Det hermetiske broderskap av Luxor
Det hermetiske broderskap av Luxor var en initiatorisk, okkult orden, som ble grunnlagt i London i 1884 av Max Theon. Ordenen gjorde seg til kjenne i juli 1884 i den månedlige utgivelsen «The Seer and Celestial Reformer», og senere i The Theosophist gjennom en annonse med tittelen «Til den det måtte angå».[1] Annonsen henvender seg til søkende som føler seg «skuffet i deres forventninger om sublim visdom [i det] som blir utdelt av de hinduistiske mahatmaer [dvs. Teosofisk Samfunn]», og ber søkende kontakte henholdsvis Theosi og Theon.
Ordenen entret arenaen som en erklært motstander av Teosofisk Samfunns orientalske «filosofi», og definerte seg selv som den vestlige «praktiske» motpart.
Ordenen hevdet å ha blitt grunnlagt i Luxor i Egypt 4,320 år før året 1881. Dette tallet kan tolkes bokstavelig – men også symbolsk, ettersom det inngikk i en lære om tids-sykluser. I årene 1884–1886 ble den ledet av Peter Davidson som «provinsiell stormester i nord», William Alexander Ayton som vikarierende «provinsiell stormester i sør», med Thomas Henry Burgoyne som sekretær, og Max Theon som «stormester av den ytre sirkel».
Andre kjente personer var Pascal Beverly Randolph og Emma Hardinge Britten.
Ordenens lære rediger
Mediumisme rediger
De innviede i ordenens innerste krets manglet klarsynte evner. I stedet benyttet de seg av mediumisme og medier utenfor dens indre sirkel. Dette gjaldt ikke minst Max Theon selv, som i 1885 giftet seg med Miriam Lin Woodroff, femme de Max Théon, og benyttet henne som et medium.
Benektelse av reinkarnasjon rediger
Ordenen benektet reinkarnasjons-læren. Den hevdet at mennesker etter døden stod overfor kun to valg: Enten kunne de forenes med sin sjel og oppnå udødelighet i den åndelige verden. Alternativet var sjelens oppløsning og død, dersom man under sitt jordiske liv ikke hadde lyktes i å forene seg med sin egen sjel gjennom innvielse.
Tre unntak fra denne «regelen» var dødfødte barn eller barn som døde tidlig, såkalte «idioter» og «Messias-inkarnasjoner».[2]
Théon hevdet at det var umulig å reinkarnere uten å bli enten mentalt tilbakestående eller et geni,[3] men nevner også et fjerde unntak hvor foreldrenes sjel delvis inkarnerer i legemene til sine barn, og overtar barnets legeme ved sin egen bortgang. Slike forestillinger ligger til grunn for shamanistisk forfedredyrkelse.
Ordenen benektet kategorisk at sjelen utviklet seg gjennom en serie reinkarnasjoner.
Politiske ambisjoner i USA rediger
Inspirert av Platons antologi «Staten», ønsket ordenen å erstatte det parlamentariske demokrati og folkevalgte statsledere med åndelig opplyste statsledere som var håndplukket fra hemmelige selskaper.
Denne målsetningen kom til uttrykk i 1885 i en flersiders pamflett i The Occult Magazine, som i februar samme år var blitt det nye navnet på «The Seer and Celestial Reformer».[4] Pamfletten gjengir et brev fra Thomas Henry Burgoyne til bladets redaktør (Peter Davidson).
Forholdet til Teosofisk samfunn rediger
Konspirasjonsteorier (Rudolf Steiner) rediger
Det har blitt spekulert i om Teosofisk Samfunn ble utsatt for en konspirasjon. I 1915 holdt Rudolf Steiner 10 foredrag i Dornach, Sveits, der han omtalte denne ordenen uten å navngi den. Foredragene ble oversatt til norsk i 1995 under tittelen Kampen om mennesket. Åndelige makter og deres skjulte motiver. Samme år offentliggjorde Jocelyn Godwin et. al hittil hemmeligholdte dokumenter og brev om ordenen, som både bekrefter, men også delvis avkrefter Rudolf Steiners påstander.
Blavatskys advarsel (1886) rediger
I et brev til J. D. Buck i USA, sent fra Würzburg, skrev Helena Petrovna Blavatsky den 16. april 1886: [5]
«To ord i all hast. Du har uten tvil hørt om det spekulative foretagende til H. B. av L. – oppkjøpet av en del land i Amerika, til en sum av £ 20,000. Dersom du eller noen av våre teosofer får det i hende, vennligst merk deg at blant navnene i ledelsen finnes presten A. L. Ayton. Han er teosof, eller var, ettersom han brøt med London-losjen, men ikke med oss, og er svært vennlig overfor meg. Svært overrasket over å se hans navn der, skrev grevinne Wachtmeister, som har oppholdt seg hos meg denne vinteren, til ham og spurte om hva som var meningen bak dette. Jeg legger ved svaret som ble kopiert av grevinnen. Vennligst hold dette hemmelig, men informer alle teosofer og advar dem, uten å fortelle at du fikk informasjonen fra meg... Jeg håper at dette «H. B. av L.» ikke blir identifisert med vår bevegelse, for det vil være dens [Teosofisk Selskaps] endelige ødeleggelse. Ettersom dets «primus motor» likevel «bare er» en straffedømt morder, og en engelskmann, vil han uten tvil aldri bli avslørt. Det er bare jeg, en russer, som kommer til å bli gjort til et offer i England. Gjør hva du kan, min kjære broder, for å berge våre teosofer fra en slik allianse. ... Han finner ikke noe annet i Kabbalaen hinsides measure and inch. Merkelig oppdagelse. Og han opphøyer frimureriet gjennom dette. Hans figurer, eller de fleste av dem, er korrekte; men hans feiltagelser er store hva angår andre ting. Alex Aytons adresse er [...]. Han vil aldri tilgi meg hvis han visste at jeg ga deg hans navn eller fortalte deg at han var okkultist. Vennligst hold dette hemmelig.»
Oberst Olcott reagerer (1892) rediger
I et sirkulære som skulle informere almenheten om dannelsen av Teosofisk Samfunn i 1875, forklarte Oberst Henry Steel Olcott at bevegelsens navn var «Broderskapet av Luxor». I 1895 skrev Olcott om dette sirkulære: «Jeg skrev selv hvert eneste ord i dette sirkulære, som bare ble korrekturlest av trykkeriet, og jeg betalte for trykkingen. Nærmere bestemt, ingen verken dikterte et ord av hva jeg hadde å si, interpolerte noen ord eller setninger, eller kontrollerte mine handlinger på noen måte... Da sirkulæret var i trykken, og jeg hadde korrekturlest det og forandret emnenes rekkefølge frem til dets avsluttende paragrafer, spurte jeg H.P.B. (gjennom brev) om hun mente at jeg gjorde best i å publisere det anonymt, eller tilføye mitt navn. Hun svarte at det var mestrenes ønske at det skulle signeres slik: «For komitéen av de Syv, Broderskapet av Luxor». Og slik ble det signert og publisert. Hun forklarte deretter at vårt arbeid, og mye mer av samme art, ble veiledet av en komité av syv adepter som tilhørte den Egyptiske gruppe av det universelle, mystiske broderskap. ... Denne tittelen, «broderskapet av Luxor», ble stjålet av de intrigemakerne som, flere år senere, startet den grundling-fellen som er kalt "Det H. B. av L." ....»[6]
Referanser rediger
- ^ The Theosophist, November 1884, s. 46-47.
Annonsen ble også gjengitt på fransk i La Lumière, den 28. februar 1886, s. 281-282 - ^ Light of Egypt, I, s. 48-53
- ^ La Tradition Cosmique, V. 40-42
- ^ The Occult Magazine, oktober 1885, s. 70-71
- ^ The Hermetic Brotherhood of Luxor, s. 343-344
- ^ The Theosophist, XIII, August 1892, s. 651-652
Litteratur rediger
- Thomas Henry Burgoyne: Light of Egypt, or, The Science of the Soul and the Stars, 2 bind, 1899, 2. utgave 1900; Portland, 1969
- Jocelyn Godwin, Christian Chanel, John Patrick Deveney: The Hermetic Brotherhood of Luxor: Initiatic and Historical Documents of an Order of Practical Occultism, Weiser Books, York Beach, Maine, USA, mai 1995, ISBN 0877288259
- Rudolf Steiner: Die okkulte Bewegung im neunzehnten Jahrhundert und ihre Beziehung zur Weltkultur, 1939; Norsk oversettelse: Kampen om mennesket. Åndelige makter og deres skjulte motiver, 10. foredrag holdt i Dornach, Sveits, 1915, Vidarforlaget A/S, Oslo, 1995, ISBN 8290016484