Donald Jay "Don" Rickles (født 8. mai 1926 i Queens i New York, død 6. april 2017 i Beverly Hills i California) var en amerikansk komiker og skuespiller. Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Don Rickles
FødtDonald Jay Rickles
8. mai 1926Rediger på Wikidata
Queens
Død6. apr. 2017[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Beverly Hills
BeskjeftigelseStandupkomiker, skuespiller, TV-programleder, sanger, danser, stemmeskuespiller, komiker, fjernsynsskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedAmerican Academy of Dramatic Arts (–1948)
Newtown High School
EktefelleBarbara Sklar (19652017)
BarnLarry Rickles
Mindy Rickles
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA[1]
GravlagtMount Sinai Memorial Park Cemetery
UtmerkelserPrimetime Emmy Award
American Campaign Medal
Asiatic-Pacific Campaign Medal
World War II Victory Medal
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år19432017
Kjente rollerMr. Potato Head
Nettstedhttp://www.donrickles.com/
IMDbIMDb

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Donald Jay Rickles var eneste sønn av det jødiske paret Max og Etta Rickles i New York-bydelen Queens. Etter high school-eksamen tjenestegjorde han i den amerikanske marinen frem til 1946.

Første karriereår rediger

To år senere begynte han, etter teaterstudier, å få en del småroller i TV, men det dreide om få innhopp, og frustrasjonen over mangelen på skuespillerarbeid tvang ham inn i standupkomediens verden.[trenger referanse] Komediepublikummet likte allerede tidlig hans improviserte forulempninger enn hans forberedte materiale.[trenger referanse] Dermed utviklet han sin forulempningskarakteristikk og ble kjent som en forulempede komiker.

1950- og 1960-årene rediger

På en nattklubb i Los Angeles traff og forulempet Rickles Frank Sinatra, og det ble starten på Rickles' fremgang. Frank Sinatra, som kalte Rickles for bullet-head, likte godt å bli forulempet, og anbefalte ham derfor sine bransjekollegaer til å gå og se Rickles og la seg bli forulempet.[trenger referanse] Det var også Sinatra som hjalp Rickles til å bli et populært programpunkt i Las Vegas.[trenger referanse]

I 1958 fikk Rickles sin langfilmsfilmdebut i filmen Run Silent, Run Deep, og på hele 1960-tallet forekom han ofte på TV i forskjellige sitcoms, dramaserier og med tiden også talk shows. Først ut var det klassiske The Tonight Show Starring Johnny Carson i 1965, der han med tiden ble en stamgjest, også gjesteprogramleder noen ganger, og i Carson-eraen gjorde sammenlagt over 100 opptredender.

I 1968 ga han ut komedieplaten Hello, Dummy! som ble en stor suksess og nådde plass #54 på Billboard-listen.

1970- og 1980-årene rediger

 
Don Rickles på scenen på Tropicana Hotel and Casino i Atlantic City, 2008.

I 1970 hadde Rickles en nøkkelrolle som Sgt. Crapgame i filmen Kellys helter mot blant andre Clint Eastwood. Fra 1976 var han med i to sesonger av C.P.O. Sharkey.

1980- og 1990-årene rediger

I 1980-årene fremtrådte Rickles mye med Steve Lawrence og Frank Sinatra før han i 1995 fikk et storslagent comeback på kino med roller i både Martin Scorseses Casino og som stemmen til Mr. Potato Head i Pixars første dataanimerte langfilm, Toy Story. Han gjentok den sistnevnte rollen i Toy Story 2, Toy Story 3, og også i Toy Story 4.

2000 til 2017 rediger

Rickles fortsatte til sin død å være aktiv som standupkomiker. Han var populær underholder i Las Vegas og hadde ingen planer om å trekke seg tilbake, som han sa i et intervju helt mot slutten."[2]

Rickles' memoarbok Rickles' Book ble lansert på hans fødselsdag i 2007. Der forteller han om den lange rekken Hollywood-profiler som han i sin nesten 60-årige karriere hadde arbeidet med, bare i langfilmene navn som Clark Gable, Burt Lancaster, Tony Curtis, Clint Eastwood, Robert De Niro, Joe Pesci og Sharon Stone. John Landis laget en dokumentarfilm om Rickles, Mr. Warmth: The Don Rickles Project, som hadde premiere på New York Film Festival samme år, 13. oktober 2007.

Privatliv rediger

Rickles og hans hustru Barbara var gift i over 50 år og har en datter, Mindy, og en sønn, Larry som døde i 2011.

Filmografi rediger

TV rediger

Videospill rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b www.nytimes.com, besøkt 25. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Darrow, Chuck (16. mars 2007). «Insults still flying from legendary Don Rickles». The Daily Record. Arkivert fra originalen 2. januar 2013. Besøkt 17. mai 2007. 

Eksterne lenker rediger