Diskurs
Diskurs (fra latin discursus, løpe frem og tilbake) betyr tale, samtale og drøftelse. I lingvistikken viser begrepet til strukturer som er større enn setningen og som ikke kan behandles innenfor rammene for grammatikkens regler. I samfunnsvitenskapene og i kulturforskningen oppfattes en diskurs som et språklig materiale knyttet til et gitt kulturelt felt og det settet med begreper, problemstillinger og formuleringer som ligger nedfelt i dette. Diskurs har også blitt brukt i utvidet forstand om ikke-språklig materiale.
Mer fagspesifikk bruk av diskursbegrepet rediger
Innenfor litteraturvitenskapen og narratologien kan termen diskurs ha en mer spesifikk betydning, når den betegner måten en fortelling er fremlagt på, i motsetning til historien som ligger bak (altså handlingen, fabelen, plottet). Det er Gérard Genette som har introdusert termene discours og histoire brukt om dette skillet.
Språkforskeren Émile Benveniste skiller mellom språklige ytringer som implisere den som ytrer (discours) og de som ikke gjør det (récit).
Diskurs i samfunnsvitenskap og kulturforskning rediger
Som et samfunnsfilosofisk og idéhistorisk begrep ble begrepet diskurs utviklet av Michel Foucault på 1960-tallet og framover.[1] Her henviser diskurs til en institusjonelt fundert måte å tenke på. Diskursbegrepet framhever at det er en sammenheng mellom kreftene i samfunnet slik de materialiserer seg i institusjoner, i språket og i individets erkjennelse. Diskurs i en slik betydning er tett forbundet med forskjellige teorier om makt, hvor det å kunne definere diskursen ofte sidestilles med det å definere virkeligheten selv. Det foregår en stadig kamp om ordene som skal beskrive verden. Et eksempel kan være forskjellen mellom å bli kalt terrorist eller frihetskjemper.
Andre formuleringer av diskurs-begrep tar utgangspunkt i språkteoriene til litteraturviteren Mikhail Bakhtin, filosofen Paul Ricœur og samfunnsviteren Jürgen Habermas.
Diskursanalyse rediger
Den systematiske undersøkelsen av diskurser og diskursive fenomener kalles diskursanalyse. Innenfor lingvistikken skiller en gjerne mellom formell diskursanalyse (analyser av språklige strukturer større enn setningen), samtalsorientert diskursanalyse, og kritisk diskursanalyse (forkortelse CDA, en samfunnskritisk diskursanalyse delvis påvirket av Foucault). Innenfor samfunnsvitenskapen og kulturforskningen kan diskursanalyse være tro mot Foucaults diskursanalyse i dens forskjellige varianter, men samtidig finnes i andre former, f.eks. Laclau/Mouffes diskursanalyse. Bruken av diskursbegrepet innenfor litteraturvitenskapen og kulturteorien ble særlig utviklet innenfor den postkolonialistiske litteraturteorien, der en Foucault-påvirket diskursanalyse av kolonialismen (colonial discourse analysis) ble utført av Edward Said (som undersøkte orientalismen som diskurs) og andre.
Referanser rediger
- ^ Hammer, Svein (2017). Foucault og den norske barnehagen - En introduksjon til Michel Foucaults analytiske univers. Bergen: Fagbokforlaget. s. 91ff. ISBN 978-82-450-1973-5.
Eksterne lenker rediger
- Diskurs; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)