Ding Baozhen (tradisjonell kinesisk: 丁寶楨, forenklet kinesisk: 丁宝桢, født 1820 i Pingyuan [nå fylket Zhijin] i provinsen Guizhou i Kina, død 21. april 1886 i Chengdu i Sichuan) var en kinesisk embedsmann og politiker. Matretten kung pao-kylling er oppkalt etter ham.

Ding Baozhen
Født1820[1][2][3]Rediger på Wikidata
Zhijin
Død1886[1][2][3]Rediger på Wikidata
Chengdu
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Emperor Young protector
  • crown prince great protector of the Qing dynasty
  • Viceroy of Sichuan
  • Shujishi of Qing dynasty Rediger på Wikidata
Akademisk gradEmbetsmannskandidat på palassnivå (avlagt prøve: 1853 Imperial Examination)[4]
NasjonalitetQing-dynastiet

Ding Baozhen, statue i Erwangtempelet i Dujiangyan.

Bakgrunn og virke rediger

Etter å ha tatt graden jinshi, den høyeste grad i det keiserlige eksamenssystem, i 1853, ble han innvalgt i det prestisjefylte Hanlinakademiet. Han innehadde deretter en rekke viktige stillinger som prefekt i Yueyang og provinsdommer i Shaanxi. I de kaotiske 1850- og 1860-årene spilte han også en nøkkelrolle i bekjempelsen av forskjellige opprør i hjemprovinsen Guizhou og i det nordlige Kina, der Nian-opprøret herjet.

Et av hans viktigste oppdrag var som guvernør for provinsen Shandong med sete i Jinan (1867–1876). Der var han engasjert i en rekke moderniseringsprosjekter, blant annet for å styrke landets stridsevne med bedre våpenproduksjon i Shandingarsenalet i Jinan. Han gjorde seg også bemerket i 1869 ved å arrestere enkekeiserinnen Cixis favoritteunukk, An Dehai, for ulovlig reise og henrettet ham etter ordre fra Storrådet i Den forbudte by.[5]

I årene 1876-1886 var han generalguvernør for Sichuan, der han arbeidet med å restaurere Dujiangyans irrigasjonssystem og med å reformere skattevesenet i provinsen.

En statue av ham er satt opp i Erwangtempelet i Dujiangyan.

Kyllinghistorien rediger

I den vestlige verden er han kanskje mest kjent for å ha gitt navn til den populære rett kung pao-kylling (Gongbao jiding), en rett fra sichuankjøkkenet. Hans tittel var Gōngbǎo (宮保), eller «beskytter av keiserpalasset», og det er derfra matrettens navn er utledet.[6] Den historie som fortelles om hvordan retten fikk sitt navn, synes å inneholde noen dikteriske friheter. Den begynner med Ding Baozhens barndom. Det var en gang han var ute og lekte, og falt i vannet. Han kunne ikke svømme, men ble berget av en tilfeldig forbipasserende mann. Ding vokste opp, og ble med tiden mektig mandarin. Mens han var postert i Sichuan, bestemte han seg for å besøke mannen som en gang hadde reddet hans liv.

Hjemme hos mannens familie ble han servert en rett med kylling stykket opp i kuber, peanøtter og skarp sichuanpepper. Han likte smaken, spurte familiens kokk om resepten, og begynte å spise den på jevnlig basis og servere den når han selv hadde gjester. Retten ble kjent over hele Sichuan, og ble knyttet til sin ivrigste tilhenger - det vil si, til den mest vanlige tiltale som han var kjent under.[7]

Annet rediger

Ding Baozhen har etterlatt seg en del kalligrafi som er blitt ettertraktet blant kunstsamlere.

Ding Baozhen er farfar til geologen Ding Daoheng som samarbeidet med den svenske geograf og oppdagelsesreisende Sven Hedin. Ding Daoheng er kjent for å ha oppdaget mineralforekomstene i Bayan Obo.[8]

Verk av Ding Baozhen rediger

  • Ding Wencheng gong zou gao (26 juan. Qing Guangxu 22 [1896])

Referanser rediger

  1. ^ a b Trove, oppført som Baozhen Ding, Trove person-ID 1438795, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Baozhen Ding, FAST-ID 423820, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Artnet, Artnet artist ID ding-baozhen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Rawski, Evelyn S. (5. februar 2001). Last Emperors: A Social History of Qing Imperial Institutions. University of California Press. s. 466. ISBN 0520228375. 
  6. ^ Endymion Porter Wilkinson: Chinese History: A New Manual, Cambridge, MA: Harvard University Asia Center, 2012, s. 457.
  7. ^ Charlie Custer: The story behild Kung Pao Chicken Arkivert 28. desember 2013 hos Wayback Machine., 2010, www.theworldofchinese
  8. ^ Baotou Travel China, Baotou Tour Guide