Diamantsūtraen
Diamantsūtraen er sammen med hjertesūtraen de to mest populære forkortede utgaver av den store prajñāpāramitāsūtraen. Tittelen på sanskrit er Vajracchedikaprajñāpāramitāsūtra (वज्रच्छेदिकाप्रज्ञापारमिता). Vajra betyr «diamant» eller «tordenkile». Cchedika betyr «å kutte gjennom». Prajñā betyr «visdom». Pâramitâ betyr «å rekke frem til den andre bredden», å krysse verdenslidelsenes hav for å komme til opplysningens bredde. Andre navn på denne teksten i vestlig litteratur, er «diamantkuttersûtraen» og «diamanten som skjærer gjennom illusjonen».
Idéene som teksten fremfører, blir verken argumentert for eller forklart. De blir uttrykt rett fram i slående paradokser, der ting identifiseres med sine egne motsetninger. Budskapet er at opplysningen transcenderer alle rasjonelle kategorier og relative målestokker (maya).
Mahāyāna-læren rediger
Kapittel 3 av teksten uttrykker mahāyāna-lærens essens ved å sette likehetstegn mellom tilsynelatende motsetninger. Den tibetanske utgaven av teksten (oversatt til norsk) gjengir mahāyāna-læren med følgende språklige paradoks:
«Alle levende vesener av en hvilken som helst klasse, født fra egg, fra livmoren, fra væske, eller gjennom transformasjon enten med form eller uten form, enten i en tilstand av tenkning eller unndratt nødvendigheten av å tenke, eller fullstendig hinsides alle tankeplan – alle disse er forårsaket av meg til å oppnå den ubundede frigjøring Nirvāna. Likevel, når enorme, utallige, umålelige antall av vesener på denne måten har blitt frigjort, da har sannelig intet vesen blitt frigjort! Og hvorfor er det slik, Subhūti? Det er fordi ingen Bodhisattva, som er en sann Bodhisattva, nærer ideen om en ego-entitet, en personlighet, et vesen, eller en adskilt individualitet.»
Og et annet sted i teksten uttrykkes dette slik:
«Nettopp, Subhūti!
Jeg oppnådde ingenting gjennom den enestående, totale oppvåkning.
Og det er nettopp derfor jeg kaller den for den enestående, totale oppvåkning.»
Et lignende paradoks finnes i oppsummeringen av Buddhas lære i Visuddhimagga («Renhetens vei») hos Theravāda-skolen:
«Bare lidelsen eksisterer, men ingen lider
Bare gjerninger finnes, men ingen gjerningsmann
Nirvāna eksisterer, men ingen søker det
Veien er der, men ingen går den»
I diamantsutraen er imidlertid slike språklige paradokser selve gjennomgangstonen i hele teksten.
Ikke-tilknytning rediger
Diamantsutraen uttrykker også et brudd med selve dharma (Buddhas lære). En arhat bryter tilknytningen til egoet, men ikke til dharma. Hans eller hennes fokus er sin egen opplysning, ikke andres. De erkjenner eksistensen av den onde sirkelen samsara, og bryter syklusen av gjentatte reinkarnasjoner og lidelse ved å eliminere karma.
De er likevel bundet av dharma, fordi de dveler i tomheten og ikke vender tilbake til de tre eksistensplan (triloka) for å frelse alle vesener fra verdenslidelsen. I stedet beskytter de det som de har oppnådd, og er fortsatt bundet til læren om eksistens og ikke-eksistens.
Ifølge mahāyāna-læren er de derfor ikke frigjort fra form – kjenntegnet ved alle fenomener, og kan ikke forvandle «den åttende bevissthet» (Alaya) til Prajña.
Ved å bryte båndene med både egoet og dharma, erkjenner man ifølge diamantsutraen Prajñāpāramitā – den ontologiske tomhet og den illusoriske natur hos alle fenomener.
Den tibetanske teksten avsluttes ved å karakterisere religiøse lærdommer slik:
«En stjerne ved daggry, en boble i en strøm;
Et lynglimt i en sommer-sky,
En flakkende lampe, et spøkelse og en drøm.»
I Kumārajīva's oversettelse til kinesisk i året 403 e.Kr., er dette gjengitt slik:
«Alle betingede dharmaer
er som drømmer, illusjoner, bobler, skygger,
Lik duggdråper, et lynglimt.
Betrakt dem derfor slik.»
Oversettelsen til Kumārajīva rediger
Nedenfor følger oversettelsen av diamantsūtraen til kinesisk, som ble foretatt av Kumārajīva (鳩摩羅什, 344–413) i året 403 e.Kr.[1][2]
1. Innkalling av forsamlingen [T 235.8.748c20] rediger
如是我聞。一時佛在舍衛國祇樹給孤獨園。與大比丘衆千二百五十人倶。爾時世尊食時著衣持缽入舍衛大城乞食。於其城中次第乞已。還至本處飯食訖。收衣缽洗足已敷座而坐。
Dette har jeg hørt. En gang bodde Buddha i Jetavana-lunden i Śrāvastī med en forsamling på 1.250 munker. Så, ved måltidene, tok den verdensærede på seg kappen, tok bollen sin og gikk inn i den store byen Śrāvastī for å søke almissemat, og gikk fra hus til hus i byen. Da han var ferdig, returnerte han hjem og spiste. Så la han fra seg kappen og bollen, vasket føttene, ordnet plass og satte seg.
2. Hvor skal utøverne oppholde seg mentalt, og hvordan skal de kontrollere tankene sine? [T 235.8.748c25] rediger
時長老須菩提在大衆中。卽從座起、偏袒右肩、右膝著地。合掌恭敬而白佛言、希有世尊。如來善護念諸菩薩。善付囑諸菩薩。世尊、善男子善女人。發阿耨多羅三藐三菩提心、應云何住, 云何降伏其心。佛言、善哉善哉。須菩提、如汝所說。如來善護念諸菩薩、善付囑諸菩薩。汝今諦聽、當爲汝說。善男子、善女人。發阿耨多羅三藐三菩提心。應如是住如是降伏其心。唯然世尊、願樂欲聞。
Den eldre Subhūti, som var i den store forsamlingen, reiste seg da fra sitt sete, reiste seg, bar sin høyre skulder, knelte ned med sitt høyre kne, klemte hendene sammen og henvendte seg respektfullt til Buddha og sa: «Hvor sjelden er den verdensærede Ene! Tathāgata er godt oppmerksom på alle bodhisattvaene; han holder dem godt i folden sin. Verdensærede Ene, Når gode sønner og gode døtre søker uforlignelig fullkommen opplysning, hva bør de da bli, og hvordan skal de undertrykke sine tanker? »
Buddha sa: «Utmerket! Fortreffelig! Subhūti, det er som du har sagt. Tathāgata er godt oppmerksom på alle bodhisattvaene, og er dyktig til å holde dem i folden sin. Nå lytter du godt, og jeg skal forklare det for deg.»
«Hvis gode sønner og gode døtre ønsker å vekke sinnet til uforlignelig perfekt opplysning, bør de holde seg slik og undertrykke sine tanker som dette.»
Den ærverdige Subhūti sa: «Ja, vær så snill, verdensærede Ene. Vi lytter med stor forventning.»
3. Bodhisattvaens løfte [T 235.8.749a05] rediger
佛吿須菩提、諸菩薩摩訶薩應如是降伏其心。所有一切衆生之類。若卵生若胎生若濕生若化生。若有色若無色。若有想若無想。若非有想非無想。我皆令入無餘涅槃而滅度之。如是滅度無量無數無邊衆生、實無衆生得滅度者。何以故。須菩提、若菩薩有我相人相衆生相壽者相。卽非菩薩
Buddha sa til Subhūti: «Bodhisattva'ene og mahāsattva'ene bør styre sine tanker slik: Alle de forskjellige typer av levende vesener, enten de er født fra egg, født av en livmor, født fra fra væske eller født spontant; enten med eller uten form; enten i en tilstand av tenkning eller ingen tenkning, eller de er unndratt nødvendigheten av både å tenke og ingen tenkning; jeg redder dem ved å få dem til å gå inn i nirvana uten unntak. Og når disse umålelige, utallige, uendelige antall med levende vesener således har blitt frigjort, da har i virkeligheten intet levende vesen oppnådd frigjørelse. Hvorfor er det slik? Subhūti, hvis en bodhisattva forblir i kjennetegnene på selvet, personen, et sansende vesen eller dets levetid, er hun eller han ikke en bodhisattva.»
4. Om å utøve veldelighet uten tilknytning [T 235.8.749a12] rediger
復次須菩提、菩薩於法應無所住行於布施。所謂不住色布施。不住聲香味觸法布施。須菩提、菩薩應如是布施不住於相。何以故。若菩薩不住相布施。其福德不可思量。須菩提、於意云何。東方虛空可思量不。不也世尊。須菩提、南西北方四維上下虛空可思量不。不也世尊。須菩提、菩薩無住相布施福德、亦復如是不可思量。須菩提、菩薩但應如所教住。
«Videre Subhūti, når bodhisattva'er utøver veldelighet, bør de ikke dvele [i forstillingen om at de utøver veldelighet]. Dette er hva som kalles ‘å utøve veldelighet uten å mens man ikke forblir i form,’ og ‘å utøve veldelighet mens man ikke forblir i lyd, lukt, smak, berøring eller forestillinger.’ Hvorfor? Hvis bodhisattva'er utøver veldelighet mens de ikke holder seg til tegn på nestekjærlighet, vil deres fortjenester være uberegnelige. Subhūti, hva tenker du? Rommet i den østlige retning er umålelig, ikke sant?»
«Du har rett, verdens-ærede Ene, det er umålelig.»
«Subhūti, er alt rommet i de fire kardinalretninger, de fire mellomliggende retninger, senit og nadir umålelige?»
«Det er umålelig, verdens-ærede Ene.»
«Subhūti, fortjenestene som oppnås av bodhisattva'er som utøver veldelighet mens de ikke holder seg til dens tegn er også umålelige som dette. Subhūti, bodhisattva'ene trenger bare å fokusere seg selv på denne lære.»
5. Fysiske kjennetegn på Buddhanatur [T 235.8.749a21] rediger
須菩提、於意云何。可以身相見如來不。不也世尊。不可以身相得見如來。何以故。如來所說身相卽非身相。佛吿須菩提、凡所有相皆是虛妄。若見諸相非相則見如來。
«Subhūti, hva sier du? Kan man skjelne Tathāgata ved hjelp av hans kroppslige kjennetegn?»
«Nei, verdensærede Ene. Man kan ikke se Tathāgata ved hjelp av kroppslige kjennetegn. Hvorfor ikke? De kroppslige kjennetegn som blir lært av Tathāgata er egentlig ikke kroppslige kjennetegn.» Buddha sa til Subhūti: «Alle ting som har kjennetegn er falske og flyktige. Hvis du ser på alle karakteristikker som ingen karakteristikker, da ser du Tathāgata.»
6. Fortjenesten av sann tro [T 235.8.749a26] rediger
須菩提白佛言。世尊。頗有衆生得聞如是言說章句生實信不。佛吿須菩提、莫作是說。如來滅後後五百歲。有持戒修福者。於此章句能生信心以此爲實。當知是人不於一佛、二佛、三、四、五佛、而種善根。已於無量千萬佛所種諸善根。聞是章句乃至一念生淨信者。須菩提、如來悉知悉見是諸衆生得如是無量福德。
Subhūti henvendte seg til Buddha, og sa: «Verdensærede Ene, vil det være levende vesener som, når de hører disse ord og setninger, kan utvikle sann tro ?»
Buddha svarte Subhūti: «Du må ikke engang si noe slikt. 500 livsløp etter at jeg har gått bort, vil det være de som utøver moralsk disiplin og dyrker fortjeneste, som vil være i stand til å gi opphav til troens mentale tilstand og ta disse ordene for å være sannheten. Du bør vite at disse menneskene ikke bare har dyrket sunne røtter med en buddha, to buddhaer, tre, fire eller fem buddhaer. De har dyrket alle slags sunne røtter med utallige hundretusener av buddhaer. Når vi hører disse skriftstedene, gir de i et enkelt øyeblikk opphav til ren tro. Subhūti, Tathāgata fullt ut gjenkjenner og ser disse levende vesener når de oppnår disse utallige fortjenester.»
何以故。是諸衆生無復我相人相衆生相壽者相。無法相亦無非法相。何以故。是諸衆生、若心取相則爲著我人衆生壽者。若取法相卽著我人衆生壽者。何以故。若取非法相。卽著我人衆生壽者。是故不應取法。不應取非法。以是義故、如來常說汝等比丘。知我說法如筏喻者。法尚應捨、何況非法
Hvorfor er det slik? Det er fordi disse levende vesener ikke igjen [henger seg opp i] forestillingene om selvet, personen, sansende vesen eller levetid. De henger seg heller ikke opp i forestillingene om dharma, eller forestillingene om ikke-dharma. Hvorfor? Hvis sinnet til disse levende vesener griper tak i disse forestillingene, da vil de klamre seg til selvet, personen, et sansende vesen og et livsløp. Hvis de griper til forestillingene om fenomener, vil de knytte seg til selvet, personen, et sansende vesen og et livsløp. Hvorfor? Hvis de griper til fornektelse av fenomener, vil de knytte seg til selvet, personen, et sansende vesen og et livsløp. Derfor bør man ikke forstå fenomenene, og man bør ikke benekte fenomenene. Tathāgata uttrykker og lærer alltid dette: ‘Munker, forstå min riktige lære til å være som en flåte.’ Hvis selv min korrekte lære skal forlates, hvor mye mer skal ikke feilaktige læresetninger [forlates]?
7. Ingen oppnåelse, ingen læresetninger [T 235.8.749b12] rediger
須菩提、於意云何。如來得阿耨多羅三藐三菩提耶。如來有所說法耶。須菩提言。如我解佛所說義。無有定法名阿耨多羅三藐三菩提。亦無有定法如來可說。何以故。如來所說法皆不可取不可說。非法非非法。所以者何。一切賢聖皆以無爲法而有差別。
«Subhūti, hva tenker du? Oppnår Tathāgata uforlignelig perfekt opplysning? Og har han en lære som han forklarer?»
Subhūti sa: «Slik jeg forstår implikasjonene av hva Buddha har forklart, finnes det ikke noe bestemmelig fenomen som kalles uforlignelig perfekt opplysning. Og der er heller intet sett med læresetninger som kan bli gitt av Tathāgata. Hvorfor? De læresetninger som blir forklart av Tathāgata kan verken bli bevilget eller forklart. Det er verken læresetninger eller ikke læresetninger. Hvordan kan det være slik? Alle de opplyste vismenn skiller seg ut [fra jordiske lærere] med ubetingede fenomener.»
8. Reell fortjeneste har ingen fortjeneste [T 235.8.749b19] rediger
須菩提、於意云何。若人滿三千大千世界、七寶以用布施、是人所得福德寧爲多不。須菩提言、甚多世尊。何以故。是福德卽非福德性。是故如來說福德多。若復有人於此經中、受持乃至四句偈等爲他人說、其福勝彼。何以故。須菩提、一切諸佛及諸佛阿耨多羅三藐三菩提法皆從此經出。須菩提。所謂佛法者卽非佛法
«Subhūti, hva tenker du? Hvis en person skulle fylle et chiliokosmos med de syv slags juveler og gi dem bort veldedig, ville ikke fortjenestene som oppnås av denne personen være store?»
Subhūti sa: «Ekstremt store, verdens-ærede Ene. Og hvorfor? Denne fortjenesten har ingen nature av fortjeneste; derfor sier tathāgata at denne fortjenesten er stor.»
Buddha sa: «Men hvis Men hvis det fantes en person som var svært oppmerksom på denne sūtraen, slik at han eller hun kunne lære et vers på fire linjer fra den til andre, ville denne personens fortjeneste overgå den tidligere eksemplet. Hvorfor? Subhūti, alle buddha'ene og alle deres lærdommer om uforlignelig perfekt opplysning utgår fra denne sūtra. Subhūti, det som kalles buddhadharma er ikke buddhadharma.»
9. Realiseringen til de fire mindre vogner [T 235.8.749b26] rediger
須菩提、於意云何。須陀洹能作是念、我得須陀洹果不。須菩提言、不也世尊。何以故。 須陀洹名爲入流而無所入。不入色聲香味觸法。是名須陀洹。須菩提、於意云何。斯陀含能作是念。我得斯陀含果不。須菩提言、不也世尊。何以故。斯陀含名一往來。而實無往來。是名斯陀含。
«Subhūti, hva tenker du? Vil en utøver som har oppnådd nivået srota-āpanna tro at: ‘jeg har oppnådd realiseringen av the srota-āpanna?’»
Subhūti sa: «Nei, verdensærede Ene. Og hvorfor ikke? Fordi navnet srota-āpanna betyr ‘den som entrer strømmen,’ og der er faktisk ingen strøm som skal entres. Man entrer ikke form, lyder, lukter, smak, berøring eller konsepter. Derfor blir det kalt en srota-āpanna.»
«Subhūti, hva tenker du? Tror en sakṛdāgāmin at ‘jeg har oppnådd realiseringen av sakṛdāgāmin?’»
Subhūti sa: «Nei, verdensærede Ene. Og hvorfor ikke? Selv om navnet sakṛdāgāmin betyr å gå og komme tilbake [en enkelt gang til], er der i virkeligheten ingen gåing eller kommen. Derfor er han kalt en sakṛdāgāmin.»
須菩提、於意云何。阿那含能作是念。我得阿那含果不。須菩提言。不也世尊。何以故。阿那含名爲不來而實無來。是故名阿那含。須菩提、於意云何。阿羅漢能作是念。我得阿羅漢道不。須菩提言。不也世尊。何以故。實無有法名阿羅漢。世尊、若阿羅漢作是念、我得阿羅漢道。卽爲著我人衆生壽者。
«Subhūti, hva tenker du? Vil en adept som har oppnådd graden av anāgāmin si at ‘jeg har oppnådd realiseringen av anāgāmin?’»
Subhūti sa: «Nei, verdensærede Ene. Og hvorfor ikke? Anāgāmin betyr å ikke vende tilbake [til denne verden], men det finnes i realiteten ingen slik ting som å vende tilbake. Derfor blir denne personen kalt en anāgāmin.»
«Subhūti, hva tenker du? Vil en arhat tenke at ‘jeg har oppnådd realiseringen av arhat?’»
«Nei, verdensærede Ene. Og hvorfor ikke? Der er i virkeligheten ingen slik ting som en ‘arhat.’ Verdensærede Ene, hvis en arhat skulle begynne å tenke at ‘jeg har oppnådd realiseringen av arhat’, da ville dette bety at han er tilknyttet forestillingen om et selv, en person, et sansende vesen eller et livløp.»
世尊。佛說我得無諍三昧人中最爲第一、是第一離欲阿羅漢。我不作是念、我是離欲阿羅漢。世尊、我若作是念我得阿羅漢道、世尊則不說須菩提是樂阿蘭那行者。以須菩提實無所行。而名須菩提是樂阿蘭那行。
«Verdensærede Ene, du har sagt at jeg er den dyktigste når det gjelder oppnåelse av meditativ absorpsjon av ikke-strid, og at jeg er en arhat som er mest fri for begjær. Men jeg gir ikke opphav til tanken på at jeg er en arhat som er fri for begjær. Verdensærede ene, hvis jeg skulle gi opphav til tanken på at jeg har oppnådd nivået arhat, da ville du ikke ha sagt om meg at jeg liker å bo i skogene, siden det i virkeligheten er ingenting for meg å praktisere. Derfor kalles jeg ‘Subhūti, den som liker å bo i skogene.’»
Blokktrykket fra Dūnhuáng rediger
Det finnes et blokktrykk av diamantsūtraen (Or.8210/P.2) i British Library. Det er nesten 600 år eldre enn Gutenbergbibelen fra 1439. Selv om det ikke er det eldste eksempel på blokktrykk, er teksten det eldste eksempel på et blokktrykk som bærer en dato (11. mai 868).[3]
Blokktrykket har form av en omkring 5 meter lang skriftrull. Arkeologen Sir Marc Aurel Stein (1862–1943) kjøpte bokrullen i 1907. Den befant seg den gangen i Mogaogrottene i Gobiørkenen, i nærheten av Dūnhuáng i den nåværende provinsen Gansu i Kina. Dette er en serie på 492 forbundne huler, som ble forseglet ved begynnelsen av det 11. århundre. Stein kjøpte den av en munk som voktet hulene; de var kjent som «de tusen buddhaers huler».[4]
Kolofonen, i den indre enden, lyder:[4]
Ærbødig laget for universell gratis distribusjon av Wang Jie på vegne av hans to foreldre på den 15. i den 4. måned av det 9. året av Xiantong [11. mai 868].
I 2010 var den britiske forfatter og historiker Frances Wood (f. 1948), overhode ved den kinesiske seksjonen ved British Library, Mark Barnard, konservator ved British Library, og Ken Seddon (1950–2018), professor i kjemi ved Queen's University Belfast, involvert i restaureringen av teksten.[3][5][6] På nettsidene til British Library kan man se Or.8210/P.2 (diamantsūtraen) i sin helhet.[4]
Bibliografisk oversikt rediger
Historien om diamantsūtraen er kompleks. Det finnes mange kommentarer til teksten, både av tilhengere av forskjellige buddhistiske skoler og av moderne forskere. Mange av disse kommentarene stammer fra Japan. Teksten finnes på sanskrit, men i flere variasjoner i teksten. I denne sammenheng har den vært studert og utbredt i Nepal, i Gandhāra og langs Silkeveien. Det finnes også en tibetansk versjon i den tibetanske buddhistiske kanon. Også her finnes det variasjoner og forskjellige gjengivelser. I Kina ble det foretatt fem forskjellige oversettelser av den. Og derfra bredte teksten seg til Korea og Japan.
Det er en omfattende geografisk dimensjon i dette, men også en reise gjennom tid. Den eldste sanskritversjonen stammer fra det 5. århundre. Den første kinesiske versjonen ble oversatt i året 403 e.Kr. Kommentarene til Asaṅga, Vasubandhu, Divākara og Kamalaśīla stammer fra det 4. århundre og fremover. Kinesere skrev kommentarer til den under det nordlige Wei (北魏, 385-534), Sui-dynastiet (隋, 581-618), Tang-dynastiet (唐朝, 618-907), Song-dynastiet (宋朝, 960-1280) og Ming-dynastiet (明朝, 1368-1644).
Forskjellige kinesiske og japanske kommentatorer tilhørte dessuten skolene Zen, Tiāntái, østasiatisk madhyamaka, Huāyán zōng og Shingon-shū, og kommenterte teksten ut fra sitt sekteriske ståsted.
Plattformsūtraen av Huìnéng (慧能, 638-713), den 6. patriark av Kinas «sørlige» Chan-skole, bygger på diamantsūtraen. En Zen-tradisjon forteller hvordan han oppnådde total opplysning ved å høre bare et enkelt vers fra teksten én enkelt gang.[7] Filosofien til diamantsūtraen ligger også til grunn for kampsporten Karate. Teksten har blitt kommentert ut fra forskjellige filosofiske skoler, og vi har prøvd å ikke binde oss til filosofien innenfor noen spesifikk skole.
Versjoner på sanskrit rediger
I 1881 omtalte orientalisten Max Müller (1823–1900) fire eksemplarer av diamantsūtraen på sanskrit. To av dem var manuskripter fra Japan, og var skrevet på 1700-tallet. Han mottok det første manuskriptet 15. februar 1881; det var en kopi av et manuskript som var blitt sendt til klosteret Kōkizi; det andre manuskriptet var blitt skrevet av Kaishin Kurehito, og stammet fra det samme klosteret. Begge manuskriptene befinner seg i Bodleian Library i Oxford, og har katalognumrene Bodleian Japan no. 54 & 55.[8]
_to_the_printed_copy_of_the_Diamond_Sutra,_(_Dunhuang).jpg)
Det tredje eksemplaret er fra Tibet og er et blokktrykk. Det er sannsynligvis trykt i Kina. Det ble skjenket av Baron Schilling de Canstadt til Imperial Russian Academy i St. Petersburg. Det inneholder sanskrit-teksten, en tibetansk translitterasjon og en tibetansk oversettelse. Den tibetanske teksten med en tysk oversettelse ble publisert av Isaac Jacob Schmidt (1779–1847) i 1836.[9][8]
Det fjerde eksemplaret var fra Kina og var også et blokktrykk. Max Müller mottok det fra en viss Mr. Wylie, som hadde mottatt det i Peking. Blokktrykket inneholder diamantsūtraen, Avalokitasvarasūtraen, hjertesūtraen, Aparimitayuhsūtraen og en rekke dharanier.[8]
I 1894 publiserte Max Müller den første oversettelsen av diamantsūtraen fra sanskrit. Oversettelsen var basert på de fire sanskrit-manuskriptene.[10]
Gilgitmanuskriptene ble oppdaget ved Gilgit i det nordlige Pakistan i 1931. De er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr. Diamantsūtraen inngår i disse manuskriptene, men folio No. 6 mangler (som dekker §§13b–14e, 15b–32b i teksten).[11]
Nirañjana Prasāda Chakravarti (1893–1956) publiserte en oversettelse i 1956.[12] Dr. Edward Conze publiserte tre oversettelser i 1957, 1958 og 1974.[13][14] I 1961 publiserte Dr. P. L. Vaidya (1891–1978) sanskrit-teksten. Han baserte seg på manuskriptene til Max Müller (1881), men tar også hensyn til variasjoner i Gilgitmanuskriptet.[15] Nalinaksha Dutt publiserte i 1959 en oversettelse av Gilgitmanuskriptet.[16] Gregory Schopen publiserte i 1989 en oversettelse av Gilgitmanuskriptet, der han også tar hensyn til tidligere oversettelser av Chakravarti, Conze og Dutt.[17]
I 1996 kom det for dagen tekster fra Bamiyan i Afghanistan. Tekstene var blitt berget ut av landet under den afghanske borgerkrigen (1989–1992). MSS 2179, 2372-2386 og 2416 kom fra et bibliotek som må ha inneholdt 1400 eller flere manuskripter. Det tilhørte trolig et kloster som tilhørte skolen mahāsāṃghika og som ble besøkt av den kinesiske munken Xuánzàng (玄奘, 602–664). Blant tekstene som ble funnet er så langt de eldste kjente manuskripter om prajñāpāramitā (2.–3. århundre).[18]
Manuskript 2385 er tidfestet til det 6. århundre. Det inneholder bhaiṣajyagursūtraen og diamantsūtraen skrevet på bjørkebark med Gilgit/Bamiyan-skrift. Manuskriptet stammer fra en hule i Hindukush i Bamiyan og består av 46 folioer. Manuskriptet havnet i Schøyen-samlingen, og dets innhold ble publisert av Jens Braarvig i 2006.[11][18]
Det finnes også et nepalesisk manuskript av diamantsūtraen, som tilhører Newarbuddhismen blant Newarfolket i Nepal. Teksten har tittelen vajracchedikā nāma triśātikā prajñāpāramitā (वज्रच्छेदिका नाम त्रिशतिका प्रज्ञापारमिता). Prosjektet The Digital Sanskrit Buddhist Canon (DSBC) ble innledet i 2003, og har foretatt digitaliseringer av tekster. I 2004 var diamantsūtraen blitt digitalisert.[19][20]
Den tibetanske versjonen rediger
I Derge Kangyur (1733) befinner teksten seg i seksjonen prajñāpāramitā (ཤེར་ཕྱིན།, sher phyin/), og i underseksjonen «diverse (mindre) prajñā[pāramitāsūtraer]» (ཤེས་རབ་སྣ་ཚོགས། · shes rab sna tshogs/). Denne underseksjonen kalles også «11 barn» (བུ་བཅུ་གཅིག · bu bcu gcig), i motsetning til de store prajñāpāramitāsūtraer som befinner seg i underseksjonen «moder[sūtraer]» (ཡུམ་ · yum). Teksten har katalognummeret Toh. 16/D.17 og befinner seg i bind 34 (ཀ, ka), folio 121a.1-133a.1.[21]
I A Comparative Analytical Catalogue of the Kanjur Division of the Tibetan Tripitaka fra Ōtani-universitetet (大谷大学), er den tekst nr 739.[22]
| Utgave | Nummer | Seksjon | Bind |
|---|---|---|---|
| Dergè Kangyur (སྡེ་དགེའི་བཀའ་འགྱུར, sde dge‘i bka'-'gyur) |
D.17 | shes rab sna tshogs (ཤེས་རབ་སྣ་ཚོགས།) folio 121a.1-133a.1. |
Bind 34 (ཀ, ka) |
| Narthang Kangyur (སྣར་ཐང་བཀའ་འགྱུར, snar thang bka'-'gyur) |
N.18 | sher phyin sna tshogs (ཤེར་ཕྱིན་སྣ་ཚོགས།) folio 222a.6-240a.3 |
Bind 34 (ཀ, ka) |
| Peking Kangyur (པེ་ཅིང་བསྟན་འགྱུར, pe cing bstan 'gyur) |
Q.739 | shes rab sna tshogs (ཤེས་རབ་སྣ་ཚོགས།) folio 161b.2-176a.1 |
Bind 49 (ཙི, tsi) |
| Choné Kangyur (ཅོ་ནེ་བསྟན་འགྱུར, co ne bstan 'gyur) |
C.1006 | sher phyin sna tshogs (ཤེར་ཕྱིན་སྣ་ཚོགས།) folio 169a.3-186a.6 |
Bind 78 (ཀ, ka) |
| Urga Kangyur (ཨུརྒ་བསྟན་འགྱུར, urga bstan 'gyur) |
U.16 | shes rab sna tshogs (ཤེས་རབ་སྣ་ཚོགས།) folio 121a.1-133a.1 |
Bind 34 (ཀ, ka) |
| Lhasa Kangyur (ལྷ་ས་བསྟན་འགྱུར, lha sa bstan 'gyur) |
L.18 | sher phyin sna tshogs (ཤེར་ཕྱིན་སྣ་ཚོགས།) folio 215a.4-236a.1 |
Bind 34 (ཀ, ka) |
Den tibetanske tittelen er 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje gcod pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo (འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་རྡོ་རྗེ་གཅོད་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ), som er en gjengivelse av sanskrit-tittelen Ārya vajracchedikā nāma prajñāpāramitā mahāyānasūtra. På norsk blir det «den edle mahāyānasūtra kalt diamantskjæreren som fører til prajñāpāramitā». Den kalles også shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje gcod pa/ (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་རྡོ་རྗེ་གཅོད་པ།), som er en oversettelse av vajracchedikā nāma prajñāpāramitā eller «prajñāpāramitā[sūtraen] kalt diamantskjæreren». Endelig kalles den også triśātikā prajñāpāramitā, «prajñāpāramitā i 300 vers».[21][14]
Oversettelsen ble foretatt under regjeringstiden til keiser Trisong Detsen (ཁྲི་སྲོང་ལྡེ་བཙན, 742–796). Oversetterne var den indiske panditaen Silendrabodhi og den tibetanske oversetteren Nanam Yeshé Dé (སྣ་ནམ་ཞང་ཡེ་ཤེས་སྡེ་, 730–805), en disippel av Guru Rinpoche. Originalen var et sanskrit-manuskript fra Nepal.
I 2001 publiserte Philippe Cornu og Patrick Carré en fransk oversettelse av den tibetanske versjonen.[23] I 2002 publiserte Gelong Thubten Tsultrim (George Churinoff) en engelsk oversettelse av den tibetanske versjonen, slik den finnes (L.18) i Lhasa Kangyur.[24]
Padmakara Translation Group arbeider med å oversette den tibetanske versjonen til engelsk. Oversettelsen er basert på versjonen i Dergè Kangyur, men tar også hensyn til varianter og alternative oversettelser i andre utgaver av Kangyur. Pr 23. mars 2024 pågår oversettelsen, og er ennå ikke publisert.[21]
Kinesiske oversettelser rediger
Det er bevart syv oversettelser av diamantsūtraen til kinesisk:[25]
Katalognummer C 1006
- 金剛般若波羅蜜經, Jīngāng bānruòbōluómì jīng, oversatt av Kumārajīva (鳩摩羅什, 344–413) i året 403 e.Kr. i en bokrull.[25] Oversettelsen ble gjort i Xiāo-yáo hagen (逍遙園) i Cháng'ān, under regjeringstiden til keiser Yáo Xīng (姚興, 366–416), i det 3. året av Hóngshǐ (弘始), under det senere Qin-dynastiet.[22]
- I Taishō shinshū daizōkyō befinner den seg i bind 8 som tekst nr 235.[26]
- I den xylografiske utgaven av Tripiṭaka Koreana fra 1236 til 1251 som oppbevares i tempelet Haeinsa (해인사), er den i bind 147 (chüan 1), etui 羽 (71), som ble gravert i 1238.[22] Teksten finnes også i bind S5, etui 羽 (71), som ble gravert i 1238. I bokformen har den nummeret KS5.[27]
- I bokformen av Tripiṭaka Koreana – Koryo-dae-jang-kyong (KJDK), som er det fotografiske nytrykk av Haeinsa-xylografene, befinner den seg i bind 5, side 979-984, som tekst nr 13 (K13).[22]
- I Han'gul taejanggyong kanhaeng mongnok (HDJK), utgitt av Dongguk University (1976), er den i bind 37, tekst nr 234.[22]
- I katalogen Bussho kaisetsu daijiten (佛書解説大辭典) av Gemmyo Ono (小野玄妙, 1883–1939) er den omtalt i bind 3, side 506d.[22]
- I Zhōnghuá dàzángjīng (中華大藏經) er den i bind 8, tekst nr 13, og den opptar sidene 298-305.[26]
- I katalogen til Nanjiō Bunyiū (1849–1927) fra 1883 er den tekst nr 10.[28]
- Teksten er fraværende i Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經) eller 卍.[26]
- 金剛般若波羅蜜經, Jīngāng bānruòbōluómì jīng, oversatt av Bodhiruchi (菩提流支, d. 527) i året 509 e.Kr i en bokrull. Dette er i virkeligheten to oversettelser fra to forskjellige sanskrit-manuskripter. Oversatt i det 2. året av Yung Ping (永平), under det nordlige Wei i Luoyang.[29]
- I Taishō shinshū daizōkyō befinner de seg i bind 8 som tekst nr 236A og 236B.[25][30]
- I den xylografiske utgaven av Tripiṭaka Koreana, er den i bind 147 (chüan 1), etui 羽 (71), som ble gravert i 1238.[29]
- I KJDK befinner den seg i bind 5, side 985-991, som tekst nr 14 (K14).[29]
- I HDJK er den i bind 37, tekst nr 235.[29]
- I katalogen til Gemmyo Ono er den omtalt i bind 3, side 508c.[29]
- I Zhōnghuá dàzángjīng er den i bind 8, tekst nr 14, og den opptar sidene 306-314.[30]
- I katalogen til Nanjiō Bunyiū er den tekst nr 11.[28]
- Teksten er fraværende i Dainippon Zokuzōkyō (卍).[30]
- 金剛般若波羅蜜經, Jīngāng bānruòbōluómì jīng, oversatt av Paramārtha (真諦, 499–569) i året 562 e.Kr. i en bokrull. Oversettelsen fant sted mellom det første året av Yǒng dìng (永定) (558 e.Kr.) og det første året av T'ai Chien (泰建) (569 e.Kr.) under Chen-dynastiet i Zhì-zhǐ klosteret (制旨寺) i Quanzhou.[31]
- I Taishō shinshū daizōkyō befinner den seg i bind 8 som tekst nr 237.[25][32]
- I den xylografiske utgaven av Tripiṭaka Koreana, er den i bind 147 (chüan 1), etui 羽 (71), som ble gravert i 1239.[31]
- I KJDK befinner den seg i bind 5, side 993-999, som tekst nr 15 (K15).[31]
- I HDJK er den i bind 37, tekst nr 236.[31]
- I katalogen til Gemmyo Ono er den omtalt i bind 3, side 508d.[31]
- I Zhōnghuá dàzángjīng er den i bind 8, tekst nr 15, og den opptar sidene 322-331.[32]
- I katalogen til Nanjiō Bunyiū er den tekst nr 12.[28]
- Teksten er fraværende i Dainippon Zokuzōkyō (卍).[32]
- 金剛能斷般若波羅蜜經, Jīngāng néng duàn bānruòbōluómì jīng, oversatt under Sui-dynastiet av Dharmagupta (達摩笈多, d. 619) i året 605 e.Kr. i en bokrull.[25][33]
- 能斷金剛分, Néng duàng jīngāng fēn, oversatt av Xuánzăng (玄奘, 602–664) som tekst nr 9 i hans prajñāpāramitābibliotek. Dette biblioteket ble oversatt ved klosteret Yù Huá Gōng (玉華宮) i nærheten av Jade-blomster palasset mellom 16. februar 660 og 25. november 663.[25]
- I Taishō shinshū daizōkyō befinner den seg i bind 8 som tekst nr 220 [9].[35]
- I den xylografiske utgaven av Tripiṭaka Koreana, er den i bind 117 (chüan 1), etui 珍 (577), som ble gravert i 1239.[36]
- I KJDK befinner den seg i bind 4, som tekst nr 1[9] (K1[9]).[36]
- I HDJK er den i bind 32, tekst nr 1[9].[36]
- I Zhōnghuá dàzángjīng er den i bind 6, tekst nr 1[9].[35]
- I katalogen til Nanjiō Bunyiū er den tekst nr 1[9].[28]
- Teksten er fraværende i Dainippon Zokuzōkyō (卍).[35]
- 佛說金剛能斷般若波羅蜜多經, Fóshuō jīngāng néng duàng bānruòbōluómìduō jīng, oversatt av Yìjìng (義淨, 635–713) i året 703 e. Kr. Oversettelsen ble foretatt i Xī-míng klosteret (西明寺) på den 4. dagen, i den 10. måned, i det 3. året av Cháng ān (長安) under Tang-dynastiet.[37]
- I Taishō shinshū daizōkyō befinner den seg i bind 8 som tekst nr 239.[38]
- I den xylografiske utgaven av Tripiṭaka Koreana, er den i bind 147 (chüan 1), etui 羽 (71), som ble gravert i 1238.[37]
- I KJDK befinner den seg i bind 5, side 1011-1016, som tekst nr 17 (K17).[37]
- I HDJK er den i bind 37, tekst nr 237.[37]
- I katalogen til Gemmyo Ono er den omtalt i bind 8, side 430d.[37]
- I Zhōnghuá dàzángjīng er den i bind 8, tekst nr 19, og den opptar sidene 350-356.[38]
- I katalogen til Nanjiō Bunyiū er den tekst nr 14.[28]
- Teksten er fraværende i Dainippon Zokuzōkyō (卍).[38]
Versjonen til Kumārajīva er den mest populære, og er brukt av senere kommentatorer. Den er friere i stilen enn de andre kinesiske oversettelser fra sanskrit. Senere oversettelser var mye mer ordrette.[25][1][2] Mest bemerkelsesverdig er den til Dharmagupta, som bryter fullstendig med Kumārajīvaʼs tekst og er en svært bokstavelig og ordrett oversettelse.[25]
Indiske kommentarer rediger
Taishō shinshū daizōkyō inneholder oversettelser av seks kommentarer av indiske forfattere.[25]
- T.1510: 金剛般若論, Jīngāng bōrělùn, Vajracchedikā-prajñāpāramitôpadeśa, kommentar av Asaṅga i to bokruller, oversatt av Dharmagupta 613 e.Kr.[39]
- T.1511: 金剛般若論, Jīngāng bōrělùn, Vajracchedikā-prajñāpāramitôpadeśa, kommentar av Vasubandhu i tre bokruller, oversatt av Bodhiruchi 509 e.Kr.[40]
- T.1512: 金剛仙論, Jīngāng xiānlùn, underkommentar til Vasubandhus kommentar i ti bokruller, oversatt av Bodhiruchi[41]
- T.1513: 能斷金剛般若波羅蜜多經論釋, Néngduàn jīngāng bōrě bōluómìduōjīng lùn shì, Vajracchedikāprajñāpāramitāsūtraśāstra i tre bokruller, av Asaṅga eller Vasubandhu, oversatt av Yìjìng 711 e.Kr.[42]
- T.1514: 能斷金剛般若波羅蜜多經論釋, Néngduàn jīngāng bōrě bōluómìduōjīng lùn shì, Vajracchedikāprajñāpāramitāsūtraśāstra i en bokrull, av Asaṅga eller Vasubandhu, oversatt av Yìjìng 711 e.Kr.[43]
- T.1515: 金剛般若波羅蜜經破取著不壤假名論, Jīngāng bōrěbōluómìjīng pò qǔ zhe bù rǎng jiǎ míng lùn, kommentar av Guṇada, oversatt av Divākara 18. oktober 638[44] Oversettelsen fant sted i klosteret Xī tài yuán sì (西太原寺), som befant seg i byen Xī jīng (西京), det gamle navnet på Chang'an. Den foregikk i regjeringstiden til keiser Tàizōng på den 15. dag, i den 9. måned, i det 2. året av Yǒng chún (永淳).[45]
- I Taishō shinshū daizōkyō befinner den seg i bind 25 som tekst nr 1515, sidene 887 og utover.[44]
- I den xylografiske utgaven av Tripiṭaka Koreana, er den i bind 468 (chüan 1), etui 聲 (220), som ble gravert i 1243.[45]
- I KJDK befinner den seg i bind 15, side 460-475, som tekst nr 559 (K559).[45]
- I HDJK er den i bind 106, tekst nr 1249[45]
- I katalogen til Gemmyo Ono er den omtalt i bind 3, side 510c[45]
- I Zhōnghuá dàzángjīng er den i bind 27, tekst nr 608, og den opptar sidene 161-180[44]
- I katalogen til Nanjiō Bunyiū er den tekst nr 1192.[44]
- Teksten er fraværende i Dainippon Zokuzōkyō (卍).[44]
I Tengyur finnes det to indiske kommentarer, oversatt til tibetansk:[25]
- Toh. 1816: འཕགས་པ་བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་རྡོ་རྗེ་གཅོད་པའི་དོན་བདུན་གྱི་རྒྱ་ཆེར་འགྲེལ་པ། · 'phags pa bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje gcod pa'i don bdun gyi rgya cher 'grel pa/, Āryabhagavatīprajñāpāramitāvajracchedikāsaptārthațīkā, En omfattende kommentar til de syv emner i prajñāpāramitā diamantskjæreren, av Vasubandhu.[46]
- Toh. 1817: འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་རྡོ་རྗེ་གཅོད་པའི་རྒྱ་ཆེར་འགྲེལ་པ། · 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje gcod pa'i rgya cher 'grel pa/, Āryaprajñāpāramitāvajracchedikāțīkā, En omfattende kommentar til prajñāpāramitā diamantskjæreren, av Kamalaśīla.[47]
I 1956 ble Asaṅgas kommentar (T.1510) oversatt fra kinesisk og publisert av Chakravarti. Han ga også en analyse av Vasubandhu's kommentar.[12]
Padmakara Translation Group skal oversette de tibetanske versjonene til engelsk. Oversettelsen er basert på versjonen i Dergè Tengyur, men tar også hensyn til varianter og alternative oversettelser i andre utgaver av Tengyur. Pr 23. mars 2024 er oversettelsene ennå ikke påbegynt, og er ennå ikke publisert.[46][47]
Kinesiske underkommentarer rediger
Det finnes to kinesiske underkommentarer til de indiske kommentarene:[25]
- T.1816: 金剛般若論會釋, jīngāng bōrě lùn huì shì, underkommentar av Kuī jī (窺基, 632–682) til Vasubandhu's kommentar (T.1511)[48]
- I Taishō shinshū daizōkyō befinner den seg i bind 40 som tekst nr 1816, sidene 719 og utover.[48]
- I Dainippon Zokuzōkyō (卍) befinner den seg i bind 74, sidene 841 og utover.[48]
- Teksten er fraværende i Tripiṭaka Koreana og Zhōnghuá dàzángjīng, og er heller ikke nevnt i katalogen til Nanjiō Bunyiū.[48]
- T.1817: 略明般若末後一頌讃述, lüè míng bōrě mò hòu yí 一 sòng zàn shù, underkommentar av Yìjìng til Asaṅga's kommentar (T.1510)[49]
Kinesiske kommentarer rediger
Det finnes også syv kinesiske kommentarer:[25]
- T.1698 金剛般若經疏, jīngāng bōrě jīng shū i en bokrull, av Zhìyǐ (智顗, 538–597) som grunnla skolen Tiāntái i Kina.[50]
- T.1699 金剛般若疏, Jīngāng bōrě shū i fire bokruller, av Jízáng (吉藏, 549–623) innenfor kinesisk madhyamaka[51]
- I Taishō shinshū daizōkyō befinner den seg i bind 33 som tekst nr 1699, sidene 84 og utover.[51]
- I Dainippon Zokuzōkyō (卍) befinner den seg i bind 38, sidene 437 og utover.[51]
- Denne teksten er fraværende i Tripiṭaka Koreana og Zhōnghuá dàzángjīng. Den nevnes heller ikke i katalogen til Nanjiō Bunyiū.[51]
- T.1700 金剛般若經贊述, jīngāng bōrě jīng zàn shù i to bokruller, av Kuī jī (窺基, 632–682).[52]
- I Taishō shinshū daizōkyō befinner den seg i bind 33 som tekst nr 1700, sidene 124 og utover.[52]
- I Dainippon Zokuzōkyō (卍) befinner den seg i bind 38, sidene 330 og utover.[52]
- Denne teksten er fraværende i Tripiṭaka Koreana og Zhōnghuá dàzángjīng. Den nevnes heller ikke i katalogen til Nanjiō Bunyiū.[52]
- T.1701 金剛般若經疏論纂要 jīngāng bōrě jīng shū lùn zuǎn yào i to bokruller, av Guīfēng Zōngmì (圭峰宗密, 780–841), den femte patriarken av skolen Huāyán zōng.[53]
- I Taishō shinshū daizōkyō befinner den seg i bind 33 som tekst nr 1701, sidene 154 og utover.[53]
- I Dainippon Zokuzōkyō (卍) befinner den seg i bind 38, sidene 330 og utover.[53]
- I katalogen til Nanjiō Bunyiū er den tekst nr 1630.[53]
- Denne teksten er fraværende i Tripiṭaka Koreana og Zhōnghuá dàzángjīng.[53]
- T.1702 金剛經纂要刊定記, jīngāng jīng zuǎn yào kān dìng jì i syv bokruller, av Zǐxuán (子璿) under Song-dynastiet (960-1280)[54]
- T.1703 金剛般若波羅蜜經註解, jīngāng bōrě bōluómì jīng zhù jiě i en bokrull, av Zōng lè (宗泐) under Ming-dynastiet (1368-1644)[55]
- T.1704 佛説金剛般若波羅蜜經略疏, Fóshuō jīngāng bōrě bōluómì jīng lüè shū i to bokruller, av Zhìyǎn (智儼, 602–668), den andre patriarken i skolen Huāyán zōng.[56]
- I Taishō shinshū daizōkyō befinner den seg i bind 33 som tekst nr 1704, sidene 239 og utover.[56]
- I Dainippon Zokuzōkyō (卍) befinner den seg i bind 38, sidene 561 og utover.[56]
- Denne teksten er fraværende i Tripiṭaka Koreana og Zhōnghuá dàzángjīng. Den nevnes heller ikke i katalogen til Nanjiō Bunyiū[56]
Japansk kommentar rediger
Referanser rediger
- ^ a b Wikisource T235
- ^ a b Muller, 2013
- ^ a b BBC 5. desember 2010
- ^ a b c d Muzdakis 2023
- ^ IDP News, No. 38, 2011-2012
- ^ IDP UK Video, 31. januar 2013
- ^ Mou-lam 2005
- ^ a b c Müller 1881
- ^ Schmidt 1836
- ^ Müller 1894
- ^ a b Braarvig 2006
- ^ a b Chakravarti 1956
- ^ Conze 1957
- ^ a b Conze 1958
- ^ Vaidya 1961
- ^ Mazumder 1959
- ^ Schopen 1989
- ^ a b Schøyen 2024
- ^ DSBC romanisert
- ^ DSBC devanagari
- ^ a b c Toh 16, Vajracchedikā
- ^ a b c d e f K13
- ^ Cornu 2001
- ^ Tsultrim 2002
- ^ a b c d e f g h i j k l m Diamond sutra
- ^ a b c T08N235 金剛般若波羅蜜經
- ^ KS5
- ^ a b c d e f Nanjio 1883
- ^ a b c d e K14
- ^ a b c T08N236 金剛般若波羅蜜經
- ^ a b c d e K15
- ^ a b c T08N237 金剛般若波羅蜜經
- ^ T. 238 Vajracchedikā prajñāpāramitā
- ^ a b c T08N238 金剛能斷般若波羅蜜經
- ^ a b c T08N220[9] 九會第九會能斷金剛分序
- ^ a b c K1[9]
- ^ a b c d e K17
- ^ a b c T08N239 佛説金剛能斷般若波羅蜜多經
- ^ T25N1510 金剛般若論
- ^ T25N1511 金剛般若波羅蜜經論
- ^ T25N1512 金剛仙論
- ^ T25N1513 能斷金剛般若波羅蜜多經論釋
- ^ T25N1514 能斷金剛般若波羅蜜多經論頌
- ^ a b c d e T25N1515 金剛般若波羅蜜經破取著不壞假名論
- ^ a b c d e K559
- ^ a b Toh 3816, Vasubandhu's kommentar
- ^ a b Toh 3817, Kamalaśīla's kommentar
- ^ a b c d T40N1816 金剛般若論會釋
- ^ a b c T40N1817 略明般若末後一頌讃述
- ^ a b c d T33N1698 金剛般若經疏
- ^ a b c d T33N1699 金剛般若疏
- ^ a b c d T33N1700 金剛般若經贊述
- ^ a b c d e T33N1701 金剛般若經疏論纂要
- ^ a b c d T33N1702 金剛經纂要刊定記
- ^ a b c d T33N1703 金剛般若波羅蜜經註解
- ^ a b c d T33N1704 佛説金剛般若波羅蜜經略疏
- ^ a b c T57N2201 金剛般若波羅蜜經解題
Kilder rediger
- BBC (5. desember 2010). Restoring the world's oldest book, the Diamond Sutra.
- Digital Sanskrit Buddhist Canon (2004). VAJRACCHEDIKĀ NĀMA TRIŚATIKĀ PRAJÑĀPĀRAMITĀ, romanisert. Digital Sanskrit Buddhist Canon.
- Digital Sanskrit Buddhist Canon (2004). VAJRACCHEDIKĀ NĀMA TRIŚATIKĀ PRAJÑĀPĀRAMITĀ, devanāgarī. Digital Sanskrit Buddhist Canon.
- Cornu, Philippe; Carré, Patrick (2001). Soûtra du diamant et autres soûtras de la voie médiane. Paris: Fayard, 1. mars 2001. ISBN 2213609152. ISBN 978-2213609157.
- Conze, Edward (1957). Vajracchedikå Prajñåpåramitå, Edited and Translated with Introduction and Glossary. Serie Orientale Roma XIII), Roma, 1957; 2. utgave med rettelser og tilføyelser, Roma, 1974. s. 65-92. ISBN 0-375-72600-4.
- Conze, Edward (1958). Buddhist Wisdom. Containing The Diamond Sutra and The Heart Sutra. George Allen and Unwin Ltd., 1958; Random House, Inc., 24. april 2001. ISBN 0-375-72600-4. ISBN 978 0 375 7260 02.
- Harrison, Paul (2006). «Vajracchedikā Prajñāpāramitā: A New English Translation of the Sanskrit Text Based on Two Manuscripts from Greater Gandhāra». I Braarvig, Jens. Buddhist Manuscripts in the Schøyen Collection III (PDF). Oslo: Hermes Publishing, 2006. ISBN 82 8034 006 8.
- IDP News (2011). Restoration of the Diamond Sutra. Issue No. 38, vinteren 2011–12. Archived from the original on 5. april 2013. Besøkt 22. mars 2024.
- IDP UK Video (2013). Conserving the Diamond Sutra. IDP UK Video, 31. januar 2013.
- Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). Volum 1-121, K 1, (T. 220) (H. 219), Mahāprajñāpāramitāsūtra. The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.
- Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). Volum 147 (chüan 1), K 13, (V: 979) (T. 235) (H. 234), Vajracchedikāprajñāpāramitāsūtra. The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.
- Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). KS5 (T. 235), Vajracchedikāprajñāpāramitāsūtra. The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.
- Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). Volum 147 (chüan 1), K 14, (V: 985) (T. 236) (H. 235), Vajracchedikāprajñāpāramitāsūtra. The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.
- Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). Volum 147 (chüan 1), K 15, (V: 993) (T. 237) (H. 236), Vajracchedikāprajñāpāramitāsūtra. The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.
- Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). Volum 147 (chüan 1), K 17, (V: 1011) (T. 239) (H. 237), Vajracchedikāprajñāpāramitāsūtra. The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.
- Lancaster, Lewis R.; Park, Sung-bae (2004). Volum 468 (chüan 1), K 559, (XV: 341) (T. 1515) (H. 1249), Vajracchedikāprajñāpāramitāsūtra. The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue.
- Mazumder, P. C.; Dutt, Nalinaksha; Sharma, Shiv Nath (1959). Gilgit manuscripts Vol. 4. Calcutta : Calcutta Oriental Press, 1959.
- Mou-lam, Wong; Price, A. F.; Evans-Wentz, W.Y. (forord); Humphreys, Christmas (forord) (2005). The Diamond Sutra and The Sutra of Hui-neng. Shambhala Classics, 8. november 2005. ISBN 1590301374. ISBN 978-1590301371.
- Muller, Albert Charles (1997). 金剛般若波羅蜜經 Basic Meaning: Diamond Sutra. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), 15. september 1997, oppdatert 23. juni 2019 (logg inn under brukernavnet «guest»).
- Muller, Albert Charles (2010). 金剛能斷般若波羅蜜經 Basic Meaning: Vajracchedikā prajñāpāramitā. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), 23. august 2010 (logg inn under brukernavnet «guest»).
- Muller, Albert Charles (2013). The Diamond Sutra. www.acmuller.net, 23. oktober 2013, oppdatert 15. november 2020.
- Müller, Max (1881). Buddhist Texts from Japan (PDF). Oxford Clarendon Press, juni 1881.
- Müller, Max (1894). The Vagrakkhedika or diamond-cutter. Buddhist Mahayana Texts, Oxford University Press, 1894.
- Muzdakis, Max (2023). Explore the Diamond Sūtra: The World’s Earliest Dated and Printed Book in Existence. My Modern Net, 2. september 2023.
- Nanjiō, Bunyiū (1883). A catalogue of the Chinese translation of the Buddhist Tripitaka. Clarendon Press, Oxford, 1883.
- Padmakara Translation Group (2024). ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་རྡོ་རྗེ་གཅོད་པ། · shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje gcod pa/, The Sūtra on the Perfection of Wisdom "The Diamond Cutter" (The Diamond Sūtra) Vajracchedikā. Toh 16 Degé Kangyur, bind 34 (ཀ, ka), folio 121a.1-133a.1, oversettelse pågår pr 21. mars 2024.
- Padmakara Translation Group (2024). འཕགས་པ་བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་རྡོ་རྗེ་གཅོད་པའི་དོན་བདུན་གྱི་རྒྱ་ཆེར་འགྲེལ་པ། · 'phags pa bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje gcod pa'i don bdun gyi rgya cher 'grel pa/, An Extensive Commentary on the Seven Subjects of “The Perfection of Wisdom, ‘The Diamond Cutter’ [Sūtra]”, Āryabhagavatīprajñāpāramitāvajracchedikāsaptārthațīkā. Toh 3816 Degé Tengyur, kommentar av Vasubandhu, oversettelse ikke påbegynt pr 21. mars 2024.
- Padmakara Translation Group (2024). འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་རྡོ་རྗེ་གཅོད་པའི་རྒྱ་ཆེར་འགྲེལ་པ། · 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje gcod pa'i rgya cher 'grel pa/, An Extensive Commentary on “The Perfection of Wisdom, ‘The Diamond Cutter’ [Sūtra]”, Āryaprajñāpāramitāvajracchedikāțīkā. Toh 3817 Degé Tengyur, kommentar av Kamalaśīla, oversettelse ikke påbegynt pr 21. mars 2024.
- Schmidt, Isaac Jacob (1836). Über das Mahâjâna und Pradschnâ-Pâramita der Bauddhen. Mémoires de l'Académie impériale des sciences de St. Pétersbourg, VI, 4, 1836. s. 145-149.
- Schopen, Gregory (1989). «The Manuscript of the Vajracchedikā Found at Gilgit». I Gomez, L.O.; Silk, J.A. Studies in the Literature of the Great Vehicle, Three Mahāyāna Buddhist Texts. Ann Arbor, University of Michigan, 1989. s. 89-141.
- The Schøyen Collection (2024). MS 2385 BHAISAJYAGUR AND VAJRACCHEDIKA SUTRA. The Schøyen Collection, 2024.
- Tucci, Giuseppe; Chakravarti, N. P. (1956). Asaṅgas commentary on the Vajracchedikā edited and translated - Analysis of the commentary on it by Vasubandhu - Mahāyāna-viṃśikā of Nāgārjuna - Navaślokī of Kambalapāda - Catuḥstavasamāsārtha of Amṛtākara - Hetutattvopadeśa of Jitāri - Tarkasopāna by Vidyākaraśānti - With an appendix containing the Gilgit text of the Vajracchedikā, edited by N. P. Chakravarti. Ist. ital. per il Medio ed Estremo Oriente, Roma, 1956. OCLC 245707156.
- Tsultrim, Gelong Thubten (2002). The Exalted Mahayana Sutra on the Wisdom Gone Beyond Called the Vajra Cutter (based on the Tibetan Lhasa Zhol printing), (PDF). FPMT Educational Department, Taos, New Mexico, 2002.
- Vaidya, P.L. (1961). Mahayana Sutra Samgraha Part-I. The Mithila Institute of Post-Graduate Studies and Research in Sanskrit Learning, Darbhanga, 22. september 1961.
- Wikisource (2020). Vajracchedikā Prajñāpāramitā Sūtra, Taishō Tripiṭaka volume 8, number 235, translated by Trepiṭaka Kumārajīva in 401 CE. Wikisource, 2020.
- Wittern, Christian (2002). T05N0220 [9] 九會第九會能斷金剛分序 jiu3 hui4 di4 jiu3 hui4 neng2 duan4 jin1 gang1 fen1 xu4. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T08N235 金剛般若波羅蜜經 jin1 gang1 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 jing1 こんごうはんにゃはらみつきょう. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T08N236 金剛般若波羅蜜經 jin1 gang1 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 jing1 こんごうはんにゃはらみつきょう. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T08N237 金剛般若波羅蜜經 jin1 gang1 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 jing1 こんごうはんにゃはらみつきょう. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T08N0238 金剛能斷般若波羅蜜經 jin1 gang1 neng2 duan4 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 jing1 こんごうのうだんはんにゃはらみつきょう. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T08N0239 佛説金剛能斷般若波羅蜜多經 fo2 shuo1 jin1 gang1 neng2 duan4 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 duo1 jing1 ぶっせつこんごうのうだんはんにゃはらみたきょう. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T25N1510 金剛般若論 jin1 gang1 ban1 ruo4 lun4 こんごうはんにゃろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T25N1511 金剛般若波羅蜜經論 jin1 gang1 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 jing1 lun4 こんごうはんにゃはらみつきようろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T25N1512 金剛仙論 jin1 gang1 xian1 lun4 こんごうせんろん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T25N1513 能斷金剛般若波羅蜜多經論釋 neng2 duan4 jin1 gang1 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 duo1 jing1 lun4 shi4 のうだんこんごうはんにゃはらみたきょうろんしゃく. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T25N1514 能斷金剛般若波羅蜜多經論頌 neng2 duan4 jin1 gang1 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 duo1 jing1 lun4 song4 のうだんこんごうはんにゃはらみたきょうろんじゅ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T25N1515 能斷金剛般若波羅蜜多經論頌 neng2 duan4 jin1 gang1 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 duo1 jing1 lun4 song4 のうだんこんごうはんにゃはらみたきょうろんじゅ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T33N1698 金剛般若經疏 jin1 gang1 ban1 ruo4 jing1 shu4 こんごうはんにゃきょうしょ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T33N1699 金剛般若疏 jin1 gang1 ban1 ruo4 shu4 こんごうはんにゃしょ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T33N1700 金剛般若經贊述 jin1 gang1 ban1 ruo4 jing1 zan4 shu4 こんごうはんにゃきょうさんじゅつ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T33N1701 金剛般若經疏論纂要 jin1 gang1 ban1 ruo4 jing1 shu4 lun4 zuan3 yao4 こんごうはんにゃきょうしょろんさんよう. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T33N1702 金剛經纂要刊定記 jin1 gang1 jing1 zuan3 yao4 kan1 ding4 ji4 こんごうきょうさんようかんじょうき. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T33N1703 金剛般若波羅蜜經註解 jin1 gang1 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 jing1 zhu4 jie3 こんごうはんにゃはらみつきょうちゅうげ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T33N1704 佛説金剛般若波羅蜜經略疏 fo2 shuo1 jin1 gang1 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 jing1 lüe4 shu4 ぶっせつこんごうはんにゃはらみつきょうりゃくしょ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T40N1816 金剛般若論會釋 jin1 gang1 ban1 ruo4 lun4 hui4 shi4 こんごうはんにやろんえしゃく. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T40N1817 略明般若末後一頌讃述 lüe4 ming2 ban1 ruo4 mo4 hou4 yi1 song4 zan4 shu4 りゃくみょうはんにゃまつごいちじゅさんじゅつ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T57N2201 金剛般若波羅蜜經解題 jin1 gang1 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 jing1 jie3 ti2 こんごうはんにゃはらみつきょうかいだい. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.