Dickson Land
Dickson Land er et landområde på Spitsbergen, Svalbard. Det ligger omkring midt på øyen og avgrenses av Isfjorden med forgreiningene Billefjorden og Dicksonfjorden i sør, og Wijdefjordens innerste botn Austfjorden i nord. Mot vest støter området mot James I Land, og mot øst overfor Olav V Land og Bünsow Land. Grensen i vest mot James I Land går langs linjen Vestfjorden-Dicksonfjorden via Lagfjellet. Grensen i øst går langs linjen Austfjorden-Billefjorden med en geologisk forkastningssone.
Natur og landformer rediger
Kystområdet langs Isfjorden og dens sidefjorder ligger i Nordre Isfjorden nasjonalpark. Kystområdet på begge sider av den innerste halvdelen av Wijdefjorden helt i øst, utgjør Indre Wijdefjorden nasjonalpark. Dickson Land ligger langt fra det åpne havet, og det er bare fire små fuglefjell langs Dicksonfjorden – Tåkefjellet, Gangerolvfjella, Kongressfjellet ved Kapp Wijk og i Skansebukta. Det er en egen stamme av reinsdyr i Dicksondalen i vest, og ellers kan man påtreffe sel i fjordene.
Dickson Land er et bratt fjelland helt ut til kysten i nord, noe mindre bratt mot Isfjorden i sør.Høyeste topp er Gyldénfjellet med 1128 moh. Grensefjellet Lagfjellet i nordvest når 1120 m, mens Gråkammen i nord ved Wijdefjorden er 995 m og Kastellet er 970 m. Nede ved Petuniabukta når Reuterskiöldfjellet opp i 1029 moh. og Pyramiden 939 m. Landområdet er nesten helt isfritt og har bare små isbreer i sørøst – Cambridgebreen, Hoelbreen, Jotunfonna og Frostisen er de største.
Området ligger i den sentral-nordlige devonske grabenen med sandstein og skifer i nord. Dette landskapet ble skapt da midtsonen mellom forkastningene sank ned i silur og ble fylt med røde sandsedimenter. Etterhvert hellet den oppbygde grabenen nedover mot Dicksonfjorden og Billefjorden i sør, og her ble det lagt opp sedimenter i karbon og perm. Det er kull-forekomster fra karbon ved Pyramiden. I Petuniabukta helt i øst (Bünsow Land) har det vært boret etter olje og naturgass, men det finnes trolig ikke drivverdige forekomster. Det geologiske området er avgrenset i øst av Billefjorden-forkastningssonen. Denne forkastningen er grensemerke mot Bünsow Land, i forkastningen ligger noen isbreer og i øst starter grunnfjellet.
Sommeren 1939 utforsket en britisk-norsk-svensk ekspedisjon Dicksonfjordens, Billefjordens, of Woodfjordens devonske geologi og fossile fauna, anført av den svenske forskeren Erik A Stensiö, og med Anatol Heintz som leder for det norske forskningslaget.[1]
Bosetninger og historie rediger
Det er et stort, tidligere tettsted i Pyramiden, som var svensk og senere russisk kullgruvesamfunn fram til avviklingen i 1998. Det har vært prøvedrift etter gips i Skansebukta, og det er mange gjenstående fangsthytter ved Kapp Wijk og Kapp Thordsen, samt på de øvrige kystene langs fjordene i sør.
rediger
Landområdet er oppkalt etter Baron Oscar Dickson (1823-97), en svensk forretningsmann og støttespiller for forskning, som støttet et betydelig antall svenske ekspedisjoner til Arktis mellom 1868 og 1897.[2]
Referanser rediger
- ^ Anatol Heintz og Sven Føyn, «The Downtonian and Devonian Vertebrates of Spitsbergen. VIII» - The English-Norwegian-Swedish Expedition 1939 - Geological Results, Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, Oslo 1943.
- ^ Dickson Land Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 8. mars 2013
Eksterne lenker rediger
- Områdebeskrivelse av Pyramiden Arkivert 14. april 2012 hos Wayback Machine. og Skansbukta i Cruisehåndbok for Svalbard Arkivert 15. april 2012 hos Wayback Machine. – Norsk polarinstitutt.