Djoumbé Fatima
Djoumbé Fatima eller Fatima Soudi bint Abderremane (1837–1878) var dronning (djoumbé) over Mohéli, en av øyene i Komorene, mellom 1842 og 1878. Hun var muslim, som mesteparten av befolkningen.[3] I 1830 var Mohéli blitt overtatt av utvandrere fra Madagaskar, som hadde rømt da kong Radama I døde.[4] Begge foreldrene hennes var medlemmer av den kongelige Merina-familien fra Madagaskar. Faren, Ramanataka, også kjent som sultan Abderahmane, ble konge over Mohéli, som da var en selvstyrt øy. Da han døde, besteg Fatima tronen, fem år gammel. Hennes mor og stefar var regenter på hennes vegne i flere år.[5]
| Djoumbé Fatima | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Raketaka 1836[1][2]  Ouallah | ||
| Død | 1878[1] Fomboni | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Sayyid Muhammad bin Nasser Al-Busaidi | ||
| Partner(e) | Émile Fleuriot de Langle | ||
| Far | Abderremane | ||
| Mor | Ravao | ||
| Barn | Salima Machamba Mahmud bin Muhammad Al-Busaidi Abderremane II Mohamed bin Saidi Hamadi Makadara Bakoko, Prince of Mohéli | ||
| Nasjonalitet | Sultanate of Mohéli Komorene | ||
| Gravlagt | Fomboni | ||
Djoumbé Fatimas regjeringstid var svært urolig. Franskmennene forsøkte å få innflytelse, mens Komorenes herskere foretrakk kontakten med Zanzibar.[5] Da hun var 12 år skilte moren og stefaren seg. Franskmennene sørget da for at hun fikk en guvernante, og i 1849 arrangerte de Fatimas kroning. To år senere utviste hun guvernanten og giftet seg med Saïd Mohammed Nasser M’Kadar, en slektning av sultanen av Zanzibar. Han regjerte med henne som hennes prinsgemal til franskmennene kastet ham i 1860. Djoumbé Fatima forble ved makten og giftet seg med en sultan.
I 1863 sendte den franske regjering en delegasjon til Mohéli for å treffe Fatima og overtale henne til å la Mohéli bli en fransk koloni. Hun avslo. Den franske fotografen som var med for å forevige møtet, beskrev Fatima som ekstremt fint kledd i en drakt av tyrkisk silke og gull.[3]
Hun inngikk forretningsavtaler med den franske handelsmannen Joseph Lambert i 1865. To år senere ønsket hun å avslutte avtalen. Hun dro til Zanzibar og derfra via Egypt til Marseille, før hun reiste videre til Paris for å klage over Lamberts oppførsel og kreve å få opphevet traktaten.[6] Fatimas reise og opphold i Frankrike ble omtalt i det franske magasinet Le Monde i juli 1868. Der beskrives hennes utseende i rosende ordelag, og de to giftemålene og antall barn nevnes også. Den eldste regjerte mens moren var bortreist.[3]
Hun fornyet kontakten med Zanzibar og abdiserte til fordel for sin sønn. Han ble myrdet i 1869. Da franskmennene returnerte i 1871, ble hun gjeninnsatt på tronen og regjerte til sin død.[5][7]
Ettermæle rediger
UNESCO inkluderte henne i 2013 i sin oversikt over kvinner som har hatt betydning for Afrikas historie.[7]
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 141428740, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of African Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Banafunzi (21. desember 2020). «Queen Djoumbe Fatima [1837-1878] from her arrival in Marseille in July 1868». Banadirwiki (engelsk). Besøkt 10. mars 2024.
- ^ Waweru, Nduta (1. september 2018). «Five African queens you did not know existed - Page 3 of 6». Face2Face Africa (engelsk). Besøkt 10. mars 2024.
- ^ a b c Sheldon, Kathleen E. Historical Dictionary of Women in Sub-Saharan Africa. s. 63.
- ^ Tilgjengelige kilder ved opprettelse av denne artikkelen, sier ikke om hun lyktes
- ^ a b «UNESCO Women in Africa History | Women». en.unesco.org. Besøkt 10. mars 2024.