Deutschnationale Volkspartei
Deutschnationale Volkspartei (det tysknasjonale folkepartiet, DNVP) var et tysk konservativt politisk parti på ytre høyre fløy, som eksisterte fra 1918 til 1933. Partiet målbar i utgangspunktet drømmen om gjeninnføring av monarkiet, men tilpasset seg etterhvert Weimarrepublikkens system. DNVP ved sin leder Alfred Hugenberg, gjorde det i 1933 mulig for Adolf Hitler å bli valgt til kansler, men partiet ble etter Hitlers maktovertakelse raskt tvunget til oppløsning.
Deutschnationale Volkspartei | |||
|---|---|---|---|
.svg){kind=logo} | |||
| Land | Det tyske riket | ||
| Leder(e) | Alfred Hugenberg (1928–1933), Oskar Hergt (1918–1924), Johann Friedrich Winckler (1924–1926), Kuno von Westarp (1926–1928) | ||
| Grunnlagt | 24. november 1918 | ||
| Nedlagt | 27. juni 1933 | ||
| Forgjenger | Deutschkonservative Partei, Freikonservative Partei, Deutsche Vaterlandspartei, Christlich-Sozialen Partei | ||
| Etterfølger | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Hovedkvarter | Berlin | ||
| Ungdomsorg. | Bismarckjugend | ||
| Ideologi | Nasjonalkonservatisme høyrepopulisme monarkisme tysk nasjonalisme antikommunisme antisemittisme | ||
| Politisk posisjon | Høyresiden, ytre høyre | ||
| Flagg | |||
.svg) | |||
Historie rediger
Partiet ble grunnlagt 28. november 1918 som etterfølger til Deutschkonservative Partei, Freikonservative Partei og en rekke mindre partier.[1] Også høyrefløyen i Nationalliberale Partei sluttet seg til DNVP.
I 1922 brøt en rekke medlemmer som så seg som en del av den tysknasjonale bevegelsen ut av partiet, og dannet Deutschvölkische Freiheitspartei.
DNVP var preget av nasjonalisme, keiserlig konservatisme og høyreliberalisme. Partiet var en del av den «nasjonale opposisjonen» mot Weimarrepublikken. Det representerte velgergrupper som drømte om gjeninnføring av monarkiet.[1]
Partiet hadde en større sosial basis enn de konservative i keisertiden. Det hadde beholdt som sine kjerneområder landbruksdistriktene øst for Elben, men fikk også velgere i middel- og arbeiderklassen i byene. Mens partiet i begynnelsen aktivt bekjempet Weimarrepublikken, ble det senere mer moderat og deltok i regjeringer på riksnivå.
Partiet innordnet seg etterhvert Weimarrepublikkens politiske system. DNVPs leder Alfred Hugenberg medvirket til at Adolf Hitler ble utnevnt som kansler.[1] Partiet DNVP ble imidlertid oppløst kort tid etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933.
Parlamentsmedlemmet Heinrich Fassbender, som tidligere hadde vært medlem av DNVP og Deutsche Volkspartei, og etter krigen hadde sluttet seg til det liberale partiet FDP, forsøkte sammen med andre høyrekonservative å starte opp DNVP igjen i 1962. Partiet gikk senere inn i NPD.
Valgresultater rediger
| Riksdagsvalg og forfatningsgivende nasjonalforsamling (1919) | ||
|---|---|---|
| Valgene til den tyske nasjonalforsamling i 1919 | 10,3 % | 44 seter |
| Riksdagsvalget i 1920 | 15,1 % | 71 seter |
| Riksdagsvalget i mai 1924 | 19,5 % | 95 seter |
| Riksdagsvalget i desember 1924 | 20,5 % | 103 seter |
| Riksdagsvalget i 1928 | 14,3 % | 73 seter |
| Riksdagsvalget i 1930 | 7,0 % | 41 seter |
| Riksvalgvalget i juli 1932 | 5,9 % | 37 seter |
| Riksdagsvalget i november 1932 | 8,7 % | 52 seter |
| Riksdagsvalget i 1933 | 8,0 % | 52 seter |
Ledere rediger
| Navn | Fra | Til |
|---|---|---|
| Oskar Hergt (1869–1967) | 19. desember 1918 | 23. oktober 1924 |
| Johann Friedrich Winckler (1856–1943) | 3. februar 1925 | 24. mars 1926 |
| Kuno Graf von Westarp (1864–1945) | 24. mars 1926 | 20. oktober 1928 |
| Alfred Hugenberg (1865–1951) | 20. oktober 1928 | 27. juni 1933 |
Referanser rediger
- ^ a b c Burkhard Asmuss (2011). «Die Deutschnationale Volkspartei (DNVP)». Deutsches Historisches Museum, Berlin.