Dræggens Buekorps
Dræggens Buekorps er et av bergens buekorps (guttekorps) stiftet 24. mars 1856, men feirer sin stiftelsesdag 13. mai.
Buekorpset er et lørdagskorps, som betyr at det var et buekorps for de bedrestilte, og at de alltid har hatt eksersis på lørdager.
Dræggens har kåret seg selv som det eldste korpset i Bergen. På tross av at det er flere enn 3 korps som er stiftet før 1856. Stiftelsesdagen var i 1856 basert på arkivmateriale. Stifterne var tre gutter på 11–12 år, Christian Joachim Mohn, Klaus Hanssen og August Gran.
Strøk rediger
Deres opprinnelige strøk har vært Dreggen, Øvregaten, Nye Sandviksvei og opp mot Stølen.
Dræggens ekserserer på paradeplassen på Bergenhus festning. De eier et hus i Dreggen og disponerer en hytte på Jordalsfjellet. De samarbeider med Nygaards Bataljon og Nordnæs Bataillon.
Dræggens fane rediger
Dræggens fikk sin første fane 18. juli 1856, malt av H. Mohn. Motivet med en bue, et sverd og kogger har siden fulgt korpset. Denne fanen ble brukt til 1860, da buekorpset fikk en ny med valgspråket «Enighet gjør sterk» som fortsatt står på fanene. De første fanene var hvite, og den første røde ble tatt i bruk 13. mai 1886.
Bortsett fra en periode på 1800-tallet har buekorpset bare brukt buer. Fargene er rødt og hvitt.
Hvem er eldst rediger
I 1928 fant Skutevikens Buekorps en fane datert 8. juni 1853, slik at Dræggen regnes som det nest eldste buekorpset. Imidlertid er det tvil fra Dreggens side om denne datoen kan ha blitt påført på et senere tidspunkt. Før funnet av fanen fra 1853 regnet Skutevikens Buekorps sitt stiftelsesår til 1855, fremdeles ett år før Dræggens. Det var uvanlig å påføre dato på buekorpsfaner fra denne tidsperioden. I tillegg kan alderen til Skutevikens Buekorps dokumenteres av sitt sjefsregister. I 1850 årene var Skuteviken en fattig og avskjermet del av Bergen, der flesteparten verken kunne lese eller skrive. Bydelen var for det meste bebodd av mennesker ansatt på slakteriet eller innenfor skipsfart. Det kan også ha eksistert forløpere for buekorps som har forsvunnet.
I nyere tid har også Markens hevdet at de er stiftet før Dræggens, nemlig i 1854. Det fremkommer også av Kristian Bings buekorpsbok om Dræggens historie at etter de hadde stiftet Dræggens den 24. mars 1856, ble det stiftet større buekorps rundt omkring. Det nevnes at Sandviken var ett av de største som hadde både faner og trommer når de marsjerte innover mot byen. Det er først videre i boken det nevnes 1857, og stiftelsen av andre korps som blant andre Nygaard. Dette åpner for at Sandviken muligens også ble stiftet i 1856. Ifølge Sandvikens egen historie marsjerte Dræggens forbi dem våren 1857, og to dager senere avholdt de da valg. Søren H.F. Stoltz skal ha vært 14 år gammel da han ble valgt til sjef for Sandviken. I Dræggens historie står det videre at de ikke ble enige om lovene, men etter hvert kom frem til 7 nedskrevne lover, og satte stiftelsesdagen til 13. mai 1856. Dette ble feiret med en utmarsj til Midttun for å skyte med piler. Meget mulig at det var da de ble observert av guttene i Sandviken. Stoltz' alder var ikke 14 år i 1857 som det er beskrevet, da han var født i juni og ikke fylte 14 før etter at Sandviken var stiftet i 1857. Muligvis var han 12 eller 13 år da Sandviken ble stiftet. Videre står det i Dræggens historie at ingen traff blink på Midttun, og at de på 4 timer (fra kl 07:00 til kl 11:00) hadde rukket å gå fra Fløyen til Midttun (ca 2,5 timer ifølge google), bygget en bro i sten over elven, satt opp teltene og organisert skyting, samt hatt lunsj på Haukeland og spist middag på Midttun. De begynte nå å fiske etter ørret og bade i elven. Dagen etter gikk de fra Midttun klokken 15:00 og stoppet kun på Nattland for å drikke øl, og var tilbake i byen klokken 19:00. Det er også beskrevet at de marsjerte i gangen til H. Stoltz når været var dårlig. Var H. Stoltz i slekt med Søren H.F. Stoltz som stiftet Sandvikens? Videre utspiller det seg flere sjøslag der gutter fra Sandviken kom roende inn i Dræggen for å «ta» guttene i Dræggens. Kanskje de bare gikk til Mulelven på tur istedenfor, og stakk innom «Balaklava» på Stølen for å drikke øl på vei hjem. På den tiden var det nok ikke mange av guttene som hadde vært langt utenfor den avsidesliggende Dræggen, som var en blindvei der man måtte ut samme vei man kom inn, via Bryggen.
Før jeg i 1889 skrev min bok «Guttekorpsene i Bergen» hadde ikke guttene i noget Bergensguttekorps heller ikke eldre folk, nogen innterresse for alderen eller stiftelsesår for sine guttekorps. Dræggens var så heldig å ha greie på sitt stiftelsesår da det allerede fra sitt første år hadde sin historieskriver.
I 1889 kunde jeg trods megen nøie undersøkelser ikke finde nogen andre guttekorps hvis medlemmer eller gamlekarer hadde greie på eller intresserte seg for stiftelsesåret for sitt korps. Jeg traff alldrig på guttekorpshistorisk intresserte folk Men da jeg i «Guttekorpsene i Bergen» la særlig vegt på dette med stiftelsesåret, da begynte guttene litt efter litt å intressere seg for dette spørsmål
Kristian Bing[1]]
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Gjerstad, Jo; Buekorpsene i Bergen, (Bergen kommune 2005) ISBN 82-7128-383-9 (hefte]
- Knutsen, Sverre Tandstad; Når i den lyse vår, Dræggens buekorps 1981–2006 Bergen 2006 ISBN 82-7128-400-2
Eksterne lenker rediger
- Korpsets historie Arkivert 5. desember 2015 hos Wayback Machine.
- Wikipedia-gründer besøkte Bergen! Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine.
- Norsk Filmrevy: «Dræggens Buekorps 100 år»
- Dræggens Buekorps' 150-Års Jubileum Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine.