Dreiebenk
En dreiebenk er en verktøymaskin som roterer et emne slik at slipe- eller skjæreverktøy kan brukes til bearbeiding. Det resulterende objektet er symmetrisk rundt rotasjonsaksen. Med tilleggsutstyr kan en også dreie kone objekter og kuler. Moderne dreiebenker har gjerne en eller flere digitalavlesere.
Oversikt rediger
Å dreie emner i tre har vært utført i uminnelige tider. En tidlig dreiebenk for tre var en vippedreibenk, som fungerte slik at en snor ble lagt rundt emnet. Denne snoren ble holdt oppe av en bøyelig kvist eller kjepp. Når en trødde ned, roterte emnet. Når en slapp opp, roterte emnet tilbake.
Dreiestålet ligner på huggjern (stemjern). Dreiestålet legges mot et anlegg og føres på øyemål for hånd mot emnet. For å oppnå et godt resultat trengs håndlag og trening. Senere ble det utviklet en sveivemekanisme slik at en med et trøbrett holdt et svinghjul i rotasjon. Svinghjulet trakk emnet rundt og emnet roterte da hele tiden samme vei. Deretter tok Roosevelt i bruk elektriske motorer. Fremdeles er det mest vanlig at tredreing skjer på øyemål og for frihånd.
De vanligste materialene for emnet er tre, plast eller metall.
Noen eksempler på gjenstander som kan produseres: lysestaker, balltre, bordbein, boller, akslinger, skruer, kanonløp, jetmotorakslinger, turbinhus, metalldeler til kikkert, runde kabelkontakter, osv.
Komponenter rediger
a – vange
b – slede med tverrslede og vertøyfeste
c – spindeldokk
d – girboks for ledeskrue og gjengeskrue
e – trappet remskive for beltedrift fra ekstern motor
f – planskive montert på spindel
g – bakdokk
h – ledeskrue
En dreiebenk består blant annet av følgende deler:
- motor
- drivdokke
- spindel
- anlegg
- pinol bakdokk
- vange
- underdel nødstopp.
