Dixie (noen ganger også Land of Dixie eller Dixieland) er et populært navn på de amerikanske sørstatene.

Statene som er markert med dyp rød farge har nesten alltid vært inkludert i definisjonen av Sørstatene, mens de med mellomrød farge har vanligvis også blitt inkludert. De med stiplede rødfarge har av og til blitt inkludert på grunn av historiske forbindelser med Sørstatene[1][2][3]

Det er flere teorier om navnets opprinnelse:

  1. En teori går ut på at det stammer fra en 10-dollarseddel utgitt i Louisiana tidlig på 1800-tallet, og hadde den franske teksten Dix (ti) på baksiden.[4] Disse sedlene har nå en meget stor samlerverdi fra numismatikere. Disse sedlene ble omtalt som «Dixies» blant engelsktalende sørstatsboere, og området rundt New Orleans og det fransktalende delene av Louisiana ble kjent som «Dixieland». Etter hvert spredte denne benevnelsen til det meste av Sørstatene.
  2. En annen teori viser til betegnelsen «Mr. Dixy». som henviser til en 'snill' slaveeier på Manhattan hvor slaveri var lovlig fram til 1827. Han styre var så omsorgsfullt at uttrykket «Dixy's Land» ble kjent som et uttrykk for trygghet og god materiell standard.[5]
  3. En tredje teori er at begrepet henviser til Jeremiah Dixon som var med på å etablere Mason-Dixon-linjen som definerte grensen mellom Maryland og Pennsylvania, og slik grensen mellom de statene som tillot og de som forbød slavehold.

I bruk rediger

Referanser rediger

  1. ^ Wilson, Charles & William Ferris Encyclopedia of Southern Culture ISBN 9780807818237; Univ. of Pennsylvania Telsur Project Telsur Map of Southern Dialect
  2. ^ Vance, Rupert Bayless, Regionalism and the South, Univ. of North Carolina Press, 1982, pg. 166 "West Virginia is found to have its closest attachment to the Southeast on the basis of agriculture and population."
  3. ^ David Williamson (2. juni 1999). «UNC-CH surveys reveal where the ‘real’ South lies». Besøkt 11. januar 2010.  Arkivert 30. mai 2010 hos Wayback Machine.
  4. ^ Faksimile og omtale fra Louisiana State museum[død lenke] Besøkt 11. januar 2010
  5. ^ Sitat fra 1865 Besøkt 11. januar 2010