Dominique Bouhours (15. mai 162627. mai 1702) var fransk jesuitt, filolog, historiker og forfatter av religiøse verker. Han påvirket betydelige forfattere innen den fransk-klassiske skole, blant andre Boileau, La Bruyère og Racine.

Dominique Bouhours
Dominique Bouhours
Født15. mai 1626
Paris
Død27. mai 1702 (76 år)
Paris
BeskjeftigelseFilolog, forfatter, teolog
NasjonalitetFrankrikes flagg Frankrike
SpråkFransk
Periode1600-tallet

Han oversette Det nye testamente til fransk på grunnlag av Vulgata som ble trykt i 1686 i Paris med tittelen Le Nouveau Testament de Nostre Seigneur Jesus-Christ.

Liv og virke rediger

Bouhours gikk inn i jesuittordenen da han var 16 år, og senere ble han utnevnt til å forelese i litteratur på Collège de Clermont i Paris, og om retorikk ved Tours og Rouen. Han ble senere privatlærer for de to sønnene til Henri II d'Orléans, hertug av Longueville.

Han ble sendt til Dunkerque for å støtte katolske flyktninger fra det engelske samveldet, og samtidig utga han flere bøker. I 1665 eller 1666 vendte han tilbake til Paris og utga i 1671 Les Entretiens d'Ariste et d'Eugène, som ble trykket opp igjen fire ganger i Paris, to ganger i Grenoble, og deretter i Lyon, Brussel, Amsterdam, Leiden og i andre byer. Verket besto av seks oppbyggende samtaler (entretiens) mellom to omgjengelig venner. Emnene, lærde, men ikke pedantiske, er havet, betraktet som et objekt for kontemplasjon; det franske språk; hemmeligheter; sann vitt («Le Bel Esprit»); det uutsigelig («Le Je ne sais quoi»); og valgspråk («Devises»). Alle uttrykt i plettfritt formspråk og uanstrengte hentydninger til klassikerne eller Torquato Tasso. Populariteten til Bouhours' kåserende Entretiens strakte seg til Polen hvor adelsmannen og forfatteren Stanisław Lubomirski etterlignet ham i Dialogene til Artakses og Ewander.

Hans utgivelse Doutes sur la langue française proposés aux Messieurs de l'Académie française (Paris, 1674; korrigert andreutgave, 1675) ble karakterisert som «den aller viktigste og best organiserte av hans tallrike kommentarer om det litterære språk i hans tid.»[1] Hans tvil er samlet under fem overskrifter: ordforråd, fraser og sammenstillinger, grammatiske konstruksjoner, klarhet og stilistisk konsistens, i hvert tilfelle satte han litterære sitater under gransking. Hans standarder, uttrykt i forslag han kom med for forbedringer for hvert eksempel, viste vei ut av tvetydigheter, uoverensstemmelser, og uryddige konstruksjoner. Verket ble i omfattende grad akseptert og Bouhours standarder er fortsatt den aksepterte norm blant utdannede lesere i dag.

Det fremste blant hans andre verker er La Manière de bien penser sur les ouvrages d'esprit (1687), som ble oversatt og utgitt i London i 1705 under tittelen The Art of Criticism; Vie de Saint Ignace de Loyola (1679); Vie de Saint François Xavier (1682),[2] og sammen med Michel Le Tellier og Pierre Besnier utarbeidet han en oversettelse av Det nye testamente til fransk på grunnlag av Vulgata. Den ble trykt i 1686 i Paris med tittelen Le Nouveau Testament de Nostre Seigneur Jesus-Christ. Hans brev mot jansenismen fikk stor utbredelse.

Bibliografi (i utvalg) rediger

  • Recueil de diverses pieces sur les questions du temps, 1668
  • Les Entretiens d'Ariste et d'Eugène. Dialogues, 1671 (Réédition : 2003) Texte en ligne
  • Sentimens chrétiens pour entretenir la dévotion durant la journée, 1673
  • Doutes sur la langue française, proposés à Messieurs de l'Académie française par un gentilhomme de province, 1674 (Réédition : 1972) Texte en ligne
  • Remarques nouvelles sur la langue françoise, 1675 (Réédition 1972) Texte en ligne
  • Histoire de Pierre d'Aubusson, grand maître de Rhodes, 1676 Texte en ligne
  • La Vie de saint Ignace, fondateur de la Compagnie de Jésus, 1679 Texte en ligne
  • Vie de saint Francois Xavier, apôtre des Indes et du Japon, 1682 Texte en ligne
  • Les Pensées chrétiennes pour tous les jours du mois, 1669Texte en ligne
  • Opuscules sur divers sujets, 1684 Texte en ligne
  • La Vie de Mme de Bellefont, supérieure et fondatrice du monastère des religieuses Bénédictines de Nostre-Dame des Anges, 1686
  • La Manière de bien penser dans les ouvrages d'esprit, 1687 (Réédition : 1974) Texte en ligne
  • Lettres à une dame de province sur les « Dialogues d'Eudoxe et de Philanthe », 1688 Texte en ligne
  • Pensées ingénieuses des anciens et des modernes, 1689 (Réédition : 1971) Texte en ligne
  • Sentiment des Jésuites touchant le péché philosophique, 1690
  • Suite des Remarques nouvelles sur la langue françoise, 1693 Texte en ligne
  • Recueil de vers choisis, 1693 Texte en ligne
  • Le Nouveau Testament de Nostre Seigneur Jesus-Christ, traduit en françois selon la Vulgate, 1697-1703
  • Pensées ingénieuses des Pères de l'Église, 1700 Texte en ligne

Referanser rediger

  1. ^ Rickard, Peter (Januar 2001): Omtalen av Giovanni Dotoli & Fulvia Fiorino, red. (1998): Dominique Bouhours: Doutes sur la langue française proposés aux Messieurs de l'Académie Française (Paris: Didier) i: The Modern Language Review 96.1, s. 181-182.
  2. ^ John Dryden oversatt den til engelsk som The Life of St. Francis Xavier (London, 1688), og «respected, for the most part, Bouhours' preference, so unlike his own, for a diction purged of metaphor» (Roper, Alan (vinter 1974): «Characteristics of Dryden's Prose» i: English Literary History 41.4:668-692, s. 671.). Roper ser i oversettelsen «Dryden the father of English Augustanism, correct, conversational, well-bred, Dryden, indeed, as an English Bouhours» (s. 673)

Litteratur rediger

  • Doncieux, Georges (1886): Un Jésuite homme de lettres au dix-septième siècle : Le père Bouhours
  • Matoré, Georges (1968): Histoire des dictionnaires français, Paris, Larousse
  • Rosset, Théodore (1908): Entretien, doutes, critiques et remarques du P. Bouhours sur la langue française
  • Smith, Gerard, red. (1939): Jesuit thinkers of the Renaissance, Milwaukee (USA), s. 63-74.

Eksterne lenker rediger