Digital samarbeidskompetanse

Digital samarbeidskompetanse viser innenfor feltet IKT-pedagogikk til evnen til å samarbeide over internett. Denne kompetanseformen inngår som en del av begrepet digital kompetanse.

Om begrepet rediger

Termen digital er til en viss grad villedende å bruke, fordi denne kompetanseformen i like stor grad omfatter en kulturell eller kommunikativ kompetanse. For eksempel er det teknisk sett ganske enkelt å samarbeide over nett i dag. Den digitale samarbeidskompetanse vil derfor i like stor grad handle om å vite når og på hvilken måte man bør drive et nettbasert samarbeid (kulturell kompetanse). Evnen til aktivt å bruke samarbeidsarenaer vil også være viktig (Baltzersen 2009)

Digital samarbeidskompetanse er nært beslektet med begreper som nettverkskompetanse eller på engelsk network learning.


Digital samarbeidskompetanse i skolen rediger

Hva krever den digitale samarbeidskompetansen av læreren? I Kunnskapsløftet står det følgende om bruk av digitale verktøy som basisferdighet i samfunnsfag: «Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land.» (Kunnskapsløftet 2006). I fremmedspråk står det følgende: «Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner.» (ibid.).

Internasjonalt samarbeid mellom skoler rediger

 

Det er mange muligheter for å delta i internasjonalt samarbeid mellom skoler ved hjelp av internett, fra store EU-initierte prosjekter til enklere samarbeidsformer mellom to skoler i hvert sitt land. Bruk av Internett og e-post kan være en måte å «slå ut veggen» i klasserommet og tilføre en helt ny dimensjon i undervisningen. Et godt sted å starte, er å bruke e-postvenner som en del av språkundervisningen. Man tar kontakt med en skole i for eksempel England, og spør om elevene kan kommunisere med jevnaldrende via e-post og/eller chat. Dette kan styres pedagogisk ved at man etter hvert legger opp til forskjellige emner som å beskrive hjemstedet, fortelle om hvordan man har det på skolen, hvordan nasjonaldagen feires etc. Å sende bilder som vedlegg vil være en naturlig utvikling av samarbeidet - bilder av elevene, skolen, hjemstedet osv.

Den verdensomspennende organisasjonen Kidlink har for eksempel et undervisningsopplegg som heter «Virtuell ferie». Det går ut på at elevene forbereder et tre dagers liksom-besøk fra vennskapsklassen. Hva ville vi ha vist besøkende hvis de kom hit på ferie? Ved hjelp av tekst og bilder beskrives en virtuell ferie med severdigheter, lokal mat m.m.

Mange klasser på «småtrinnet» har hatt en klasse-maskot i form av en bamse som elevene har hatt med seg hjem etter tur og skrevet en logg med hva bamsen var med på. Når runden er ferdig, sendes maskoten til samarbeids-klassen. Ved hjelp av blogg eller e-post kan de norske elevene følge med på hva bamsen deres foretar seg i utlandet - både ved hjelp av tekst og bilder. Det bør være unødvendig å nevne at dette garantert vil øke motivasjonen for å lære et fremmedspråk, når undervisningen skjer gjennom direkte kommunikasjon med andre.


Samarbeidsordninger for skoler rediger

EU har lagt til rette for en rekke samarbeidsprosjekter hvor også norske skoler har tilgang. EØS-avtalen gir Norge mulighet til å delta i alle EUs utdanningsprogrammer.

  • På portalen eTwinning kan skoler registrere seg i en database og beskrive hvem man ønsker å samarbeide med, på hvilket språk, i hvilket fag og om hvilket emne.
  • En lignende ressurs finner man på European Schoolnet hvor man enkelt kan finne samarbeidspartnere på et eget «Partner finding forum».
  • På realfag-nettstedet xplora.org kan man delta i kurs, elev-øvelser og eksperimenter på nett i samarbeid med andre skoler.
  • Vil vi ha hele verden som lekeplass, har vi nettstedet rafi.ki. Det fungerer som en verdensomspennende LMS, hvor den enkelte skole kan registrere seg og samarbeide med andre i prosjekter om for eksempel rettferdig handel, slaveri, konflikten i Midtøsten og så videre. Både lærere og elever kan kommunisere direkte med hverandre via chat, diskusjonsforum, videokonferanse, instant messaging, for å nevne noe.
  • Vi nevnte nettstedet Kidlink. Der er det et utall muligheter for både skoler og enkelt-elever til å samarbeide med barn og unge over hele verden om dagsaktuelle temaer.

Litteratur rediger

  • Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (red.) LA STÅ! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag.