Det osmanske interregnum

Det osmanske interregnum (også kjent som Det osmanske triumviratet, tyrkisk: Fetret Devri) var en periode på begynnelsen av 1400-tallet da kaos var rådende i Det osmanske riket etter Sultan Bayezid I tapte til den mongolske krigsherreen Timur Lenk. Suleyman Çelebi hersket over det nordlige Hellas, Bulgaria og Trakia. Hans bror İsa Çelebi hersket over Hellas og mesteparten av Anatolia, men ble senere avsatt av sin yngre halvbror Mehmed I. Suleyman overtok da hele Hellas og deler av Anatolia. Mehmed sendte sin yngre bror Mûsa over Svartehavet med en stor hær for å vinne over Suleyman. Mûsa erobret Bulgaria i 1410 og Suleyman måtte trekke seg tilbake til Hellas. Etter dette erklærte Mûsa seg selv til Sultan av Det osmanske riket. Mustafa var ikke fornøyd med det og sendte en liten hær til Gallipoli hvor de ble slått. Han inngikk så en avtalen med Østromerriket og sendte på ny en hær som erobret Mûsas områder. Hans siste slag var i Kamerlu, Serbia. Det var så en enkel sak for Mehmed å erobre Hellas og erklære seg for Sultan av Det osmanske riket.

Mehmed I stod igjen som seierherre etter det osmanske interregnum.