Devimahatmya

Devimahatmya (sanskrit: देवीमाहात्म्यम् devīmāhātmyam) «Hyllest til Gudinnen (Devi)» er en hinduistisk religiøs tekst som skildrer gudinnen Durgas seier over demonen Mahishasura. Durga er en aktiv, stridende gudinne, og en av de mange manifestasjonene av Devi.

Dette er det eldste kjente manuskriptet av Devimahatmya; et palmeblad fra 1000-tallet.

Devimahatmya er også kjent under navnene Durgā Saptashatī (ढुर्गासप्तशती) eller bare Saptashatī, Caṇḍī (चण्डी) eller Caṇḍī Pāṭha (चण्डीपाठः).

Diktet er en del av Markandeya-Purana, og ble skrevet på sanskrit ca år 600. Forfatterskapet tilskrives guruen Markandeya, og teksten er en av Puranaene, de hinduistiske gude- og heltesagnene. Hele teksten omfatter 700 vers, fordelt på 13 kapitler.

Diktet er den sentrale teksten innen shaktismen, den hinduistiske retningen som vektleggende tilbedelsen av Shakti eller Devi, den store Modergudinnen.

Devimahatmya blir av religionshistorikerne vanligvis oppfattet som et forsøk på å forene den vediske mannsdominerte gudeverdenen med en enda eldre, eksisterende modergudinne-kult, som kan ha vært så gammel som 9 000 f.Kr. I dette forsøket på å fremstille guds vesen som et feminint aspekt, har Devimahatmya blitt utformet som en syntese av en rekke eldre myter, av både arisk og ikke-arisk opprinnelse.

Et av flere elementer i teksten er skildringen av hvordan Gudinnen overvinner demoner som truer verdensordenen. Dette kan for det første sees i lys av hinduismens klassiske tema: konflikten mellom det rette, dharma, og det urette, adharma, det gode mot det onde. Dernest er det også med på å understreke at Gudinnens makt er stor nok til å hjelpe menneskene, og at hun derfor er verdt å tilbe.

På norsk

Et lite utdrag er oversatt og publisert på norsk i Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter i serien Verdens Hellige Skrifter; nr 3. Bokklubben, 2001.