Dominique Parrenin (valgt kinesisk navn: Pa To-ming K'e-an, født 1. september 1665 i Grand-Russey, ved Besançon i Frankrike, død 29. september 1741 i Beijing i Kina) var en Kina-misjonær tilhørende jesuittordenen.

Dominique Parrenin
Født1. sep. 1665[1]Rediger på Wikidata
Le Russey
Død29. sep. 1741[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Beijing
BeskjeftigelseMisjonær, geograf, oversetter, kartograf, anatom Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike

Liv og virke rediger

Han trådte inn i ordenen 1. september 1685, og kom til Kina i 1698, der han tilbrakte mer enn 40 år ved det keiserlige hoff i Beijing. Han nøt tre keiseres respekt for sine språklige ferdigheter i kinesisk og mandsjuisk, og tjente også som naturvitenskapsmann.[trenger referanse] Han var formidler og oversetter i forbindelse med en rekke europeiske besøkende og representanter.

Pater Parrenin grunnla en latinskole i Beijing for unge mandsjuiske diplomater.

Under Yongzheng-keiseren (1725–1755), som tillot forfølgelser av de kristne, virket han fra sin posisjon ved hoffet for kirkens videre eksistens i Kina, og omvendte den fyrstelige mandsjufamilien Sunu (Sourmiana) til katolisismen.

Fader Parrenin var med på utarbeidelsen av et stort kartverk over Kina under Kangxi-keiseren, som ville at et slikt skulle lages ut fra mer presise metoder enn det samtidens kinesiske kartografer benyttet seg av. I 1700 utarbeidet Parrenin kartene over provinsene Petchili, Shan-tung og Liao-toung, og hjalp til med kartene over Peking og områdene rundt.

Parrenin hadde fra 1723 en omfattende korrespondanse med kjente europeiske lærde som han slik holdt orientert om kinesiske forhold. Dette var med på å styrke den fremdeles unge vitenskap sinologien.[trenger referanse] Han korresponderte blant annet med Jean-Jacques Dortous de Mairan (1678-1771, president for Det franske vitenskapsakademi i Paris), med den tidlige sinolog Theophil Siegfried Bayer (1694-1758, tilknyttet akademiet i St. Petersburg) og med Nicolas Fréret (1688–1749). I Kina forsøkte han å utbre kjennskap om de nyeste kunnskaper innen anatomien.

Hans anatomi på mandsjuisk forble upublisert, likeså hans kinesisk-latinske ordbok.

Verker rediger

  • Te-hsing p'u («Virtutum catalogus») om den hl. Stanislas Kostkas liv, 1726
  • Chi mei p'ien («Perfectae pulchritudinis liber»), om den hl. Aloysius av Gonzagas liv, 1727
  • La code de la nature, 1788
  • Les Héros chrétiens, 1727
  • En rekke brev er kjent
  • Hans store verk på mandsju om anatomi kom aldri til utgivelse, heller ikke hans kinesisk-latinske ordbok

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b CERL Thesaurus, oppført som Dominique Parennin, CERL-ID cnp00328404[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Brucker, Le mission de Chine de 1722 à 1735, Revue des questions historiques, 1881
  • Augustin de Backer et Carlos Sommervogel, Bibliothèque des éscrevains
  • Louis Pfister: Notices biographiques et bibliographiques sur les jésuites de l'ancienne mission de Chine, 1552-1773, Chang-hai, 1932-1934 (Nendeln: Kraus Reprint, 1971)