Deutscher Juristinnenbund
Deutscher Juristinnenbund e. V. (Tyske kvinnelige juristers forbund; djb) er en forening for kvinnelige jurister i Tyskland og Europas største feministiske rettspolitiske organisasjon. Den ble grunnlagt i 1948 som etterfølger etter Deutscher Juristinnen-Verein, som eksisterte fra 1914 til 1933. Foreningen hadde rundt 5 400 kvinnelige jurister som medlemmer i 2024. Grunnleggerne var Luise Purps, Ruth Rogalski-Rohwedder, Anna Schlieper, Alma Schmidt-Perchner, Annette Schücking, Elisabeth Späth-Uden og Hildegard Gethmann. Den ble medlem av det internasjonale forbundet for kvinnelige jurister, FIDA, i 1950.[6] Deutscher Juristinnenbund er den tyske søsterorganisasjonen av Norske Kvinnelige Juristers Forening, en organisasjon som tradisjonelt stod Norsk Kvinnesaksforening nær.
| Deutscher Juristinnenbund | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Eingetragener Verein | ||
| Stiftet | 1948 | ||
| Land | Tyskland | ||
| Hovedkontor | Berlin (Tyskland) | ||
| Medlemskap | |||
| Antall ansatte | 4[3] (2019) | ||
| Medlemmer | 2 800 (2019)[4] | ||
| Omsetning | 469 376 euro (2018)[5] | ||
| Nettsted | www.djb.de | ||
 Deutscher Juristinnenbund 52°32′07″N 13°23′57″Ø | |||
Deutscher Juristinnenbund er ikke en fagforening, men en forening for kvinnelige jurister med interesse for rettspolitikk, særlig innen temaer som angår kvinner og likestilling. Foreningen ønsker å fremme «utviklingen av retten på alle områder», går inn for like rettigheter og likestilling av kvinner på alle områder av samfunnet og for kvinners rettslige interesser. Foreningen er bl.a. tilsluttet nasjonalkomiteen for UN Women i Tyskland og Netzwerk Europäische Bewegung, det vil si Europabevegelsen i Tyskland. Forbundet står bak podcasten Justitias Töchter om feministisk rettspolitikk. I 2024 markerte forbundet sitt 75-årsjubileum med et arrangement om feministisk utenrikspolitikk, der utenriksminister Annalena Baerbock innledet.[7]
Deutscher Juristinnenbund støttet lov om endring av juridisk kjønn i Tyskland, men kritiserte enkelte sider av loven for å fortsatt grunnløst stigmatisere transkvinner i et klima av økende vold og diskriminering av transpersoner internasjonalt. Forbundet publiserte en omfattende høringsuttalelse etter en grundig diskusjon i foreningen, der forbundet redegjorde for det rettslige grunnlaget for sin støtte til loven og uttalte at selvbestemmelse av juridisk kjønn ikke er i konflikt med kvinners likestilling. Forbundet tok avstand fra det forbundet beskrev som en «diskursforskyvning», det vil si diskurser som grunnløst fremstiller «transkvinner som potensielle farer og inntrengere i kvinnerom», en «generalisering som det ikke finnes noen empiriske holdepunkter for».[8]
Deutscher Juristinnenbund er initiativtager og koordinator for Bündnis gegen ein Sexkaufverbot, en allianse av organisasjoner som er mot kriminalisering av sexkjøp og som mener kriminalisering «ikke beskytter mot tvang, men fører til større helserisiko, vold og prekære leveforhold». Blant de øvrige medlemmene er Deutscher Frauenrat (Det tyske kvinnerådet – Tysklands kvinnelobby), paraplyorganisasjonen for den tyske kvinnebevegelsen.[9]
Presidenter rediger
Tittelen ble endret fra leder (Vorsitzende) til president (Präsidentin) i 2000.
- 1949–1958: Hildegard Gethmann
- 1958–1960: Agnes Nath-Schreiber
- 1960–1963: Renate Lenz-Fuchs
- 1963–1965: Charlotte Graf
- 1965–1967: Hertha Engelbrecht
- 1967–1969: Renate Lenz-Fuchs
- 1969–1975: Helga-Christa Partikel
- 1975–1977: Renate Lenz-Fuchs
- 1977–1981: Lore Maria Peschel-Gutzeit
- 1981–1983: Anneliese Kohleiss
- 1983–1989: Renate Damm
- 1989–1993: Antje Sedemund-Treiber
- 1993–1997: Ursula Raue
- 1997–2001: Ursula Nelles
- 2001–2005: Margret Diwell
- 2005–2011: Jutta Wagner
- 2011–2017: Ramona Pisal
- 2017–2023: Maria Wersig
- fra 2023: Ursula Matthiessen-Kreuder
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h Bundestag Lobbyregister[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.transparente-zivilgesellschaft.de, besøkt 31. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.djb.de/extras/Transparenz/; besøksdato: 27. oktober 2019.
- ^ https://www.djb.de/verein/Organisation/geschichte/; besøksdato: 27. oktober 2019.
- ^ https://www.djb.de/verein/Organisation/Mittelherkunft%20und%20-verwendung/; besøksdato: 27. oktober 2019.
- ^ Dorotea Lieber (2003). Juristinnen in Deutschland. Baden-Baden: Nomos. ISBN 3-8329-0359-3.
- ^ «75 Jahre djb: Feministische Außenpolitik in Zeiten von Krisen und Konflikten». Deutscher Juristinnenbund. Besøkt 6. mars 2024.
- ^ «Stellungnahme: 23-16: zum Referentenentwurf „Selbstbestimmungsgesetz“ vom 09.05.2023». Deutscher Juristinnenbund. Besøkt 6. mars 2024.
- ^ «„Eine Kriminalisierung von Sexarbeit schützt nicht vor Zwang, sondern führt zu mehr Gesundheitsrisiken, Gewalt und prekären Lebensverhältnissen.“». Besøkt 6. mars 2024.