Det Kongelige Vajsenhus
Det Kongelige Vajsenhus, beliggende på Nørre Farimagsgade i København, er en privat grunnskole med særlige opptaksvilkår. Det Kongelige Vajsenhus ble opprinnelig grunnlagt som en stiftelse som fungerte som barnehjem for foreldreløse barn, et såkalt waisenhus.
| Det Kongelige Vajsenhus | |||
|---|---|---|---|
 Waisenhuset slik det så ut fra ombyggingen i 1765 til brannen i 1795. | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Danmark | ||
| Sted | Københavns kommune | ||
| Kart | |||
 Det Kongelige Vajsenhus 55°41′02″N 12°34′00″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Historie rediger
I 1727 beordret Frederik IV ved reskript av 21. juli og 29. september, og forordning av 21. juli samme år, at Missionskollegiet skulle bidra med midler til opprettelsen av et waisenhus i København. Han skjenket det tidligere ridderlige akademis bygninger på Nytorv til formålet, hvor Domhuset står nå.
Den 11. oktober 1727 åpnet Vajsenhuset. Kongen hadde også gitt det en hel rekke privilegier, blant annet anlegg av fabrikkdrift, apotek, boktrykkeri, bokhandel m.m.
Hundre barn skulle oppdras til krstne samfunnsnyttige mennesker. Alle fikk lære å lese, skrive og regne, jentene ble dessuten opplært i husarbeid, og guttene i historie, geografi, «mekanikk» og lignende. Snart ble Vajsenhuset sentrum for en pietistisk vekkelse, som en stund beveget seg bort fra statskirken. Vajsenhuset fikk i 1728 også i oppgave å omvende Københavns jøder til kristendommen, basert på Philipp Jacob Speners tanke om at Kristi gjenkomst ville inntreffe straks hedninger og jøder ble kristne. Tidsånden talte imot bruk av tvang, så kong Frederik beordret derfor at «aleneste af kristelig omsorg» skulle byens jøder stille til gudstjeneste i Vajsenhusets kirke hver søndag. Etterpå fikk de diskutere kristendommen med presten. Dette håpet kong Frederik ville overbevise jødene om deres «villfarelse»; men i stedet brant bygningen ned samme året, i Københavns brann i 1728.[1] En ny bygning ble oppført, og denne ble igjen bygget om i 1765.
På slutten av 1720- og starten av 1730-årene var Enevold Ewald, dikteren Johannes Ewalds far, ansatt som prest ved Vajsenhuset. Han var grepet av pietismen, særlig som den ble utformet av den herrnhutiske grenen, og Vajsenhuset ble rammen rundt mange bønnemøter.[2]
I 1795 brant Vajsenhuset igjen da det ble offer for Københavns brann i 1795. Vajsenhusets aktiviteter ble deretter spredd til flere forskjellige steder, hvor det ble drevet skole og boktrykkeri etc. Skolen flyttet i 1875 til sin nåværende beliggenhet i Nørre Farimagsgade i en bygning oppført 1874–75 av Carl Ferdinand Rasmussen, som vant 1. premie i en konkurranse. Bygningen imiterer florentisk renessanse.
Et av privilegiene for stiftelsen var trykkingen av bibler og salmebøker, og fra 1740 fikk den enerett på trykking av disse.[3] Det er fremdeles samme stiftelse som står for trykkingen av dem.
Forhenværende statsminister Anker Jørgensen (1922-2016) ble som foreldreløs gutt fra Christianshavn elev ved Vajsenhuset.[4]
Noter rediger
- ^ Martin Schwarz Lausten: Danmarks kirkehistorie (s. 179), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7
- ^ Thomas Bredsdorff: Den brogede oplysning (s. 37-40), Gyldendal, 2003
- ^ En Kjøbenhavnsk embedsmand. Jacob Gudes optegnelser 1754-1810, i:Memoirer og Breve, bind XXVII, Gyldendal, 1918, s. 86-87
- ^ Louis Bülow: «Fra vejsenhusbarn til statsminister», 13. juli 2013
Kilder rediger
- Chr. Ottesen, Det kgl. Vajsenhus gennem 200 Aar, P Haase og søns forlag, 1927.
- http://www.vajsenhuset.dk/