskapet Sligo. Den 29. september 1979 ankom paven til Dublin, hvor han holdt sin første messe. Deretter henvendte han seg til 300 000 mennesker i Drogheda, hvor han appellerte «på sine knær» til paramilitære for å få slutt på volden i Irland: «Nå ønsker jeg å snakke til alle menn og kvinner som er engasjert i vold. Jeg appellerer til dere, i et lidenskapelig bønnspråk. På mine knær ber jeg dere om å vende dere bort fra voldens veier og vende tilbake til fredens veier.»[25][26]

2000-tallet rediger

 
Fotgjengerbro over elva Boyne i Drogheda.

To tiår inn i på 2000-tallet har noe av den historiske kjernen av byen Drogheda lidd av urban tilbakegang. Noen av bygningene har stått forlatt i noen år og står i fare for å kollapse.[27] Det var en trafikkplan fra 2006 for utvikling av fotgjengere i West Street. Det ble forkastet ved en avstemning fra de valgte rådmennene. De hadde kommet under press fra handelsmenn i området bekymret for en potensiell ytterligere nedgang i tilgjengeligheten av kunder. Men saken har kommet opp til debatt igjen.[28]

På spørsmål peker innbyggerne i Drogheda på at en kombinasjon av dyre parkeringsplasser og høye kommersielle priser hadde en trykk og trekk-effekt på byens sentrum. Butikker ble tvunget til å stenge og samtidig brakte shoppere virksomheten sin til detaljhandelsparker som Boyne Shopping Centre på Bolton Street.[29] En betydelig gjennomgående tilnærming til fornyelse av lokaliteten ble foreslått i Westgate Vision: A Townscape Recovery Guide. Westgate-området i Drogheda skal være gjenstand for en 10-årig regenerering av Louth County Council.[30]

Industri og økonomi rediger

Drogheda har flere internasjonale selskaper basert i byen. Blant lokale arbeidsgivere er Coca-Cola International Services, holdingselskapet State Street International Services, Natures Best, Yapstone Inc,[31][32] Drogheda Port Company, det globale ernæringselskapet Glanbia og Flogas.

Drogheda har også en historie med brygging og destillering, med selskapene Jameson Whisky, Coca-Cola, Guinness, Jack Daniel’s som alle tidligere har produsert (eller produserer fortsatt) produktene sine i eller i nærheten av byen. Disse omfatter blant annet Boann-destilleriet og bryggeriet, Slane Whiskey (et Jack Daniel’s-eid selskap), Listoke House, Dan Kellys (gjæret eplevin) og Jack Codys. Byen destillerte tidligere Prestons whisky, et Jameson Whisky-merke; Cairnes Beer,[33] grunnlagt lokalt og solgt til Guinness; og Coca-Cola-konsentrat.

Vennskapsbyer rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Population Density and Area Size 2016 by Towns», Central Statistics Office
  2. ^ Stout, G. (2002): Newgrange and the Bend of the Boyne. Cork University Press.
  3. ^ a b Bennett, Isabel, red. (2007): 1987–2004 Excavations : Summary accounts of archaeological excavations in Ireland. Wordwell, ISBN: 978-905569-11-3
  4. ^ Gerrard, David (2004): The Hidden Places of Ireland, Travel Publishing, ISBN 978-1904434108
  5. ^ a b Bradley, John (1978): 'The Topography and Layout of Medieval Drogheda', Co., Louth Archaeological and Historical Journal, 19(2), s. 98–127.
  6. ^ The medieval walls of Drogheda, Archaeology No. 5257
  7. ^ NLI. MS. 716, kopi av kart ved Daniel O'Brien, ca. 1780
  8. ^ «John Tiptoft, Earl of Worcester», The Wars of the Roses
  9. ^ Fabyan, Robert (1811): The New Chronicles of England and France, in two parts, London: F.C. & J. Rivington, blabok hos Internet Archive
  10. ^ «Poynings' law», UK Parliament
  11. ^ Fraser, Antonia (1973): Cromwell - Our Chief of Men, London: Panther Publications, ISBN 9780586042069
  12. ^ Cromwell letter to William Lenthall (1649), WikiSource
  13. ^ Corish, Patrick J. (12. mars 2009): «The Cromwellian Regime, 1650–60», i: Corish, Patrick J.: The Cromwellian Regime, 1650–1660. Oxford University Press, doi:10.1093/acprof:oso/9780199562527.003.0014. ISBN 978-0-19-956252-7; s. 353–386
  14. ^ Duckworth, Christian; Langmuir, Graham (1968): Railway and Other Steamers. Prescot: T Stephenson & Sons Ltd.
  15. ^ Oppslagsord «Drogheda» i Lewis Topographical Dictionary of Ireland (1837), Library Ireland
  16. ^ «St. Laurence's Gate - Drogheda Walls», Discover Ireland
  17. ^ «The Arms of Drogheda explained», Drogheda Idependent 14. august 2003
  18. ^ D'Alton, John (1844): The History of Drogheda: With Its Environs, and an Introductory Memoir of the Dublin and Drogheda Railway, s. 138.
  19. ^ «What Mary McAleese actually said in Turkey», Drogheda Independent 31. mars 2010
  20. ^ Comyn, Alison (31. mars 2010): «President Sparks Star and Crescent Debate», Irish Independent
  21. ^ Murray, Ken (25. mars 2010): President tells Turks an anecdote of myth not fact Arkivert 20. oktober 2012 hos Wayback Machine., The Irish Times. Arkivert fra originalen den 20. oktober 2012. Sitat: «Liam Reilly, an administrator with the Old Drogheda Society based in the town's Millmount Museum, said last night the comments were incorrect. 'There are no records with the Drogheda Port Authority of this ever happening. Drogheda historians can trace the star and crescent back to 1210 when the British governor of Ireland, King John Lackland, granted the town its first charter,' he said»
  22. ^ Murray, Ken (1. juni 2010): «Role of Turkey during Famine clarified», The Irish Times
  23. ^ Anadolu Agency (16. februar 2020): «Ireland remembers how 19th century aid from Ottoman sultan changed fate of thousands», Daily Sabah
  24. ^ Glinert, Ed (2009): Martyrs & Mystics, Collins, ISBN 978-0-00-728642-3; s. 90
  25. ^ «Remembering Pope John Paul II's 1979 visit to Ireland (Photos)». Irish Central 29. september 2016.
  26. ^ Doherty, Christine (6. januar 2010): «Drogheda was safe place for Pope to visit», The Independent
  27. ^ «Dangerous structure notice is served on two Narrow West Street properties», Drogheda Independent 25. februar 2017
  28. ^ «Councillors in favour of closing West Street to traffic», Drogheda Life 13. mai 2020
  29. ^ Russell, Cliodhna (18. februar 2016): «Planning 'neglect' has made Drogheda a town that has lost its 'heart'», TheJournal.ie.
  30. ^ Louth Forward Planning Office (Juni 2018): Westgate Vision: A Townscape Recovery Guide. Dundalk: Louth County Council.
  31. ^ «Contact Us – YapStone, Payment Service Provider». Arkivert fra originalen 29. august 2016. Besøkt 25. februar 2023. 
  32. ^ YapStone Names Daniel Issen as Chief Technology Officer, Businesswire.com 13. april 2015.
  33. ^ «Cairnes Ltd», Brewery History Society Wiki
  34. ^ «Sei Gradi Di Separazione – Gli incroci del destino: Bronte, l'ammiraglio Nelson e...». La Lampadina. 2. april 2018
  35. ^ Standing tall with St Mande, Drogheda Independent. 13. januar 2015
  36. ^ Sister Cities Arkivert 21. februar 2021 hos Wayback Machine.. City of Salinas. 15. juli 2016

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drogheda&oldid=23725533»