Dorsal artikulasjon er en språklyd som dannes ved å heve tungens dorsalside mot ganen eller drøvelen. Anatomisk skilles det gjerne mellom artikulasjonsstedene antero-dorsal (lyd fra fremre del av tungen mot ganen) og postero-dorsal (lyd fra bakre del av tungen mot ganen og drøvelen).

En dorsal språklyd kan dannes ved å innsnevre rommet mellom dorsum (tungeryggen) og velum (ganen).

Konsonantene k og g har som regel dorsal uttale på norsk.

Etymologi rediger

Dorsal, kommer av latin dorsalis, et adjektiv avledet fra substantivet dorsum, for rygg.[1]

Referanser rediger

  1. ^ «Dorsal», Bokmålsordboka