Digitalt fjernsyn bruker digital modulasjon og komprimering til å kringkaste video-, audio- og datasignaler til fjernsynsapparater.

En av mulighetene med digitalt fjernsyn er å kunne sende flere kanaler over samme båndbredde som en analog kanal krever. En annen mulighet er å sende programmer i HDTV-format.

Det digitale signalet eliminerer vanlige analoge sendingsforstyrrelser som kornete bilder og lyd. Analoge forstyrrelser kan imidlertid erstattes av digitale MPEG-kompresjonsforstyrrelser, som frysing av bildet, når signalet sendes i lav hastighet og kan slutte helt å virke i noen situasjoner der analoge sendinger ville gitt et svekket, men brukbart bilde.

Sendeteknologi rediger

Plattformer rediger

Pr 2022 er det fire teknologier tilgjengelig for sending/mottak av digitale TV-signaler.

All digital-TV, inkludert HDTV, krever en mottakerboks eller en TV med integrert digitaltuner.

Norske forhold rediger

Markedsmessig i Norge er (per 2011) bruken av de forskjellige teknologiene som følgende:[1]

  • 44,3 % har kabel-tv
  • 32,5 % har parabol-tv
  • 13,8 % bruker det digitale bakkenettet
  • 8,9 % har IPTV

Standarder rediger

 

På samme måte som med analog SDTV, har digital-tv/HDTV ulike stadarder, ut ifra hvor i verden man er. En forskjell fra "standard-krigen" ved SDTV er imidlertid at man med HDTV har full enighet om bildeoppløsningen / definisjonsstandardene.

  • ATSC – I stor grad samme gruppe land som hadde det analoge NTSC-formatet, minus Japan
  • DVB – I stor grad samme gruppe land som hadde de analoge PAL og SECAM-formatene
  • ISDB – Japans eget format. Også eksportert til Brasil og Venezuela
  • DMB-T/H – Kinas eget format

Det må dog ikke nødvendigvis være HDTV man sender over disse standardene. SDTV kan gjøres digitalt, og sendes bl.a DVB, ATSC og ISDB.

Referanser rediger

  1. ^ Dagens næringsliv papirutgave 15. februar 2011 side 61

Eksterne lenker rediger