Wikipedia

Dorothy Day

amerikansk journalist og politisk aktivist

Dorothy Day (født 8. november 1897 i Brooklyn i New York City i USA, død 29. november 1980 i New York City) var en journalist, politisk aktivist og hengiven konvertitt til katolisismen. Hun var kanskje den best kjente politiske radikaler i amerikansk katolisisme.[13][14]

Dorothy Day
Født8. nov. 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York
Død29. nov. 1980[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
New York
BeskjeftigelseJournalist, skribent, sosialaktivist, redaktør, fagforeningsperson, fredsaktivist, selvbiograf, stemmerettsforkjemper Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Illinois i Urbana-Champaign[5]
Lincoln Park High School
SøskenGrace Delafield Day Spier[6]
NasjonalitetUSA[7]
Medlem avIndustrial Workers of the World[5]
Silent Sentinels
National Woman's Party[7]
Utmerkelser
6 oppføringer
Gandhi Peace Award (1975)[8]
Pacem in Terris Award (1971)[9]
National Women's Hall of Fame (2001)[10]
Laetare Medal (1972)[11]
Thomas Merton Award (1973)
Eugene V. Debs Award (1971)[12]
Dorothy Day på Commons
Dåps- og konfirmasjonsregistreringer i kirkeboken i den episkopale kirke i Chicago, 1911.
Dorothy Day og søsteren Della utenfor Episcopal Church of Our Saviour i Chicago, ca 1910.

Tre år etter hennes død i New York City ble det foreslått at man igangsatte en saligkåringsundersøkelse rundt hennes liv og virke. I år 2000 gav pave Johannes Paul II tillatelse til erkebispedømmet New York å innlede prosessen.[15]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Dorothy Day ble født i Brooklyn i som det tredje av fem barn til John og Grace (neé Satterlee) Day. En av hennes biografer kaller familien «solid, patriotic, and middle class».[16] Faren kom fra Tennessee og var av skotsk-irsk bakgrunn; moren var fra Upstate New York og nedstammet fra engelskmenn. Foreldrene ble gift i Den episkopale kirke i Greenwich Village.[17]

Faren hennes var en journalist som gikk fra jobb til jobb, så familien flyttet mellom bydelene i New York og deretter videre til andre byer. I 1903 flyttet familien til Oakland der faren sakrevfor en avis i San Francisco, men dens lokaler ble ødelagt i det store jordskjelvet i 1906, og og deretter flyttet de til Chicago. Dorothy ble der meget mer betatt av kristendommen enn hennes heller vanekristne og lunkne foreldre, og i 1911 studerte hun katekismen og ble døpt og konfirmert i en episkopal kirke i Chicago.[18]

I 1914 fikk hun stipend til studier ved University of Illinois at Urbana–Champaign. Hun var en nølende student.[19] Hennes lesning var fortrinnsvis i kristen radikal sosial retning.[19] Hun deltok lite i det sosiale liv på campus, og i stedet for å gjøre seg avhengig av farens penger kjøpte hun alle sine klær og sko på billigbutikker.[20] Hun forlot universitetet etter to år, og flyttet til New York City.[19]

I New York begynte Dorothy å skrive artikler for sosialistiske aviser, og flyttet inn i en leilighet på Lower East Side på Manhattan.[21] Day levde da et bohemliv, og gjennomgikk en provosert abort minst én gang. Den semi-selvbiografiske romanen The Eleventh Virgin (1924), en bok hun senere angret på å ha skrevet,[22] forteller om denne perioden av hennes liv.

I California ble hun medlem av USAs kommunistiske parti og var en av partiets pionerer i delstaten. Frem til 1927 forble hun radikal tilhenger av kommunismen, og senere like iherdig en representant for kristen anarkisme.

Konversjon rediger

Den 4. mars 1926 ble Tamar Teresa født, datter av Dorothy Day og Forster Batterham. Etter det ble Day interessert i katolisismen. Hun døpte Tamar i juli 1927 og ble selv døpt 28. desember 1927. Day har skrevet om hennes konvertering til katolisisme i selvbiografien fra 1952 ved tittel The Long Loneliness.[23]

Aktivisme rediger

Day var en aktiv journalist hele livet, og skrev om sin sosiale aktivisme. Hun gikk inn for den katolske økonomiske teori distributismen, ble kalt anarkist[24] og nølte ikke med selv å benytte denne merkelappen om deg selv.[25] I 1930-årene startet hun sammen med aktivisten Peter Maurin Catholic Worker-bevegelsen, en pasifistisk bevegelse som kombinerer direkte støttet til fattige, hjemløse og andre utsatte grupper ved ikke-voldsmetoder som for eksempel sivil ulydighet.

Hun var magasinet Catholic Worker (som hun var med på å grunnlegge i 1933) og var dets redaktør fra 1933 til hun døde i 1980. Her fikk hun også utdypet sin anbefaling av distributismen, som hun betraktet som en tredje vei mellom kapitalisme og sosialisme.[26][27]

I 1917 ble hun fengslet mens hun deltok i suffragetten Alice Pauls ikke-voldelige Silent Sentinels-gruppe. Day utførte flere sivil ulydighets-aksjoner, noe som førte til at hun ble arrestert i 1955, 1957 og 1973 i en alder av syttifem år. FBI var opptatt av hennes gjøren og laden i alle år.[28]

På 1960-tallet vant hun respekt fra et betydelig antall amerikanske katolikker og tiltrakk seg samtidig ros fra ledere av den amerikanske motkulturen: Abbie Hoffman omtalte henne som den første hippie.[29] Men selv om Dorothy Day var forpliktet på kvinners rettigheter, fri kjærlighet og prevensjon i sin ungdom, motsatte hun seg den seksuelle revolusjon på 1960-tallet. Hun hadde en progressiv holdning i det som angår økonomiske og sosiale rettigheter, og forsvarte i samlivsspørmåh den katolske morallære. Hennes tilknytning til kirken hindret henne imidlertid ikke i å kritisere visse fremstående medkatolikker, inkludert medlemmer av presteskapet.

På 1960-tallet ble hun begeistret for den cubanske revolusjon, der hun så tegnet på en mulig forening mellom kommunister og kristne.[28] Fidel Castros Cuba skrev hun slik om i juli 1961: «We are on the side of the revolution. We believe there must be new concepts of property, which is proper to man, and that the new concept is not so new. There is a Christian communism and a Christian capitalism. …We believe in farming communes and cooperatives and will be happy to see how they work out in Cuba. …God bless Castro and all those who are seeing Christ in the poor. God bless all those who are seeking the brotherhood of man because in loving their brothers, they love God even though they deny Him.»[30] -- Det må sies at det ikke var før i desember 1961, etter den CIA-inspirerte invasjonen i Grisebukta i april det året, at Castro, som tidligere hadde tatt avstand fra kommunismen en rekke ganger, nå åpent erklærte at hans bevegelse ikke bare var sosialistisk, men kommunistisk.[31]

I 1963, under Det andre Vatikankonsil, dro Dorothy Day til Roma sammen med flere kvinner for å be konsilsfedrene om å inkludere den målrettede nedrustning i nasjonene dom element i kirkens sosiallære.[28]

Død rediger

Dorothy Day fikk et hjerteinfarkt og døde den 29. november 1980 i Maryhouse, 55 East 3rd Street på Manhattan.[32] Kardinal Terence Cooke hilste hennes begravelsesprosesjon ved Church of the Nativity, den lokale katolske sognekirken.[33]

Dorothy Day ble gravlagt på Cemetery of the Resurrection på Staten Island, bare noen kvartaler fra hytten ved stranden hvor hun først ble interessert i katolisismen.[34] Gravsteinen hennes er innskrevet med ordene Deo gratias.[35] Hennes datter Tamar var sammen med moren sin da hun døde. Tamar og faren hennes ble med i gravferden og deltok i en senere minnemesse som kardinalen feiret i St. Patrick's Cathedral. Day og Batterham var forblitt venner for livet.[36]

Ettermæle, helligkåringsprosesss rediger

I tiårene etter hennes død har Dorothy Days innflytelse holdt seg sterk. Det er utgitt flere antologier av tekstene hennes og det er skrevet en rekke bøker om henne. Den katolske arbeiderbevegelsen blomstrer og avisen The Catholic Worker trykkes fortsatt.[37][38]

Hennes helligkåring ble foreslått av Claretian Missionaries i 1983. Dette fant bred støtte,[39][40] men også noen motstandere. Mange motstandere anså henne som uverdig på grunn av hennes «ungdomssynder» (førekteskapelig seksualitet og abort); andre, som noen medlemmer av den katolske arbeiderbevegelsen motsatte seg også, og hevdet at Day selv ville ha avvist den. Ikke desto mindre ga pave Johannes Paul II erkebispedømmet New York tillatelse til å åpne saken i mars 2000, og ga henne offisielt tittelen Guds tjenerinne[41] I november 2012 oversendte erkebiskopen av New York, kardinal Timothy Dolan, saken til USAs konferanse for katolske biskoper - som han også var president for - under dets halvårlige møte, for å få bispekonferansens godkjenning.[42]

Da pave Frans talte til den amerikanske kongressen i september 2015, fokuserte han mye av talen sin på fire amerikanere han fant spesielt inspirerende: Abraham Lincoln, Martin Luther King, Dorothy Day og Thomas Merton.[43]

Bibliografi rediger

 
Dorothy Day ved sitt skrivebord i 1934.
  • Dorothy Day (1924) The Eleventh Virgin, semi-selvbiografisk roman; Albert and Charles Boni; gjenutgitt Cottager 2011
  • Dorothy Day (1938) From Union Square to Rome, Silver Spring, MD: Preservation of the Faith Press
  • Dorothy Day (1939) House of Hospitality, From Union Square to Rome, New York, NY: Sheed and Ward; nyopptrykk 2015 av Our Sunday Visitor
  • Dorothy Day (1948) On Pilgrimage, dagbøker; nyopptrykt 1999 av Wm. B. Eerdmans Publishing
  • Dorothy Day (1952) The Long Loneliness: The Autobiography of Dorothy Day, New York, NY: Harper and Brothers
  • Dorothy Day (1963) Loaves and Fishes: The Inspiring Story of the Catholic Worker Movement, New York, NY: Harper and Row; nyopptrykt 1997 av Orbis Books
  • Dorothy Day (1979) Therese: A Life of Therese of Lisieux, Templegate Publishing
  • Dorothy Day, red. Phyllis Zagano (2002) Dorothy Day: In My Own Words
  • Dorothy Day, red. Patrick Jordan (2002), Dorothy Day: Writings from Commonweal [1929-1973], Liturgical Press
  • Dorothy Day, red. Robert Ellsberg (2005) Dorothy Day, Selected Writings
  • Dorothy Day, red. Robert Ellsberg, (2008) The Duty of Delight: The Diaries of Dorothy Day
  • Dorothy Day, red. Robert Ellsberg, (2010) All the Way to Heaven: The Selected Letters of Dorothy Day
  • Dorothy Day, red. Carolyn Kurtz (2017) The Reckless Way of Love: Notes on Following Jesus, Plough Publishing

Litteratur rediger

  • Coles, Robert (1987), Dorothy Day: A Radical Devotion, Radcliffe Biography Center, Perseus Books, https://archive.org/details/dorothydayradica00cole , conversations with Dorothy Day
  • Forest, Jim (2011). All is Grace: A Biography of Dorothy Day. Maryknoll, NY: Orbis Books. 
  • Miller, William D. (1982). Dorothy Day: A Biography. NY: Harper & Row. 
  • «Dorothy Day speaks in Melbourne 1970». Dally Messenger. 26. juni 2020.  (mp3 recording – 1 hour 50 mins)
  • Robert Atkins (2013) "Dorothy Day's social Catholicism: the formative French influences"
  • Carol Byrne (2010) The Catholic Worker Movement (1933–1980): A Critical Analysis, Central Milton Keynes, UK: AuthorHouse
  • Virginia Cannon, "Day by Day: A Saint for the Occupy Era?" The New Yorker, November 30, 2012
  • Elie, Paul (2003). The Life You Save May Be Your Own. New York, NY: Farrar, Straus, & Grioux. 
  • Kate Hennessy (2017) Dorothy Day: The World Will Be Saved by Beauty: An Intimate Portrait of My Grandmother, NY: Scribner
  • Brigid O'Shea Merriman (1994) Searching for Christ: The Spirituality of Dorothy Day
  • William Miller (1982) Dorothy Day: A Biography, NY: Harper & Row
  • June O'Connor (1991) The Moral Vision of Dorothy Day: A Feminist Perspective
  • Mel Piehl (1982) Breaking Bread: The Origins of Catholic Radicalism in America
  • Jeffrey M. Shaw (2014) Illusions of Freedom: Thomas Merton and Jacques Ellul on Technology and the Human Condition Wipf & Stock.
  • William J. Thorn, Phillip Runkel, Susan Mountin, eds. (2001) Dorothy Day and the Catholic Worker Movement: Centenary Essays, Marquette University Press, 2001
  • Terrence C. Wright, Dorothy Day: An Introduction to Her Life and Thought, Ignatius Press, 2018.
  • D.L. Mayfield, Unruly Saint: Dorothy Day’s Radical Vision and its Challenge for Our Times, Broadleaf Books, 2022.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dorothy-Day, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 14056[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 7126, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 273[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ hdl.handle.net[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Online Biographical Dictionary of the Woman Suffrage Movement in the United States[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ peacenews.org, besøkt 10. juni 2016[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.davenportdiocese.org, besøkt 10. juni 2016[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ archives.nd.edu, besøkt 10. juni 2016[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ debsfoundation.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Elie (2003), s. 433.
  14. ^ Cannon, Virginia (30. november 2012). «Day by Day; A Saint for the Occupy Era?». The New Yorker. Arkivert fra originalen 24. oktober 2020. Besøkt 30. september 2015. 
  15. ^ «DOROTHY DAY». Hagiography Circle (engelsk). Besøkt 5. februar 2021. 
  16. ^ Coles 1987, s. 1.
  17. ^ Miller 1982, s. 1–7.
  18. ^ Forest 2011, s. 14–15.
  19. ^ a b c Coles (1987), s. 2.
  20. ^ «Dorothy Day dead at 83». The Bulletin. 29. november 1980. s. 61. 
  21. ^ Heike Buchter: Eine unbequeme Heilige. Die New Yorker Arbeiteraktivistin Dorothy Day könnte bald in Rom geehrt werden. I: Die Zeit av 19. desember 2012, s. 33.
  22. ^ Coles (1987), s.6.
  23. ^ «The Long Loneliness: The Autobiography of the Legendary Catholic Social Activist». GoodReads. Besøkt 13. januar 2022. 
  24. ^ Day, Dorothy. On Pilgrimage. (1974). "There was no time to answer the one great disagreement which was in their minds--how can you reconcile your Faith in the monolithic, authoritarian Church which seems so far from Jesus who "had no place to lay his head," and who said "sell what you have and give to the poor,"--with your anarchism?
    Because I have been behind bars in police stations, houses of detention, jails and prison farms, whatsoever they are called, eleven times, and have refused to pay Federal income taxes and have never voted, they accept me as an anarchist.
    And I in turn, can see Christ in them even though they deny Him, because they are giving themselves to working for a better social order for the wretched of the earth."
  25. ^ Day, Dorothy. On Pilgrimage. (1974). "The blurb on the back of the book Small Is Beautiful lists fellow spokesmen for the ideas expressed, including "Alex Comfort, Paul Goodman and Murray Bookchin. It is the tradition we might call anarchism." We ourselves have never hesitated to use the word."
  26. ^ «G.K. Chesterton and Dorothy Day on Economics: Neither Socialism nor Capitalism (Distributism)». cjd.org. Oktober 2001. Arkivert fra originalen 3. oktober 2015. Besøkt 2. oktober 2015. 
  27. ^ «The ChesterBelloc Mandate: Dorothy Day and Distributism». Arkivert fra originalen 16. desember 2018. Besøkt 2. oktober 2015. 
  28. ^ a b c «Dorothy Day (7/8) Peut-on être communiste et chrétien?». rcf.fr (fransk). august 2020. 
  29. ^ The Bulletin: s.61. 29. november 1980.
  30. ^ Day, Dorothy (Juli 1961). «About Cuba». Dorothy Day Collection. Arkivert fra originalen 14. februar 2021. Besøkt 19. mars 2024. 
  31. ^ Leycester Coltman, 2008, The Real Fidel Castro, New Haven and London: Yale University Press, s. 262.
  32. ^ Whitman, Alden (30. november 1980). «Dorothy Day, Outspoken Catholic Activist, Dies at 83» (PDF). The New York Times. 
  33. ^ Harrington, Michael (13. juni 1982). «Existential Saint». The New York Times. 
  34. ^ Stone, Elained Murray (2004). Dorothy Day: Champion of the Poor. Mahwah, NJ: Paulist Press. s. 102. ISBN 978-0-80916719-7. Arkivert fra originalen 11. oktober 2022. Besøkt 16. juni 2015. 
  35. ^ Dorothy Day, Photos Arkivert 2014-02-02 hos Wayback Machine, Find a grave, 26. januar 2014
  36. ^ Riegle, Rosalie G. (2003). Dorothy Day: Portraits by Those Who Knew Her. Maryknoll, NY: Orbis Books. s. 112–15. 
  37. ^ «'One of the gentlest people I know:' 75-year-old shoved by police a peace activist, not a provocateur». the Guardian (engelsk). 14. juni 2020. Besøkt 13. januar 2022. 
  38. ^ «The Aims and Means of the Catholic Worker». catholicworker.org. Besøkt 13. januar 2022. 
  39. ^ «The Editor Whose Catholic Worker Newspaper Called for Social Justice». ThoughtCo (engelsk). Besøkt 13. januar 2022. 
  40. ^ «CNS STORY: US bishops endorse sainthood cause of Catholic Worker's Dorothy Day». webarchive.loc.gov. Arkivert fra originalen 7. desember 2012. Besøkt 13. januar 2022. 
  41. ^ Lucetta Scaraffia, Non chiamatemi santa. La sorprendente vita di Dorothy Day, i L'Osservatore Romano av 31. juli 2012
  42. ^ Jfr. Registrazione video dell'Assemblea Generale dei vescovi cattolici degli Stati Uniti d'America, Sessione generale, parte 1 (pomeriggio di martedì 13 novembre 2012) dal minuto 35:55
  43. ^ Pope Francis (24. september 2015). «Visit to the Joint Session of the United States Congress». Vatican. Arkivert fra originalen 4. april 2019. Besøkt 30. september 2015. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dorothy_Day&oldid=24408925»