Det rene land (sanskrit: बुद्धक्षेत्र, buddhakṣetra; tibetansk: སངས་རྒྱས་ཀྱི་ཞིང་, sang-gyä kyi-zhing; tradisjonell kinesisk: 淨土; forenklet kinesisk: 净土, jìngtǔ; koreansk: 정토, jeongto; japansk: 浄土, jōdo; vietnamesisk: Tịnh Độ) er ifølge den buddhistiske retningen mahāyāna navnet på et himmelsk eksistensplan eller det rene bosted til en buddha eller bodhisattva. Begrepet er sentralt innenfor østasiatisk buddhisme. I «de tre rene lands sūtraer» og i det rene lands buddhisme i Kina, Korea, Japan og Vietnam er det rene land knyttet til Amitābha eller «det grenseløse lysets buddha». Andre mahāyānasūtraer omtaler rene land forbundet med blant annet bodhisattvaene Avalokiteśvara og Mañjuśrī.[1][2] I Lotussūtraen omtales de rene land til flere av Buddhas disipler, deriblant Śāriputra og Subhūti. Rene land er også til stede i taoismen, innenfor læresystemet dzogchen (atiyoga) i tibetansk buddhisme og i den tibetanske sjamanistiske retningen bøn.

Referanser rediger

  1. ^ «大寶積經». Cbeta.org. Arkivert fra originalen 2. januar 2012. Besøkt 31. desember 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. januar 2012. Besøkt 26. juni 2017. 
  2. ^ 菩薩的淨土. Google Books. Besøkt 31. desember 2011. 

Eksterne lenker rediger