Doryforos (gresk δορυφόρος, «Spydbæreren»; latinisert som Doryphorus), også referert til som «Polykleitos' Kanon», er en av de best kjente skulpturene fra antikkens klassiske tid og et tidlig eksempel på gresk klassisk contrapposto. Den opprinnelige skulpturen ble gjort av Polykleitos i bronseArgos og har siden gått tapt, men statuen er videreført til ettertiden i romerske kopier.

Doryforos av Polykleitos

Polykleitos rediger

 
Doryforos (sett fra siden).

I år 440 f.Kr. formga den gresk skulptøren Polykleitos sitt verk som et eksempel på en kanon eller «regelsett» som framviste den perfekte harmoni og de balanserte proporsjoner i den menneskelige kropp i skulpturert form: En velbygd atlet med muskuløse trekk hviler et spyd på skulderen. I de bevarte marmorkopier som dateres tilbake til antikkens romerske tid, den tapte originalen var gjort i bronse, er en trestubbe lagt til for gi skulpturens tyngde ekstra nødvendig støtte. Et karakteristisk trekk i Polykleitos' Doryforos er den klassiske contrapposto i bekkenet; figurens fotstilling er slik at den ene foten synes å være i bevegelse mens han fortsatt står på den andre.

Polykleitos' mål var å produsere den perfekte menneskelige figur ved hjelp av en matematisk utligning for å skulpturere kroppsdelene. Det er antatt at han benyttet en grunnleggende forhold mellom enhetene for måle resten av kroppsdelene. Polykleitos synes å ha benyttet de spesifikke proporsjonene i forholdet mellom hode og kropp i forholdet 1/7 mens til sammenligning benytter skulpturen Apoxyomenos fra Lysippos forholdet 1/8. Polykleitos utførte sin teori om den menneskelige form i en avhandling som var kjent som «Kanon om proporsjoner», og skapte deretter en større enn legemsstor skulptur som beviste denne avhandlingen. Beklageligvis er det ikke lenger mulig å vite nøyaktig hva enhetene for hans mål var da hverken avhandlingen eller hans statue (i original) har blitt bevart for ettertiden.[1]

I sitt verk Naturalis Historia skrev den romerske forfatteren Plinius den eldre:

«Han gjorde også hva kunstnere kaller «Kanon» eller «Modellstatue» ettersom de tegnet deres kunstneriske omriss fra den som fra en form for standard (mål); og han alene i menneskeheten er ansett ved et kunstverk å ha skapt kunsten i seg selv.»[2]

En gang på 200-tallet e.Kr. skrev den greske legen, anatom og filosofen Galen om Doryforos som den perfekte visuelle uttrykk for grekernes søken etter harmoni og skjønnhet og som er gjengitt i den perfekte proporsjonerte mannlige nakenstatue:

«Den (skjønnhet) oppholder seg ikke i kommensurabiliteten[3], «symmetria» (= proporsjoner) av dens bestanddeler (= av kroppen), men i kommensurabiliteten av delene, slik som av fingeren til fingeren, og av alle fingrene til mellomhånden (metacarpus) og håndleddet (carpus), og av disse til forarmen, og av forarmen til overarmen, og faktisk av alt til alt annet, akkurat som det er skrevet i Polykleitos' Kanon. Etter å ha lært oss i den avhandling alle kroppens symmetria (proporsjoner), understøttet Polykleitos sin avhandling med et verk: han gjorde en statue av en mann i henhold til prinsippene i hans handling, og kalt statuen selv, som avhandlingen, Kanon.»[4]

Man kan anta at denne skulpturen som Galen omtaler faktisk er Doryforos, Spydbæreren.

I et annet skrift observerer Galen videre:

«Modellerer og skulptører og malere, og faktisk alle som generelt gjør avbildninger, maler eller modellerer vakre figurer ved å observere den ideelle form i hvert tilfelle, det være en hvilken som helst form som er mest vakkert i et menneske eller i en hest eller i en ku eller i en løve, alltid se etter middelverdien innenfor hvert vesen. Og en bestemt statue kan kanskje også bli betrodd, den som kalles for Kanon av Polykleitos; den har fått et slikt navn fra å ha de presise kommensurabilitet av alle delene til hverandre.» Galen, De temperamentis 1.9[5]

Hensikten for å oppnå harmoni i kroppens proporsjoner var å finne det guddommelige, det fullkomne som var skjult i forholdet mellom delene, og mellom delene og helheten: Det Galen beskriver, antagelig i henhold til Polykleitos' avhandling, er at fingene skal stå i et bestemt forhold til hånden som igjen skal stå i et bestemt forhold til armen slik armen er en del av kroppen. Den nakne aktstudien, slik Doryforus er, forteller noe om sansenes virkelighet, og for grekerne var den nakne menneskeakt det sanne menneske. Kunstens mål var ikke alene å avbilde, men å fullkommengjøre. Å være sann er å ha intet å skjule.[6]

Annen bruk av begrepet rediger

Doryforos eller doryphorus kan bli benyttet for det opprinnelige verk av Polykleitos, eller stundom for å beskrive en hvilken som helst skulptur som imiterer denne posituren, enten figuren bærer et spyd eller ikke; eksempelvis den romerske keiserstatuen Augustus fra Prima Porta er tilsynelatende modellert etter Doryforos.

moderne gresk har begrepet betydningen «satellitt»; begrepet φυσικός δορυφόρος (fysikos doryforos) er benyttet for naturlige satellitter mens en kunstig satellitt er en τεχνητός δορυφόρος (tekhnitos doryforos). Det dreier seg her om et oversettelseslån, da den latinske grunnbetydningen av ordet satellitt er «livvakt». Jf. også ordet drabant med samme grunnbetydning.

Referanser rediger

  1. ^ Doryphoros By Polykleitos Arkivert 24. desember 2008 hos Wayback Machine.
  2. ^ Michael Lahanas: The Doryphoros Arkivert 1. februar 2009 hos Wayback Machine.
  3. ^ Kommensurabilitet: en vitenskapsteoretisk begrep som anser at noe kan jevnføres med noe annet ved måling.
  4. ^ Polyclitus's Canon and the Idea of Symmetria
  5. ^ The Doryphoros – Spear-Carrier – The Canon of Polykleitos
  6. ^ Torgersen, Johan (1978): Det fins en kunst. Sidene 30, 19. ISBN 82-05-10878-1

Litteratur rediger

  • Herbert Beck, Peter C. Bol, Maraike Bückling (Hrsg.): Polyklet. Der Bildhauer der griechischen Klassik. Ausstellung im Liebieghaus-Museum Alter Plastik Frankfurt am Main. Von Zabern, Mainz 1990 ISBN 3-8053-1175-3
  • Detlev Kreikenbom: Bildwerke nach Polyklet. Kopienkritische Untersuchungen zu den männlichen statuarischen Typen nach polykletischen Vorbildern. «Diskophoros», Hermes, Doryphoros, Herakles, Diadumenos. Mann, Berlin 1990, ISBN 3-7861-1623-7
  • Greek Ideas & Values: (tilpasset fra fransk, oversatt av J.J. Pollitt)

Se også rediger

Eksterne lenker rediger