Dionysius (pave)
Pave St. Dionysius var pave fra 22. juli 259 til 26. desember 268.
| Dionysius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 200 Det romerske keiserriket[1] | ||
| Død | 26. desember 268 Roma, Romerriket | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Dåpsnavn | Dionysius | ||
| Innsatt | 22. juli 259 | ||
| Forgjenger | Sixtus II | ||
| Etterfølger | Felix I | ||
Se også liste over paver | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Ifølge tradisjonen var Dionysius av gresk herkomst, men ingen opplysninger om hans fødsler er kjente.
Prest rediger
Under pave Stefan Is pontifikat (254-57) fremtrådte Dionysius som presbyter i den romerske kirken, og tok som sådan del av striden vedrørende kjetterdåpen. Dette foranlediget biskop Dionysius av Alexandria til å skrive et brev om dåpen, der han beskriver denne Dionysius som en utmerket og lærd mann, forteller Eusebios.
Under pave Sixtus II (257-58) skrev samme biskop av Alexandria til Dionysius angående en viss Lucianus; hvem denne Lucianus er, kjenner man ikke til. Etter at Sixtus II hadde lidt martyrdøden under keiser Valerianus' forfølgelser, stod Pavestolen tom i nesten ett år, mens den voldsomme forfølgelsen gjorde det umulig å velge en etterfølger.
Pave rediger
Da forfølgelsene var opphørt, ble Dionysius valgt til pave den 22. juli 259.
Noen måneder senere utferdiget keiser Gallienus et toleranseedikt, noe som satte en stopper for forfølgelsene definitivt og gjorde kirkens eksistens lovlig. Dermed kom kirken atter i besittelse av sine eiendommer, helligdommer og gravplasser, og pave Dionysius kunne begyne å reetablere kirkelig orden.
Omkring år 260 skrev biskop Dionysius av Alexandria til Ammonius og Eufranor om sabellianismens feilslutninger, og uttrykte seg då utydelig om logos og dets relasjon til Faderen. Anklager ble derfor rettet mot ham overfor pave Dionysius, som lot innkalle til synode i Roma for å behandle spørsmålet. Pave antok i sitt eget og i synodens navn et viktit lærebrev hvori sabellianismen nok en gang ble forsømt, og likeså den oppfatning, som blant annet marconittene hadde, at det guddommlige monarki kunne inndeles i tre distinkte hypostaser, eller at Guds sønn er skapt. Dessuten sente pave Dionysius et brev til biskop Dionysius der han oppfordret ham til å tydeliggjøre sitt standpunkt i spørsmålet, noe han gjorde i sin Apologia.[2]
I pakt med kirkens tradisjon ble pave Dionysius omsorg utsrakt til land langt bortr. Da de kristne i Kappadokia gjennomled vanskelige tider under goternes angrep, skrev paven et beklagende brev til kirken i Caesarea og sendte dem en stor sum penger som skulle anvendes til å frikjøpe kristne slaver.[3] Den store synoden i Antiochia, under vilken Paulus av Samosata ble avsatt, sendte paven et brev om sine beslutninger.
Dionysius ble begravet i den pavelige krypt i Calixtus' katakomber.
Litteratur rediger
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Dionysius» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1318.
Referanser rediger
- ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jfr. Athanasius, De sententia Dionysii, V, xiii, och De decretis Nicaenae synodi, xxvi
- ^ Se Basilius, Epist. lxx, ed. Garnier
 |
Forgjenger: Sixtus II |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Felix I |