Dongfang Shandian eller Dongfang Shandian jiao (kinesisk: 东方闪电, Østens lyn, tradisjonell kinesisk: 東方閃電教, Østens lyns religion) er en ung kinesisk religiøs gruppering som oppstod i 1989 i Folkerepublikken Kina. Den bruker kristent tankegods som utgangspunkt for sin lære. Den er også kalt De syv ånders sekt 七灵派, Den annen Frelsers sekt 二次救主派, Ny kraft Herrens kirke 新能力主教会, Det sanne lys' sekt 真光派 og Den sanne veis sekt 真道派.

Gruppen har senere tatt et nytt navn i tillegg som muligens er ment å bli det enerådende: Den allmektige Guds kirke (kinesisk: 全能神教会, tradisjonell kinesisk: 全能神教會).[1] Den protestantiske gruppe China for Jesus har anslått at tilhengerne deres kan favne én million mennesker eller mer.[2]

Bakgrunn rediger

Gruppen ble grunnlagt av Zhao Weishan i 1989 i provinsen Heilongjiang.[3] De tror at Gud har vendt tilbake til jorden som en kvinne, «født i en alminnelig familie i den nordlige del av Kina»[4] for å være veiviser for verden en tredje og siste gang. De første gangene med slik aktivt lederskap var, ifølge grunnen, da Gud fremstod som Jehova i gammeltestamentlig tid og deretter som Jesus Kristus i nytestamentlig tid.

Bevegelsen tror at en kvinne som kaller seg Lynets «Deng» (邓闪电), og som kommer fra Zhengzhou i Henan, er denne annen Jesus Kristus. Hennes mest kjente bok, Lynet fra Østen (《东方发出的闪电》), er skrevet i første person og skal være Guds ord. Boken går ut på at Kristi første komme var for å forløse menneskeheten, mens det annet (hennes) komme er for å erobre menneskenes hjerter og nedkjempe Satan. De som ikke følger hennes ord vil dø en forferdelig død eller få utlide strenge straffer.

I 2012 profeterte gruppen verdens undergang, i pakt med 2012-fenomenet knyttet til mayakalenderen.[2]

Bedømmelse og forskning rediger

Gruppen vurderes som en kult av de fleste kirker i Kina, også av kirkene i undergrunnen, og er fordømt av den kinesiske regjering. Sikkerhetsmyndigheter i landet har karakterisert kirken som «en sosial kreft og en menneskehetens pest».

Religionsforskere har gransket de mange historiske røtter gruppen henter næring fra. Det er religionshistorisk ikke treffende å se på den som et rent utspring fra de innfødte kinesiske protestantiske bevegelser som Kina har sett siden slutten av Qingdynastiets tid; bevegelsen har annet og vel så viktig religiøst arvestoff fra eldre kinesisk religiøsitet, både tradisjonell og maistream som subversiv og fabelpreget. Det kan blant annet sies som dens billedbruk knyttet til den store røde drage, en negativ kraft. De fleste øvrige drager i kinesisk mytologi er positive, men det finnes en variant - ikke fargebestemt - som er ond. I noen kristne kinesiske kretser, som også kjenner den vestlige og bibelske drage som noe dystert og satanisk, har man ikke hatt noen problemer med å knytte onde drage til den kommunistiske yndlingsfarge. Denne røde drage er ond som Satan, og det er ikke vanskelig å forstå fra Dongfang Shandians forkynnelse at denne røde drage i samtiden manifesterer seg på særlig farlig måte gjennom det kinesiske kommunistiske partis lederskap av landet.

Referanser rediger

  1. ^ Lois Chan and Steve Bright (2005). «Deceived by the Lightning» (PDF). Christian Research Journal. 28 (3). Arkivert fra originalen (PDF) 4. oktober 2013. Besøkt 20. desember 2012. 
  2. ^ a b Hannon, John (17. desember 2012). «China cracking down on doomsday group». Los Angeles Times. Beijing. Besøkt 18. desember 2012. 
  3. ^ GTO - News - The Thirst for Truth in China Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
  4. ^ Hidden Advent Arkivert 20. mars 2009 hos Wayback Machine.

Litteratur rediger

  • Emily Dunn: «The Big Red Dragon and Indigenizations of Christianity in China», i East Asian History nr 36, desember 2008, s. 73-85

Eksterne lenker rediger