Det engelske frihetsbrev av 1100

Den engelske frihetsbrev av 1100, «Charter of Liberties», også kalt for kroningscharteret, var et skrevet charter eller kunngjøring av Henrik I av England som ble utstedt ved hans kroning som engelsk konge i 1100. Det knyttet kongen til bestemte lover i henhold til behandlingen av geistlige og adelen. Frihetsbrevet er betraktet som en milepæl i engelsk historie og en forløper til Magna Carta.

Dokumentet adresserte visse overtredelser og maktmisbruk som hans forgjenger, broren Vilhelm Rufus, hadde gjort seg skyldig i, som overbeskatning av baronene, misbruk i utnevnelsen av biskoper i kirken, og praktisering av simoni (kjøpe seg posisjoner i kirken) og pluralisme.

Hvorfor Henrik I av ville inngå en avtale som minsket monarkiets makt må ses i lys av broren Vilhelm Rufus' mystiske død. Henrik hadde behov for hurtig å sikre seg kirken og adelens støtte til å bli kronet som Englands konge da hans eldre bror Robert Curthose, hertug av Normandie, hadde førsterett til tronen, men broren var i øyeblikket på korstog.

Samtidig hadde Henrik åpenbart ingen interesse i å håndheve avtalen. Straks makten var sikret innenlands gikk han i konflikt med erkebiskop Anselm av Canterbury på nettopp retten til å utnevne geistlige, kirken eller kongen. Saken ble først løst da paven lyste Henrik i bann og et kompromiss ble inngått. Generelt ignorerte de engelske monarkene frihetsbrevet helt fra til 1213 da erkebiskop Stephen Langton minnet adelen på om at deres rettigheter hadde blitt garantert et århundre tidligere i Henriks frihetsbrev.

Eksterne lenker

• Teksten til frihetsbrevet (engelsk)
• Kommentert tekst (engelsk)