Dossering

Dossering (av latin dos = rygg) er det tekniske uttrykket for hvor stor helningsvinkel eller overhøyde en veibane eller et jernbanespor har i en kurve. Hensikten med dosseringen er å hindre ulykker, at kjøringen skal være mer komfortabel, og - for jernbanens del - redusere slitasjen på sporene. Jo skarpere en kurve er, og jo høyere hastighet veien eller banen er beregnet på, dess større skal dosseringen være.

Tverrprofil, veibane

Dossering av jernbanekurve.

Dossering i velodrom

Årsaken til at kurver er dossert, er at ved kjøring i en kurve vil kjøretøyet bli utsatt for en sentrifugalkraft som virker utover fra kurvens sentrum. Størrelsen på denne sentrifugalkraften øker med kvadratet av hastigheten og er omvendt proporsjonal med kurvens radius. Veibanen eller jernbanen skal derfor også være dossert etter den hastighet som er påregnelig på strekningen. Ved planleggingen av veier kalles dette for dimensjonerende hastighet.

I teorien skal banen eller veien ha en helningsvinkel som gjør at resultantkraften av tyngdekraft og sentrifugalkraft har en retning som er vinkelrett på banen. Hvis biler (eller tog) passerer i forskjellige hastigheter, er dette ikke mulig i praksis. Dosseringen er også høyst merkbar hvis en bil eller et tog stanser i en krapp kurve. Et kjent eksempel fra norske jernbaner er Kolbotn stasjon på Østfoldbanen.

Også på en rett veistrekning vil begge kjørebanene være svakt dossert fra midten av veien og ut til hver veikant, men hensikten her er å sikre avrenningen, slik at regnvann ikke samles i veibanen.

Dosserte kurver brukes også på travbaner og sykkelbaner (velodromer).